Økonomisk fremgang etter 8 år med rødgrønt styre. Oslo opplevde en betydelig økonomisk  forbedring etter åtte år med rødgrønt styre. Vi stanset de årlige store kuttene i bydelsøkonomien.  

Gjeldsgraden ble redusert, kommunen beholdt topp kredittvurderinger, alle regnskapene gikk i pluss,  vi betalte ned gjeld ved hver anledning og Oslo ble kåret til Norges mest næringsvennlige kommune av NHO.

Store rødgrønne velferdsløft. Dette skjedde samtidig som man innførte store velferdsløft og gjennomførte en radikal og offensiv klimapolitikk. Vi rullet ut gratis aktivitetsskole, skolebudsjettene nådde historiske høyder, vi skapte 3000 nye barnehageplasser, og antallet lærere i Osloskolen økte betraktelig. Det ble ansatt flere i hjemmetjenestene, og eldre fikk bedre muligheter for deltakelse gjennom  initiativer som rosa busser og aktivitetstid. 

Klimagassutslippene har blitt kuttet med 30 %  siden 2009, og Oslo var i 2021 den eneste storbyen som reduserte sine utslipp. Da vi tok  over i 2015 levde 200.000 innbyggere med helseskadelig luft (rød sone). I dag er det ingen.  Totalt ble det investert om lag 83 milliarder kroner i barnehager, skoler, sykehjem,  idrettsanlegg og sykkelveier i perioden.

Høyre manglet vilje til å løse utfordringene. Det rødgrønne byrådet overtok et Oslo styrt av  Høyre i 18 år, og som hadde liten vilje til å løse utfordringene i byen: Byen hadde landets  lengste barnehagekø, dårligst tilgang til idrettsanlegg, 2500 utdaterte sykehjemsplasser og  stor sosial ulikhet. For dem var det viktigere å skjerme de rikeste i byen fra å betale  eiendomsskatt, som gjorde at de manglet ressurser til å gjøre noe med disse utfordringene.

Høyres hellige valgløfte. Nå har Høyre styrt Oslo i ett år. Deres soleklart viktigste prioritering  til nå har vært å kutte eiendomsskatten for de dyreste boligene. Totalt er inntektene fra eiendomsskatten redusert med 540 millioner. Samtidig kutter de massivt i skolene, sykehjem og bydelene for å finansiere dette. Budsjettet svarer heller ikke ut de store utfordringene i denne byen. For eksempel har de omtrent ikke funnet midler til å bekjempe ungdomskriminaliteten, samtidig som stadig flere kjenner på utrygghet. 

Ansvarsfraskrivelse. Dagens byråd skylder på andre for at de ikke har råd til sine egne  valgløfter. Det er en ansvarsfraskrivelse. Realiteten er at Høyrebyrådet kom til dekket bord, og  kommunen har aldri fått større overføringer fra staten. Likevel går de økonomiske pilene i  byen nå nedover. Den situasjonen har de selv satt seg i. Høyre lovte velgerne at man med  ‘smarte grep’ skulle klare å kutte i byens inntekter uten at det skulle gå utover velferden. Mens de smarte grepene har uteblitt, har byrådet fremholdt kuttene i kommunens inntekter. 

Høyres hovedargumenter og våre svar:  

Nettavisen: «Det rødgrønne byrådet etterlot seg en langsiktig gjeld på 158 milliarder kroner og tømte kassa på vei ut døra.»

Vi tok over etter åtte år med rødgrønt vanstyre:  

Byrådet kom til dekket bord, regnskapet for 2023 gikk med 2 milliarder kroner i overskudd. En løgn blir ikke sannhet bare den gjentas nok – dere må slutte med lettvinte halvsannheter og ta ansvar selv. Vi fikk ned gjeldsgraden til byen, hadde toppscore hos kredittbyråene og etterlot oss en fullere sparegris enn før vi tok over. De rødgrønne leverte regnskap som gikk i pluss alle år, og brukte  overskuddene på ekstraordinær nedbetaling av gjeld og bygge opp fond. Bare det at vi brukte 5,3  milliarder på ekstraordinær gjeldsbetaling, gjør at vi får ca 440 millioner økt handlingsrom hvert år  fremover. Premieavviksfondet ble mer enn 6-doblet i størrelse under de rødgrønne.  

Faktisk.no har avkreftet denne Høyre-myten og KS er helt tydelig på at Oslo har hatt en av de sterkeste  økonomiene i landet mens vi styrte.  

