Slik sikrer vi at flere kan komme seg inn på boligmarkedet fremover:

• Vi vil jobbe for at flest mulig skal ha adgang til boligmarkedet gjennom for eksempel etableringen av leie-til-eie-ordninger både i private og kommunale boliger.
• For å dempe prispresset vil vi støtte tiltak som gjør det vanskeligere å bruke boliger som investeringsprosjekter.
• Vi vil innføre upersonlig boplikt.
• Arbeidet med å etablere tredje boligsektor i Oslo er i gang og må videreføres og styrkes for å skape en motvekt til det stadig mer ekskluderende, ordinære boligmarkedet.
• Vi vil bekjempe diskriminering og rasisme på boligmarkedet gjennom en ordning som gjør at man kan søke bolig anonymt, uten å oppgi navn.
• Vi vil heve ambisjonene for Oslobolig fra 1000 nye boliger i kommende bystyreperiode til 3000.
• Vi vil ha en forsøk med at 20 prosent av boliger i nye utbyggingsprosjekter har redusert pris.
• Vi vil vurdere å mykne opp leilighetsnormen ved å tillate noen flere av de minste leilighetene i boligprosjekter, mot at det sikres fellesfunksjoner som allrom, felles gjesteleilighet, vaskerom og lignende.
• Vi vil styrke Plan- og bygningsetaten ytterligere, og vurdere endringer som kan gjøre store planprosesser mer effektive.

Det klarer vi bare om vi inviterer innbyggerne med på prosesser, i stedet for å la utbyggerne legge premisser for byutviklingen.

Dette har vi allerede gjort i Oslo:

Vi må sørge for at folk i Oslo ikke bare har et sted å bo, men et sted å leve gode liv. MDG gjør en rekke ting i byråd allerede! Her er et lite utvalg:

1. Tredje boligsektor: En sektor mellom den kommunale og private sektoren som skal sørge for et tilbud av rimeligere eie- eller leieboliger. Vi er i ferd med å opprette over 1000 av disse innen utgangen av 2023. 519 boliger er allerede ferdigstilt, mens 632 bygges eller er under planlegging.
2. Oslobolig: Privat-offentlig samarbeid som hjelper folk med vanlig inntekt, men som ikke har tilgang til familiebanken eller egenkapital inn på boligmarkedet. Vi har allerede kjøpt 37 boliger: 19 er lansert rett på markedet og 12 er solgt som deleie. Ambisjonen er å få på plass 1000 slike boliger i løpet av de neste fem til syv årene
3. Etablererbolig: Kommunen bygger og selger boliger, for så å beholde eierskap i deler av boligen, slik at kjøpsprisen blir lavere.  48 etablererboliger er for tiden under rehabilitering i Hagegata 30 på Tøyen. Dette er den første piloten for etablererboliger i Oslo
4. Startlån: Kommunen låner inn midler fra staten og fordeler lån etter statens føringer. Her blir særlig barnefamilier prioritert
5. Etableringstilskudd: Kommunal ordning der det gis lån med inntil 50 års nedbetalingstid. Det kan gis tilskudd på inntil 50 prosent av kjøpesummen, blant annet dersom barn trenger å bli boende i nærområdet.

Vi viser at det er mulig å legge til rette for at byen skal vokse med høy kvalitet, og sikrer grøntarealer, parker og kollektivdekning i deler av byen som nå utvikles.

Spørsmål og svar

Er dere for eiendomsskatt i Oslo?

Ja, vi vil ha en moderat eiendomsskatt med høyt bunnfradrag.

Vi er åpne for en liten økning av promillesatsen hvis det er nødvendig for å finansiere velferdstiltak og tiltak for å utjevne forskjellene i boligmarkedet. Boligprisene øker ulikhetene i Oslo, og derfor er en aktiv og sosial boligpolitikk en nøkkel til fattigdomsbekjempelse i byen vår. Vårt utgangspunkt er at det er rimelig at de som har mest også bidrar mest til fellesskapet, og at eiendomsskatt er et verktøy som kan bidra til en bedre omfordeling.

Hvorfor bygger dere så få boliger?

I løpet av de siste åtte årene har det blitt bygget boliger i tråd med befolkningsveksten, og vi har regulert flere boliger enn det forrige byrådet. Utfordringen er at de som bygger, og som stort sett er private, utelukkende lar kravene til lønnsomhet avgjøre når de setter spaden i jorden. Vi har i dag over 10 000 ferdigregulerte boliger som det er mulig å sette i gang med.

For utbyggerne handler det åpenbart om å få mest mulig igjen for pengene. Det betyr at selv om vi regulerer for 1000 nye boliger et sted, så betyr ikke det at dette antallet bygges. Når det bygges færre leiligheter, blir det mer press på boligmarkedet og utbygger kan få høyere pris. Utbyggernes interesser går dermed ofte på tvers av de løsningene som finnes for å løse boligkrisa i Oslo.

Venstre og Høyre vil skrote leilighetsnormen i Oslo. Hva mener MDG?

Vi er åpne for å vurdere justeringer i leilighetsnormen, men vi krever da at mindre boareal ikke skal gå på bekostning av bokvaliteten. Det må derfor kompenseres for ved å bygge flere gode fellesrom.

Samtidig er det viktig å få frem at leilighetsnormen kun gjelder i fire bydeler. Dersom det hadde vært så stor etterspørsel etter disse leilighetene hadde vi hatt reguleringsforslag med ettromsleiligheter i de 11 andre bydelene. Det får vi ikke.

Det viktigste Høyre kan gjøre for å sikre at det bygges flere boliger er å stemme for boligprosjekter som vi ser gang på gang at de stemmer imot. Som på Marienlyst, Filipstad, O-en på Ammerud, Rødtvedt, Montebello og så videre. Det hjelper ikke å kun flikke på leilighetsnormen når de stemmer mot boligbygging i øst og vest.

Hvorfor har ikke Hagegata 30 på Tøyen blitt ferdigstilt tidligere?

Tidligere har kommunen vært i dialog med Studentsamskipnaden om studentboliger her. Disse planene lot seg dessverre ikke gjennomføre. Vi måtte se på ny bruk av boligene, og det har vi gjort i samarbeid med lokale aktører. Vi er veldig glad for at vi nå har fått grønt lys til å selge boligene til 80 prosent av markedspris, og at vi kan bruke dette prosjektet til å kickstarte tredje boligsektor i Oslo. Men dette er selvfølgelig bare en begynnelse.

Det er kun snakk om 30 leiligheter i Hagegata 30. Det løser jo ikke noe som helst?

Det å endre på hvordan boligmarkedet fungerer blir ikke gjort over natten. Dette er det første prosjektet hvor kommunen skal selge rimeligere boliger selv. Det er viktig i tider som dette hvor utbyggere sitter på gjerdet og ikke bygger ut. Kommunen må være med å dra lasset.

Tredje boligsektor vil da bare føre til færre boliger på det vanlige markedet?

Det stemmer ikke. EFTAs overvåkningsorgan ESA har vurdert hvordan kommunens sosiale boligprosjekt vil påvirke boligmarkedet, og har konkludert med at det ikke vil føre til færre boliger på det vanlige markedet.