Ingen velferd på en død planet

For første gang i historien holdt en MDG-politiker 1. mai-tale på Youngstorget i kraft av å være politiker. Du kan lese hele talen til miljø og samferdselsbyråd, Sirin Stav, her.

Kjære alle sammen!

I en tid hvor både utslippene, ulikhetene og uroen i verden øker, trenger vi mer enn noensinne å stå samla:

Skulder til skulder, for vår felles fremtid.

Derfor føles det ekstra viktig å holde 1. mai-tale her på Youngstorget i dag, som den aller første representanten for Miljøpartiet De Grønne.

Vi står alle i dyp takknemlighet til en arbeiderbevegelse som i generasjoner har kjempet for fred og velferd, og mot storkapitalens rovdrift på mennesker.

I dag hyller vi de som gikk foran, men 1. mai er først og fremst en kampdag for de store slagene som gjenstår. 

For vi vet at kampen for et anstendig arbeidsliv og en universell velferdsstat ikke er over. Den må vi fortsatt ta hver eneste dag.

Den grønne bevegelsen skal og må bygge videre på alt det arbeiderbevegelsen har kjempet fram. 

Frihet, likhet og solidaritet er fellesverdier for oss alle her i dag. Men vi må også spørre oss: solidaritet med hvem? Hvor langt skal vår solidaritet strekke seg?

Mitt og Miljøpartiet De Grønnes svar er: solidaritet med våre mennesker, nært og fjernt, solidaritet med fremtidige generasjoner, og solidaritet med dyr og natur.

For dersom vi ødelegger for annet liv, ja, da ødelegger vi også for vårt eget livsgrunnlag.

Derfor må arbeiderbevegelsen også være grønn for å sikre varig velferd for alle. 

Det å skape en rettferdig av ressursene innenfor naturens tålegrenser, ja, det er vårt århundrets største utfordring.

Men er det noe vi har lært fra klassekamp, kvinnekamp og homokamp, så er det at vi kan klare det som en gang virket umulig, bare vi står sammen.

Nå må vi se det samme motet som da vi kjempet fram åtte timers arbeidsdag, den samme solidariteten som da vi innførte folketrygden, det samme fremsynet som da vi bygget Bergensbanen, som kostet et helt statsbudsjett, og den samme viljen til å stå sammen som vi gjorde i møte med en global pandemi.

Her i Oslo er det nettopp det byrådet gjør når vi ikke bare setter oss hårete mål, men vi handler deretter.

Ved å utvide Oslo-modellen bruker vi innkjøpsmakta vår til å sikre alle et mer anstendig arbeidsliv, og vi påvirker markedet, både lokalt og globalt, i en grønnere og mer rettferdig retning.

Ved å gi enklere startlån, etablere leie-til-eie-ordninger, og flere ikke-kommersielle utleieboliger vil vi hindre boligspekulanter i å knuse de unges boligdrøm og med det redusere de store forskjellene i byen vår.

Men vi vet at det ikke bare er kjøpekraft som gir oss gode liv, men også nok til til hverandre.

Ved å prioritere kortere arbeidstid til flere får vi et mer inkluderende og mindre kjønnsdelt arbeidsmarked på veien mot 6-timers arbeidsdag!

Og ved å gjennomføre den største kollektivsatsingen siden T-banen ble bygget, og rulle ut nye trikker og elbusser som er universelt utforma – samtidig som vi kutter kollektivprisene – ja, slik gjør vi kollektivtilbudet mer tilgjengelig og inkluderende for alle.

Og asylsøkere? De reiser nå gratis.

Men vi gir oss ikke der: Vi i MDG går i år til valg – med støtte fra LO i Oslo – på å kraftig redusere prisen på månedskort for alle. 

Kort og godt: her i Oslo viser vi at grønn og sosial bærekraft henger sammen.

Dessverre velger Arbeiderpartiet nasjonalt altfor ofte å blande rødfargen sin med grått i stedet for grønt.

Mitt budskap til våre venner i regjering er enkelt: Se til Oslo, Støre!

Her jobber de grønne og røde kreftene sammen hver eneste dag for å skape en mer rettferdig og inkluderende by.

Her reduserer vi klimautslippene, som eneste storby i Norge. Her bygger vi idrettsanlegg og svømmehaller, ikke motorveier. Her satser vi på sunn, bærekraftig og gratis skolemat, en inkluderende sommerskole for alle barn og tusenvis av grønne jobber for ungdom. 

Her gjør vi om parkeringsplasser til lekeplasser, og prioriterer det store flertallet som går, sykler og reiser kollektivt.

Sånn skaper vi et mer inkluderende samfunn, uavhengig av alder, funksjonsevne eller lommebok.

For venner, vår tids største utfordring skal ikke løses av noen andre, et annet sted, til en annen tid, men av oss her og nå.

Så la det ikke bli med de fine ordene.

La oss skape håp gjennom handling. La oss lede gjennom eksemplets makt.

For som individer, som lokalsamfunn, som organisasjoner og som bevegelser er vi alle ringer i vann.

Og det finnes verken trygge jobber eller en sterk velferdsstat på en død planet. 

Kampen for et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse er både klassekamp og kvinnekamp.

Derfor må arbeidernes internasjonale solidaritetsdag også være en grønn kampdag for å sikre varig velferd og trygge arbeidsplasser for alle, for alltid.

For det er mulig å skape gode liv for folk, uten å sage over grenen vi sitter på.

Sammen skal vi etterlate oss en verden som er mer rettferdig, mer solidarisk og mye grønnere enn den vi ble gitt. 

Det vet jeg at vi kan klare, om vi bare står sammen.

Gratulerer med dagen!