De rødgrønne sløste bort fellesskapets penger på dyre prosjekter med dårlig kostnadsstyring:  Det er feil. Bare i fjor sparte kommunen 700 millioner på at investeringene ble billigere enn  budsjettert, og året før 1 milliard. Vi tok ansvar for byen vår ved å bygge ny vannforsyning,  fornebubanen, sykehjem, barnehager, skolebygg og idrettsanlegg. Det er investeringer som kommer  HELE Oslo til gode i flere tiår fremover. 

Det er dyrt nok å bo i Oslo, vi gjør det billigere ved å fjerne eiendomsskatten på bolig:  Det blir dyrere å bo i Oslo med Høyre. De øker de kommunale avgiftene med mange tusen for alle,  selv om de før valget lovte noe annet, og kutter i eiendomsskatten for noen få. Samtidig kutter de  viktige velferdsgoder som gratis skolemat. De som tjener mest på at Høyre fjerner eiendomsskatten, er de med de dyreste boligene. Med vårt moderate opplegg til eiendomsskatt var det bare 5 bydeler der flertallet av boligene betalte eiendomsskatt. I bydeler som Alna og Grorud var tallet på 16 prosent. 

Oslos økonomi er svært dårlig, og det er helt nødvendig med kutt i årene som kommer. Det er tre  årsaker til dette: Regjeringa raner Oslo for skatteinntekter, alt blir dyrere og det forrige byrådet  hadde mistet kontrollen over økonomien: Dette stemmer ikke, Oslos økonomi er i god stand etter  åtte rødgrønne år. Gjeldsgraden er lavere, inntektene fra staten øker og sparegrisen er fullere.  Grunnen til at Høyrebyrådet nå må kutte i velferden er at de VIL kutte eiendomsskatten for de med de  største boligene. Når de planlegger å kutte inntektene med over en milliard blir det absurd å skylde  på andre for at de velger å kutte i vår felles velferd. 

Det rødgrønne byrådet finansierte driftskostnader med sparepenger og hadde for første gang på  mange tiår et negativt driftsresultat i 2023:

Dette er unyansert. Fondsbruken vår var planlagt og ansvarlig. Oslo fikk et stort overskudd i 2022. En  del av dette overskuddet ble plassert i disposisjonsfondet for å brukes over de neste tre årene. Når  disse midlene ble benyttet i 2023, ble de i regnskapet kun registrert som en utgift, noe som førte til et  negativt driftsresultat. Driftsresultatet, som er differansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter,  brukes nå av det sittende Høyre-byrådet for å hevde at Oslo har blitt dårlig styrt og har dårlig  økonomi. Likevel er dette en direkte konsekvens av at vi har spart mye og brukt midlene for å sikre et  jevnt forbruk over flere år. Dette var altså planlagt og budsjettert med, og driftsresultatet vil igjen bli  positivt i de kommende årene. Høyrebyrådet har videreført bruken av fondet. 

De rødgrønne rydda opp i Oslos økonomi: 

Historisk krafttransaksjon. I 2017 utførte byrådet den største krafttransaksjonen i Norges  historie ved å sikre eierskapet i Hafslund. Dette har gitt Oslo varige milliardinntekter, og i 2024  vil kommunen ta ut et rekordstort utbytte på 2,6 milliarder kroner fra selskapet. Tidligere ville  Høyre selge hele eierskapet i Hafslund for 5,4 milliarder, noe som heldigvis stanset. Det er  fordi Høyre alltid hatt allergi mot offentlig eierskap, selv om det sikrer kommunen betydelig  penger.  

Fallende gjeldsgrad. Gjeldsgraden, som er forholdet mellom gjeld og inntekter, falt under de  åtte årene med rødgrønt styre. I 2023 var gjeldsgraden 55,7%. Denne nedgangen skyldes at  overskuddsinntektene ble brukt til å nedbetale gjeld. Fra vi tok over i 2015 til og med 2021  har byrådet brukt om lag 5,2 mrd. kroner på å nedbetale gjeld utover det som følger av  vanlige avdrag. Dette har gitt ca. 440 millioner i økt handlingsrom årlig i driftsbudsjettet, som  følge av reduserte gjeldskostnader.  

Høyres misvisende fremstilling av gjeld. Høyre prøver nå å framheve at Oslos totale gjeld har økt. Dette er imidlertid misvisende, ettersom det avgjørende er hvordan kommunen klarer å  betjene lånene. Siden kommunen har blitt rikere i samme periode, er det ikke problematisk at gjelden øker, da dette gir større evne til å håndtere den. Det viktigste er at gjeldsgraden, altså  gjeld som en andel av inntektene, har falt under det rødgrønne styret. 

