Det rødgrønne byrådet  stanset de årlige store kuttene i bydelsøkonomien. Vi brukte også overskudd til å betale ned gjeld ekstraordinært med over 5,2 milliarder. Alt mens det ellers ble gjennomført:

Store rødgrønne velferdsløft. 

Dette skjedde samtidig som man innførte store velferdsløft og gjennomførte en radikal og offensiv klimapolitikk. Vi rullet ut gratis aktivitetsskole, skolebudsjettene nådde historiske høyder, vi bygget 3000 nye barnehageplasser, og ansatte 1200 flere lærere og bygget idrettsanlegg til 6,2 milliarder. . Det ble ansatt 1100 flere i hjemmetjenestene, og eldre fikk bedre muligheter til å leve aktive og meningsfulle liv gjennom tilbud som  rosa busser (RAT) og aktivitetsstid.  

Klimagassutslippene har blitt kuttet med 30 % siden 2009, og Oslo var i 2021 den eneste storbyen som reduserte sine utslipp. Da vi tok over i 2015 levde 200.000 innbyggere med helseskadelig luft (rød sone). I dag er det ingen. Totalt ble det investert om lag 83 milliarder kroner i barnehager, skoler, sykehjem, idrettsanlegg og sykkelveier i perioden.

Høyre manglet vilje til å løse utfordringene.

Det rødgrønne byrådet overtok et Oslo styrt av Høyre i 18 år, og som hadde liten vilje til å løse utfordringene i byen: Byen hadde landets lengste barnehagekø, dårligst tilgang til idrettsanlegg, 2500 utdaterte sykehjemsplasser og stor sosial ulikhet. For dem var det viktigere å skjerme de rikeste i byen fra å betale eiendomsskatt, som gjorde at de manglet ressurser til å gjøre noe med disse utfordringene.

Høyres hellige valgløfte. 

Nå har Høyre styrt Oslo i over to år. Deres viktigste prioritering til nå har vært å kutte eiendomsskatten for de dyreste boligene. Totalt er inntektene fra eiendomsskatten redusert med 600 millioner. I dag betaler bare eierne av byens 35% dyreste boliger eiendomsskatt i Oslo. Likevel står byrådet fast ved sitt løfte om å kutte en hel milliard i løpet av perioden. 

Samtidig kutter de massivt i skolene, sykehjem og bydelene for å finansiere dette. De har kuttet over 700 millioner i bydelene på to år, noe som får store konsekvenser for velferdstilbudet til Oslofolk. 

 Budsjettene svarer heller ikke ut de store utfordringene i denne byen. For eksempel har de omtrent ikke funnet midler til å bekjempe ungdomskriminaliteten, samtidig som stadig flere kjenner på utrygghet og det er stadig flere utsatte ungdommer. De pakker det inn som en stor satsing i kampen mot kriminalitet, men reverserer i hovedsak bare egne kutt. 

Ansvarsfraskrivelse. 

Dagens byråd skylder på andre for at de ikke har råd til sine egne valgløfter. Det er en ansvarsfraskrivelse. Realiteten er at Høyrebyrådet kom til dekket bord, og at  kommunen har aldri fått større overføringer fra staten. Likevel går de økonomiske pilene i byen nå nedover. Den situasjonen har de selv satt seg i. Høyre lovte velgerne at man med  ‘smarte grep’ skulle klare å kutte i byens inntekter uten at det skulle gå utover velferden. Mens de smarte grepene har uteblitt, har byrådet fremholdt kuttene i kommunens inntekter ved å kutte eiendomsskatten på byens dyreste boliger.  

Dette har ført til fallende kredittvurdering, og gjort alle kommunens lån dyrere. Kredittbyråene viser selv til skattekuttene som en av årsakene til nedvurderingen. Nedvurderinger hører til når de borgerlige styre, for eksempel ble det gjort en slik i 2007, midtveis i den forrige perioden med Høyre-styre.  

Vi imøtegår følgende påstander: 

Fattig kommuner og rik stat:  

Nettavisen: «Det rødgrønne byrådet etterlot seg en langsiktig gjeld på 158 milliarder kroner og tømte kassa på vei ut døra.» 

