Vi ønsker et mangfold av barnehagestørrelser som fungerer for et mangfold av ønsker og behov hos innbyggerne.

Bakgrunn

I budsjettet for 2020 går vi i Oslo MDG, sammen med AP og SV, inn for å avvikle “ mindre” og såkalte “uhensiktsmessige” barnehager i 2020 når redusert vekst i barnehagebefolkningen og etablering av nye barnehager gir rom for det.

Det er foreløpig ikke bestemt hvilke barnehager som skal avvikles i 2020 eller i tiden fremover. Byrådsavdelingen har begynt dialogen med bydelene og de har hatt møter med alle bydelene fra midten av oktober til midten av november. Bydelene har kommet med avviklingsinnspill på barnehager i områder med god barnehagedekning. Målet er å ha en avviklingsplan klar i løpet av året eller senest i god tid før frist for søknader til neste hovedopptak (1. mars).

Konsekvensene av denne politikken har våre bydelspolitikere allerede fått kjenne på. I bydel Østensjø klarte våre politikere å prioritere fortsatt drift i flere barnehager nært der folk bor, til fordel for planlagt åpning av en barnehage med (antall) avdelinger. I Gamle Oslo endte vi derimot opp med å legge ned Utsikten barnehage, blant annet fordi det var vanskelig å forsvare en en-avdelingsbarnehage når det er ledig kapasitet i en barnehage med syv barnehager og 26 avdelinger i seg. For familiene som hadde barna sine i eller hadde tenkt å ha barna sine i Utsikten barnehage, vil reiseveien nå bli lengre.

I MDG sitt Osloprogram for 2019-2023 står det at:

“Barn skal først og fremst gå i barnehage i eget nærmiljø, og søsken skal sikres mulighet til plass i samme barnehage. Da kan barn både knytte bånd med nabobarna og bygge trygge vennskap. Dette har en stor egenverdi, men gjør også overgangen til å starte på nærskolen tryggere for barna. Alle barn i Oslos barnehager skal bli kjent med eget nærmiljø og mulighetene for fritid og friluft der de bor.”

Det er altså en reell politisk uenighet mellom samarbeidspartiene både på by- og bydelsnivå når det gjelder barnehagestørrelse og hva som er “uhensiktsmessig”.

Å legge ned de minste barnehagene kan i verste fall bety at vi står igjen med stort sett veldig store barnehager i Oslo. For enkelte barn og voksne vil det oppleves som uoversiktlig og utrygt.  I de største barnehagene ser man også at det i perioder er få søkere, og at mange som ender opp med barnehageplass i disse hadde det som 3. eller 4. valg. Dette fører til stor turnover og ustabile barnegrupper.

Oslo MDG mener at:

• Nærmiljøbarnehager gir sterkere og mer levende nabolag

Alle skal ha et godt barnehagetilbud i sitt eget nærmiljø. Barnehager der folk bor styrker lokal tilhørighet og eierskap til stedet man bor, og lar både barn og foreldre knytte sterke bånd til sine naboer. Dette har stor verdi i seg selv, samtidig som flere får begynne på skolen med barn de kjenner fra før.

• Et mangfoldig barnehagetilbud er bra for Oslos mangfoldige innbyggere
Vi ønsker et mangfoldig barnehagetilbud som oppleves oversiktlig og trygt for barn og foreldre. Det er ikke slik at det kun er i de aller største barnehagene det er mulig å ivareta viktige hensyn som gode fagmiljø, fasiliteter og andre stordriftsfordeler. Vi kan heller ikke ignorere utfordringene vi ser i dem, som høy utskifting og ustabile barnegrupper.
Tilbudet må være mangfoldig nok til at foreldre kan velge barnehager som passer for seg og sitt barn.

• Korte avstander i hverdagen er en forutsetning for at Oslo skal nå sine klima- og miljøambisjoner

Hvor barnehagene våre ligger er uløselig knyttet til byens samferdselspolitikk. Oslo har radikale klima- og miljømål, og ambisiøse mål om en reduksjon i biltrafikk. Dette må ha konsekvenser for hvordan byens tjenestetilbud planlegges og plasseres. Hverdagslogistikken for folk flest må gå opp, og vi må unngå at lang avstand fra hjemmet til barnehage tvinger folk til å skaffe seg bil. Da må også barnehagene ligge der folk bor.

Oslo MDG vil:

• At alle familier i Oslo skal ha tilgang til et godt barnehagetilbud i sitt nærmiljø
• tydeliggjøre vurderingskriteriene som brukes til å vurdere avvikling av mindre barnehager. Hva betyr “mindre og uhensiktsmessige” i praksis?
• at det i hver konkrete sak redegjøres for negative følger av avvikling av de minste barnehagene, med vekt på nærmiljø, lokal tilknytning og transportbehov.
• at man unngår avvikling i de tilfellene hvor det svekker de berørte familienes tilknytning til eget nærmiljø og hvor transportbehovet øker betraktelig, og at det vurderes avbøtende tiltak dersom avvikling likevel gjennomføres
• Vurdere ambulerende team med spesialtjenester (eks spesialpedagog, logoped etc) for å betjene de mindre barnehavene som ikke har slikt personell i sin faste stab.
• At flest mulig barnehager skal ha enkel tilgang på trygge, grønne områder i så kort avstand at det er enkelt å ta med barna ut for å leke og få et godt forhold til naturen. Der det ikke finnes trygge nok parker i kort nok avstand skal det sterkt vurderes å gjøre om én eller flere av gatene rett utenfor barnehagen til en bilfri park-gate, hvor asfalten i mest mulig grad erstattes med gress, planter og trær.