– Klosterenga er rett og slett blitt en praktfull park, som blant annet består av en 450 meter lang kunstbekk – og er en stolthet for hele byen, skriver politisk redaktør i Avisa Oslo, Eirik Mosveen, i etterkant av den offisielle åpningen av parken lørdag.

I det strålende sommerværet utforsket han og hundrevis av andre besøkende det nyoppussede området. Og hedersordene lot ikke vente på seg.

– Tør vi spå at den også blir en nasjonal attraksjon, et fett strekpunkt på sjekklisten til folk fra rundt om i landet som kommer hit på «storbyferie» og utenlandske turister? skriver redaktøren.

 

Les mer: Syv byrom som har fått nytt liv med MDG i byråd

 

Historisk kunstsatsing 

Klosterenga park er Oslo kommunes største kunstinvestering siden Vigelandsparken, basert på en idé fra skulptør og billedhogger Bård Breivik. Under den offisielle åpningen strømmer det folk til fra alle kanter. Det er ingen tvil om at dette er en folkefest.

Byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Sirin Stav, er glad for å se så mange oppmøtte.

– Klosterenga er en unik park der kunst, vann og natur møter hverandre. Jeg tror den vil tiltrekke seg mange besøkende, men viktigst av alt er Klosterenga nå en attraktiv møteplass for de som bor i Gamle Oslo og omegn, sier hun.

Hovinbekken, som går gjennom parken i renner, vanntrapper og basseng, var tidligere lagt under bakken i en kulvert. Nå er den igjen blitt parkens hovedmotiv, i idyllisk samspill med de mange skulpturene.

– Bekken spiller en avgjørende rolle. Ikke bare skaper den et deilig bymiljø for folk. Det er også et viktig tiltak som forebygger flom og som gir et rikere dyre- og planteliv, sier Stav.

 

 

100 nye møteplasser innen 2030

Klosterenga utgjør bare begynnelsen, kan byråden fortelle.

– Det vi er her i dag er et kroneksempel på hvordan grønn politikk er bra både for mennesker og miljø. Og det viser hvordan MDGs politikk gjør en enorm forskjell i hverdagen til folk. Det skal vi åpenbart fortsette med, sier Stav.

I Oslo går MDG til valg på intet mindre enn 100 nye grønne og gratis møteplasser over hele byen innen 2030. Slik skal stadig flere kunne ta del i folkefesten, slik naboene i bydel Gamle Oslo gjorde i helgen.

Og i den sammenheng ber byråden om innspill fra oslofolk om hvor de nye møteplassene skal være.

– Det er jo naboene selv om kjenner sitt nabolag best. Det er de som vet hva nærmiljøet deres trenger, enten det er en ny park som denne, et bilfritt torg, en gågate eller en lekeplass, sier Stav.