Vi tok over etter åtte år med rødgrønt vanstyre:   

Byrådet kom til dekket bord, regnskapet for 2023 gikk med 2 milliarder kroner i overskudd. En løgn blir ikke sannhet bare fordi den gjentas ofte nok – dere må slutte med lettvinte halvsannheter og ta ansvar selv. Vi fikk ned gjeldsgraden til byen (53% mot 61% nå), hadde toppscore hos kredittbyråene og etterlot oss en fullere sparegris enn før vi tok over. De rødgrønne leverte regnskap som gikk i pluss alle år, og brukte overskuddene på ekstraordinær nedbetaling av gjeld og bygge opp fond. Bare det at vi brukte 5,3  milliarder på ekstraordinær nedbetaling av gjeld, gjorde at vi fikk ca 440 millioner økt handlingsrom hvert år. Premieavviksfondet ble mer enn 6-doblet i størrelse under de rødgrønne.   

Faktisk.no har avkreftet denne Høyre-myten og KS er helt tydelig på at Oslo har hatt en av de sterkeste økonomiene i landet mens vi styrte.   

De rødgrønne sløste bort fellesskapets penger på dyre prosjekter med dårlig kostnadsstyring:  

Det er feil. Bare i 2023 sparte kommunen 700 millioner på at investeringene ble billigere enn budsjettert, og året før 1 milliard. Vi tok ansvar for byen vår ved å bygge ny vannforsyning, Fornebubanen, sykehjem, barnehager, skolebygg og idrettsanlegg. Det er investeringer som kommer HELE Oslo til gode i flere tiår fremover. 

Det er dyrt nok å bo i Oslo, vi gjør det billigere ved å fjerne eiendomsskatten på bolig:  Det er i dag bare eierne av byens 30% dyreste boliger som betaler eiendomsskatt. Det er bare de som allerede har mest, som får mer i lommeboka av Høyrebyrådets skattekutt. De som har de aller dyreste boligene får desidert mest igjen. 

Det blir dyrere å bo i Oslo med Høyre. Byrådet øker de kommunale avgiftene med mange tusen for alle, særlig vannavgiftene. selv om de før valget lovte noe annet.  Samtidig fjernet de viktige velferdsgoder som gratis skolemat og kutt av gratis AKS til alle 4. klassinger.   

I andre kommuner som Høyre styrer har pipen en annen låt: I Bergen velger de å ikke kutte skatten for å ha mer penger til velferd, og i Lørenskog innfører de skatten for å sikre penger til det samme. Å kutte i eiendomsskatten er et bevisst valg fra byrådet, det er ikke en nødvendighet. 

Oslos økonomi er svært dårlig, og det er helt nødvendig med kutt i årene som kommer. Det er tre årsaker til dette: Regjeringa raner Oslo for skatteinntekter, alt blir dyrere og det forrige byrådet hadde mistet kontrollen over økonomien: 

Dette stemmer ikke, Oslos økonomi var i god stand etter åtte rødgrønne år. Gjeldsgraden var lavere, inntektene økende og sparegrisen fullere. Grunnen til at Høyrebyrådet nå må kutte i velferden er at de VIL kutte eiendomsskatten for de med de største boligene. Når de planlegger å kutte inntektene med over en milliard blir det absurd å skylde på andre for at de velger å kutte i vår felles velferd. 

Det rødgrønne byrådet finansierte driftskostnader med sparepenger og hadde for første gang på mange tiår et negativt driftsresultat i 2023: 

Dette er unyansert. Fondsbruken vår var planlagt og ansvarlig. Oslo fikk et stort overskudd i 2022. En del av dette overskuddet ble plassert i disposisjonsfondet for å brukes over de neste tre årene. Når disse midlene ble benyttet i 2023, ble de i regnskapet kun registrert som en utgift, noe som førte til et negativt driftsresultat. Driftsresultatet, som er differansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, brukes nå av det sittende Høyre-byrådet for å hevde at Oslo har blitt dårlig styrt og har dårlig økonomi. Likevel er dette en direkte konsekvens av at vi sparte mye og brukte midlene for å sikre et jevnt forbruk over flere år. Dette var altså planlagt og budsjettert med, og driftsresultatet vil igjen bli positivt i de kommende årene. Høyrebyrådet har videreført bruken av fondet.  

Oslo har fått 3 milliarder mindre å rutte med enn før  

Byrådet hevder at kommunen har fått 3 milliarder mindre i inntekter, grunnet skattesvikt. Dette er en feilaktig påstand, og er basert på skatteinntektene for 2021 (som var særdeles høye) mot skatteinntektene for 20243 (som var særlig lave). Avvikende år sier ikke noe om den generelle trenden.  

