Det er attraktivt å bo i byen vår. I årevis har Oslo blitt omtalt som Europas raskest voksende by, i full fart mot 700 000 innbyggere. Men det legger også et enda større ansvar på politikerne våre. Det er nemlig vår jobb å sikre at Oslo er en by med plass til alle. Derfor går vi til valg på å skape hundre nye møteplasser i samarbeid med oslofolk.

Mer tilhørighet, mer toleranse

Med mer fortetting og flere folk risikerer vi at det blir mindre plass til møtesteder og offentlige byrom. Og det er ikke uten konsekvenser.

Forskningen forteller oss at mangel på dedikerte møteplasser og grønne lunger særlig går ut over lavinntektsgrupper. Skjev fordeling av plass har ikke bare konsekvenser for enkeltmennesket, men for alle som bor sammen.

Konsekvensene av pandemien merkes fortsatt: vi har ikke kommet helt tilbake der vi var før den startet. Det viser seg også at å ha steder å samles fører til mer toleranse og aksept blant folk. Vi trenger flere møtesteder der mennesker fra forskjellige bakgrunner, i forskjellige aldre og fra forskjellige sosiale lag møtes for å skape en følelse av fellesskap og tilhørighet til byen vår.

Bra for folkehelsa

Møteplasser er ikke bare positivt for det sosiale fellesskapet i byen vår. Det er også bra for helsa, særlig når det kommer til barn og unge. I Oslo vet vi at det er barn fra lavinntektsfamilier som har minst tilgang til bynatur. Det er også de som blir mest rammet av dårlig luftkvalitet i indre by.

Særlig en studie i Chicago har et interessant funn. Trygghet har mye med hvor fysisk aktive barn og unge er! Barn som følte seg utrygge var mindre fysisk aktive enn de som oppga at de følte seg trygge der de bodde. Og hvordan kan vi få flere barn i aktivitet? En studie fra Newark fant at økt trygghet i nabolaget økte sjansen for å ta i bruk nabolagsparker og økte fysisk aktivitet blant barn og unge.

God byutvikling er med andre ord helt avgjørende for å ha friske, aktive barn. Derfor prioriterer MDG lekeplasser over parkeringsplasser, park over motorvei, og badeplassere fremfor cruise. Fordi det gjør det lettere å være i aktivitet – og det er bra for folkehelsa.

Et bærekraftsmål 

Gitt forskningen over er det ikke overraskende at også FN vektlegger byutvikling i sine bærekraftsmål frem mot 2030.

Et av målene for FN er å sørge for «allmenn tilgang til trygge, inkluderende og lett tilgjengelige grøntområder og offentlige rom, særlig for kvinner, barn og eldre, samt personer med nedsatt funksjonsevne» innen 2030.

Det FN og forskningen sier er helt i tråd med hvordan MDG har utviklet byen Oslo de siste åtte årene.

__

Denne artikkelen baserer seg på fakta fra boken Demokratiske byrom av Gro Sandkjær Hanssen og Marianne Millstein, og tredje kapittel i boken Stadutvikling, «Jentebevisst byplanlegging – aktivitet, inkludering og trygghet i byrommet», av Lisa Hansson og Solveig Straume.