Avtalen er nå vedtatt, og Eirik Mosveen kritiserer MDG for å stemme mot den nye og kontroversielle avtalen. Han argumenterer med at det ikke er så farlig at det brukes og loves milliarder på motorveiprosjekter som man ikke kan garantere om blir noe av eller ei. 

MDG er i politikken for å få til forandring, ikke for å være støttehjul for grå politiske prosjekter. Vi vil ha en ærligere samferdselspolitikk der vi gjør det vi sier og sier det vi gjør. 

Mosveen spekulerer i at flere av prosjektene neppe blir noe av, og mener derfor at vi bør stemme for. Men vi må legge til grunn at bystyret og byrådet faktisk gjennomfører det som vedtas. Noe annet vil være å gå inn for å holde velgerne for narr. Og vi kan ikke støtte milliardsluk til enorme, rådyre og miljøødeleggende motorveiprosjekter. 

Mosveen mener også at alle partier bør støtte avtalen, selv om man ikke har deltatt i forhandlingene, fått påvirke innholdet i den, og er uenig med sentrale deler. Det er et merkelig standpunkt.

Jeg kan berolige Mosveen med at MDG fortsatt er for bompenger, men kun hvis det innrettes og brukes på en måte som faktisk løser miljø- og trafikkproblemene, ikke forsterker og forstørrer dem. Derfor fremmet vi et forslag om at forhandlingene bør gjenopptas for å sikre en reell og mer rettferdig miljøpakke. 

For faktum er at den nye avtalen setter samferdselspolitikken i Oslo mange tiår tilbake. Den er en tapt mulighet både til å nå klima- og miljømål og til å sikre en mer rettferdig fordeling mellom øst og vest. 

I valgkampen lovet de borgerlige en rekke rådyre, kapasitetsøkende veiprosjekter som ville øke biltrafikken, sabotere klimamålene og gi mange titalls milliarder mindre til å bygge ut kollektivtransporten i Oslo og Akershus. 

Det har de i aller høyeste grad levert på. Avtalen forplikter til å bygge Røatunnelen så raskt som mulig, og i tillegg til bompengemilliarder skal det brukes et uvisst milliardbeløp fra kommunekassa for å sikre at veien bygges, som burde vært brukt til velferd. I stedet varsler byrådet kutt i velferden og mulig nedbemming. 

En variant av E6 Oslo Øst-prosjektet skal også bygges, og byrådslederen er svært tydelig på at byrådets mål fortsatt er et stort veiprosjekt. Prislappen på lang tunnel, som byrådet har lovet i sin byrådserklæring, er på godt over 20 milliarder kroner.

Og selv om regjeringa har gjort det eneste fornuftige og lyttet til krystallklare faglige råd om å droppe monsterprosjektet E18 Vestkorridoren i Nasjonal transportplan (etappe 2 og 3), går den nylig reviderte bompenge-avtalen inn for å pumpe liv i dette megaprosjektet, som vil pumpe mer trafikk inn til Oslo og ha en totaltkostnad på over svimlende 75 milliarder kroner.

Fellesnevneren for alle disse veiprosjektene er at de vil binde opp enorme beløp og fylle byen vår med mer biltrafikk som gjør det umulig å nå våre klima- og trafikkreduksjonsmål. Det hjelper ikke å kalle det «miljøtunnel» og påstå at doblet veikapasitet ikke vil føre til økt trafikk og utslipp, når transportforskningen er tydelige på at det blir konsekvensen. Mer vei betyr mer trafikk. Selv Statens Vegvesen peker på at trafikken kun kan holdes nede ved å øke bomtakstene til utenkelige nivåer. 

MDG stemte mot Oslopakke 3 også i 2012 på grunn av store motorveiprosjekter. Etter beinharde forhandlinger lyktes vi å kraftig skalere ned E18 vest i 2016, og sikre en betydelig økning av bompengene for å få ned utslipp og finansiere viktige kollektivprosjekter som nytt signalanlegg og trikkesatsingen. Gjennom knallhardt arbeid i åtte år lyktes vi å stanse motorveimanien i Oslo, med unntak av første etappe på E18 vest som Høyre, Ap og Venstre på stortinget tvang gjennom i direkte strid med Oslopakke 3-avtalen. Med den nye avtalen har de samme partiene på ny blåst liv i E6 Oslo øst, Røatunnelen og videre utbygging av E18.

Og regninga sendes til de som kommer etter oss, ved å ta opp rekordmye gjeld i Oslopakke 3. 

De som er for motorveiene og avtalen, argumenterer med at nesten alle pengene skal brukes til kollektivtransport, sykkel og gange. Men det er svært misvisende bruk av tall. De har nemlig kun regnet inn en bitteliten brøkdel av det motorveiene faktisk vil koste når de skal bygges. Noen hundre millioner til planlegging blir nemlig til mange titalls milliarder i investeringer. Totalkostnaden vil bli mye høyere enn det det skapes et inntrykk av.

Prislappen for det hele kan havne på godt over 100 milliarder bare for motorveiprosjektene. 

For den prisen kunne vi fått på plass nye trikke- og T-banelinjer, kuttet kollektivprisene kraftig, ferdigstilt hele sykkelveinettet og sørget for tryggere skoleveier og flere grønne lunger over hele byen. Men det kan oslofolk dessverre se langt etter med dette byrådet.

Jada, den nye avtalen beholder også flere av prosjektene MDG har kjempet inn, og har også enkelte nye prosjekter som også MDG har jobbet for. Det skulle bare mangle når omlag 100 milliarder skal brukes. Men det hjelper ikke om totaleffekten av endringene er negativ. 

Ifølge en utredning av Norconsult vil trafikken øke med 17 prosent frem mot 2040 dersom det ikke gjennomføres kraftfulle tiltak. Den nye enigheten om endringene i bomringen vil ta dette ned med skarve én prosent, og det er før konsekvensene av motorveiene er regnet inn. 

Når vi i MDG utfordrer miljøbyråd Marit Vea fra Venstre på klimaeffekten av avtalen, klarer hun heller ikke svare på det. Hun klarer heller ikke svare på hvor mye utslipp som vil kuttes av endringene i bomringen. Jeg antar de er redde for svarene. Det ville jeg vært.

Det bør alltid lønne seg å reise miljøvennlig, men med denne avtalen er det dyrere å reise kollektivt enn å kjøre gjennom bomringen, selv med fossilbil. Og dette bare forsterkes av at byrådet halverte Reis-rabatten. Slik blir det mindre attraktivt å veksle mellom kollektiv, sykkel og gange. Det er usosialt når vi vet at de med minst er mest avhengig av disse grønne transportformene, og det fremmer ikke god folkehelse.

Venstre/Høyre-byrådet kan forsøke å sminke grisen så mye de vil, men resultatet blir det samme: Økte klimautslipp, mer biltrafikk og mindre satsing på kollektivtransport, sykkel og gange. Det er tydelig at det har vært et politisk skifte i byen fra grønt til grått.

For første gang på mange år har byrådet lagt frem en avtale de vet ikke ville få bredt politisk flertall. De borgerlige er tilbake til å love alt til alle uten at regnestykket går opp. Til en mer uærlig samferdselspolitikk, slik de har tradisjon for. Det er pussig at Mosveen er opprørt over at MDG ikke bifaller dette. 

MDG stiller gjerne opp i nye forhandlinger, for å sørge for en reell og rettferdig miljøpakke, uten milliarder til motorveier. Slik kunne vi redusert trafikkproblemene i stedet for å øke dem. 

Men MDG kan selvfølgelig ikke stemme for en avtale som både er usosial og saboterer klima- og miljømålene.