Det er bedre å selge unna eiendom enn å ha eiendomsskatt 

Høyres gruppeleder hevdet på bystyrets talerstol at det er bedre for Oslos økonomi at kommunens eiendom selges på billigsalg, fremfor å få løpende inntekter fra eiendomsskatt. 
Dette henger ikke sammen. Byrådet har et måltall på salg pålydende 300 millioner årlig, men dette er langt unna det kommunen innhenter fra eiendomsskatten, selv etter at byrådet har kuttet 600 millioner av den. Man kan dessuten ikke erstatte stabile inntekter gjennom eiendomsskatten med engangsinntekter fra salg av bolig. Det er uansvarlig økonomisk styring.  

De rødgrønne rydda opp i Oslos økonomi:  

Historisk krafttransaksjon. I 2017 utførte byrådet den største krafttransaksjonen i Norges historie ved å sikre eierskapet i Hafslund. Dette har gitt Oslo varige milliardinntekter, og i 2025 vil kommunen ta ut et rekordstort utbytte på 2,2 milliarder kroner fra selskapet. Tidligere ville Høyre selge hele eierskapet i Hafslund for 5,4 milliarder, noe som heldigvis ble stanset. Det er fordi Høyre alltid har hatt allergi mot offentlig eierskap, selv om det sikrer kommunen betydelig penger.   

Fallende gjeldsgrad. Gjeldsgraden, som er forholdet mellom gjeld og inntekter, falt under de åtte årene med rødgrønt styre. I 2023 var gjeldsgraden 52,6%. Denne nedgangen skyldes at overskuddsinntektene ble brukt til å nedbetale gjeld. Fra vi tok over i 2015 til og med 2021 har byrådet brukt om lag 5,2 mrd. kroner på å nedbetale gjeld utover det som følger av vanlige avdrag. Dette har gitt ca. 440 millioner i økt handlingsrom årlig i driftsbudsjettet, som følge av reduserte gjeldskostnader.   

Høyres misvisende fremstilling av gjeld. Høyre prøver nå å framheve at Oslos totale gjeld har økt. Dette er imidlertid misvisende, ettersom det avgjørende er hvordan kommunen klarer å betjene lånene. Siden kommunen har blitt rikere i samme periode, er det ikke problematisk at gjelden øker, da dette gir større evne til å håndtere den. Det viktigste er at gjeldsgraden, altså gjeld som en andel av inntektene, har falt under det rødgrønne styret.  

Oslo sin gjeldsgrad er lavere enn landsgjennomsnittet. I nesten alle kommuner har den totale gjeldsbelastningen økt som følge av behov for økte investeringer. I Høyre-styrte Asker var gjeldsgraden 92,6 % ved utgangen av 2023, og i Bærum ligger den an til å bli 79%. Dette er langt høyere enn Oslo sin gjeldsgrad på 52,7%.   

Topp kredittvurderinger. Oslo beholdt gjennom alle de 8 årene med rødgrønt styre de beste kredittvurderingene fra Standard & Poor. Dette har gitt kommunen gode lånebetingelser. I juni 2024 ble disse utsiktene nedjustert, og det skjedde også i 2025. Her skriver de eksplisitt at det nåværende Høyre-byrådets ambisjoner om å fjerne eiendomsskatten, samtidig som de skal fortsette store låneopptak og har svært usikre innsparingstiltak, er en årsak til dette. Sist gang Oslos kredittvurdering ble nedjustert var i 2007, også da var byen styrt av Høyre.  

Nødvendige investeringer. De økte låneopptakene har gått til å bygge offentlig infrastruktur som sykehjem, barnehager, skolebygg og idrettsanlegg. Dette er helt nødvendig i en by med økende innbyggertall (60.000 flere innbyggere fra 2015-2023), og ble forsømt under det forrige Høyre-byrådet. Da hadde Oslo landets lengste barnehagekø, den dårligste dekningen av idrettsanlegg og nedslitte sykehjem. Takket være disse investeringene har det nå blitt bygget nye idrettsanlegg, bibliotek, sykehjem, Omsorg+-boliger, barnehager og skoler i hele byen. Totalt er det investert omtrent 83 milliarder kroner.  