Oslo sin gjeldsgrad lavere enn landsgjennomsnittet. I nesten alle kommuner har den totale  gjeldsbelastningen økt som følge av behov for økte investeringer. I Høyre-styrte Asker var for  eksempel gjeldsgraden 92,6 % ved utgangen av 2023, og i Bærum ligger den an til å bli 79%. Dette er langt høyere enn Oslo sin gjeldsgrad på 55,7%.  

Topp kredittvurderinger. Oslo beholdt gjennom alle de 8 årene med rødgrønt styre de beste kredittvurderingene fra Standard & Poor. Dette har gitt kommunen gode lånebetingelser. I  juni 2024 ble disse utsiktene nedjustert. Her skriver de eksplisitt at det nåværende Høyre byrådets ambisjoner om å fjerne eiendomsskatten, samtidig som de skal fortsette store låneopptak og har svært usikre innsparingstiltak, er en årsak til dette.  

Nødvendige investeringer. De økte låneopptakene har gått til å bygge offentlig infrastruktur  som sykehjem, barnehager, skolebygg og idrettsanlegg. Dette er helt nødvendig i en by med  økende innbyggertall (60.000 flere innbyggere fra 2015-2023), og ble forsømt under det  forrige Høyre-byrådet. Da hadde Oslo landets lengste barnehagekø, den dårligste dekningen  av idrettsanlegg og nedslitte sykehjem. Takket være disse investeringene har det nå blitt  bygget nye idrettsanlegg, bibliotek, sykehjem, Omsorg+-boliger, barnehager og skoler i hele  byen. Totalt er det investert omtrent 83 milliarder kroner. 

Moderate eiendomsskatt under rødgrønt styre: Under det rødgrønne styret ble det innført  en moderat eiendomsskatt som muliggjorde viktige løft i velferdstjenestene for Oslofolk.  Skatten hadde landets høyeste bunnfradrag, noe som innebar at boliger med en verdi under  5,75 millioner kroner ikke betalte eiendomsskatt. Dette betydde at det kun var de dyreste  boligene som bidro til skatten. Innføringen av eiendomsskatten ga kommunen 2 milliarder  kroner i ekstra inntekter, noe som muliggjorde flere betydningsfulle velferdstiltak.

Mest næringsvennlig kommune. Oslo ble kåret til landets mest næringsvennlige kommune av  NHO. Det er første gang Oslo har nådd toppen av kåringen. 

Overskudd alle år. I 2023 hadde bykassen et overskudd på 1,9 milliarder kroner. Legger man til de kommunale foretakene er overskuddet enda større, og slik var det alle årene vi styrte. 

Oppbygging av fond: Disse overskuddene ble brukt til å nedbetale gjeld og bygge opp  fondsreserver. Et eksempel på dette er premieavviksfondet, som siden 2015 har blitt nær  seksdoblet i størrelse. Dette fondet er etablert for å dekke fremtidige pensjonsforpliktelser og  fungerer som en buffer for å håndtere usikre tider. Noe av dette fondet ble brukt etter  korona-pandemien, men som figur 4 viser, har det senere blitt fylt opp igjen. Høyre forsøkte  flere ganger, blant annet i sine alternative budsjetter fra 2018 og 2019, å tappe fondet for  henholdsvis 200 og 250 millioner kroner. Heldigvis fikk de ikke flertall for det, noe som gjorde det mulig å bruke noe under pandemien for å skjerme byens tjenester fra kutt.  

Et annet viktig fond er disposisjonsfondet, som gjør det mulig å fordele ekstraordinære  overskudd fra ett år og bruke det over flere år. For eksempel viser figur 3 at Oslo fikk et stort  overskudd i 2022. En del av dette overskuddet ble plassert i disposisjonsfondet for å brukes  over de neste tre årene. Når disse midlene ble benyttet i 2023, ble de i regnskapet kun  registrert som en utgift, noe som førte til et negativt driftsresultat. Driftsresultatet, som er  differansen mellom årlige driftsinntekter og driftsutgifter, brukes nå av det sittende Høyre-byrådet  for å hevde at Oslo har blitt dårlig styrt og har dårlig økonomi. Likevel er dette en direkte  konsekvens av at vi har spart mye og brukt midlene for å sikre et jevnt forbruk over flere år.  Dette var altså planlagt og budsjettert med, og driftsresultatet vil igjen bli positivt i de  kommende årene. 

Det interessante er at Høyre-byrådet budsjetterer på identisk måte. For eksempel økte de  i den såkalte budsjettjusteringssaken i 2023 aksjeutbytte fra Hafslund med 600 mill. Midlene  ble avsatt til fond, for å finansiere driftsutgifter i årene 2024, 2025 og 2026. Det er denne  måten å budsjettere med som skaper et negativt driftsresultat, fordi man bruker fond til å  finansiere driftsutgifter.