Moderate eiendomsskatt under rødgrønt styre: Under det rødgrønne styret ble det innført en moderat eiendomsskatt som muliggjorde viktige løft i velferdstjenestene for Oslofolk.  Skatten hadde landets høyeste bunnfradrag, noe som innebar at boliger med en verdi under 5,75 millioner kroner ikke betalte eiendomsskatt. Dette betydde at det kun var de dyreste boligene som bidro til skatten. Innføringen av eiendomsskatten ga kommunen 2 milliarder kroner i ekstra inntekter, noe som muliggjorde flere betydningsfulle velferdstiltak.

Mest næringsvennlig kommune. I 2021 ble Oslo kåret til landets mest næringsvennlige kommune av NHO. Det er første gang Oslo har nådd toppen av kåringen. 

Overskudd alle år. I 2023 hadde bykassen et overskudd på 1,9 milliarder kroner. Legger man til de kommunale foretakene er overskuddet enda større, og slik var det alle årene vi styrte. 

Oppbygging av fond: Disse overskuddene ble brukt til å nedbetale gjeld og bygge opp  fondsreserver. Et eksempel på dette er premieavviksfondet, som siden 2015 har blitt nær  seksdoblet i størrelse. Dette fondet er etablert for å dekke fremtidige pensjonsforpliktelser og  fungerer som en buffer for å håndtere usikre tider. Noe av dette fondet ble brukt etter  korona-pandemien, men som figur 4 viser, har det senere blitt fylt opp igjen. Høyre forsøkte  flere ganger, blant annet i sine alternative budsjetter fra 2018 og 2019, å tappe fondet for  henholdsvis 200 og 250 millioner kroner. Heldigvis fikk de ikke flertall for det, noe som gjorde det mulig å bruke noe under pandemien for å skjerme byens tjenester fra kutt.   

Et annet viktig fond er disposisjonsfondet, som gjør det mulig å fordele ekstraordinære  overskudd fra ett år og bruke det over flere år. For eksempel viser figur 3 at Oslo fikk et stort  overskudd i 2022. En del av dette overskuddet ble plassert i disposisjonsfondet for å brukes  over de neste tre årene. Når disse midlene ble benyttet i 2023, ble de i regnskapet kun  registrert som en utgift, noe som førte til et negativt driftsresultat. Driftsresultatet, som er  differansen mellom årlige driftsinntekter og driftsutgifter, brukes nå av det sittende Høyre-byrådet  for å hevde at Oslo har blitt dårlig styrt og har dårlig økonomi. Likevel er dette en direkte  konsekvens av at vi har spart mye og brukt midlene for å sikre et jevnt forbruk over flere år.  Dette var altså planlagt og budsjettert med, og driftsresultatet vil igjen bli positivt i de  kommende årene.  

Det interessante er at Høyre-byrådet budsjetterer på identisk måte. For eksempel økte de  i den såkalte budsjettjusteringssaken i 2023 aksjeutbytte fra Hafslund med 600 mill. Midlene ble avsatt til fond, for å finansiere driftsutgifter i årene 2024, 2025 og 2026. Det er denne måten å budsjettere med som skaper et negativt driftsresultat, fordi man bruker fond til å  finansiere driftsutgifter. 

Hvorfor nedbetaling av gjeld er bedre enn å fylle opp fond 

Å betale ned gjeld gir kommunen reelt handlingsrom i fremtiden. Når gjelden går ned, synker finanskostnadene – og det frigjør midler hvert eneste år til velferd og investeringer. Det er en varig effekt som styrker økonomien over tid. Å sette penger på fond gir derimot ingen slik gevinst. Fondene står der som «sparegriser» uten å redusere kommunens løpende utgifter. Byrådet foreslår å låse 1,7 milliarder kroner i et nytt fond, til tross for at Oslo allerede har ubundne fond på nær 5,8 prosent av driftsinntektene. Det er penger som kunne gått til å redusere gjeld og dermed gi lavere renteutgifter i mange år fremover. 

Når kommunen har store fond fra før, er det lite klokt å parkere enda mer. Det gir ingen bedre kredittvurdering, ingen lavere gjeldsgrad og ingen økt kapasitet til å investere i skoler, barnehager og omsorgsbygg. Det er i praksis å binde opp midler som kunne gitt varig økonomisk effekt. Nedbetaling av gjeld er ikke bare ansvarlig – det er strategisk. Det gir oss mulighet til å møte fremtidens behov uten å måtte kutte i velferd eller skyve regningen over på kommende generasjoner.