Kongshavn godsterminal sett fra land og ut mot fjorden

Fjordbyavtalen åpner sjøfronten opp for folk og natur

Oslo ble totalforvandlet da motorvei ble byttet med bibliotek, opera, boliger og strand på Bjørvika. Slik sikrer vi nå en like stor forvandling til det bedre når Danskebåten og Kielferga skal flyttes ut av sentrum, til Kongshavn, og frigjør plass til folk og natur, badeplasser og studentboliger.

13. mai 2026

– Dette er en historisk dag for Oslo. Med dette fullfører vi Fjordbyen, og MDG sikrer gjennomslag for mye mer natur, to helårs sjøbad, flere sosiale boliger og mer byliv langs sjøen. Oslo kan ikke fortsette å slå nye cruise-rekorder, og nå åpner vi opp sjøfronten for folk, parker og badeliv i stedet for gigantiske cruiseskip, sier gruppeleder Sirin Stav fra MDG.

Sammen med SV, Venstre og Høyre har MDG i dag sikret at en sammenhengende havnepromenade skal utvikles, fra Grønlikaia til Vippetangen, til det beste for alle innbyggere. Dette vil forandre byen til det bedre for generasjoner framover, og viser styrken i gode samarbeid på tvers av politiske skillelinjer.

– At et så stort område som Vippetangen ved fjorden midt i Oslo sentrum stadig er helt utilgjengelig og ubrukelig for vanlige osloborgere er tragisk. Med denne avtalen sikrer vi at dette området åpnes for folk, natur, park, bading og byliv, sier Stav.

Vi er spesielt glade for å ha sikret sterke krav til naturrestaurering over og under vann, at det skal etableres en mer naturlig kystlinje, at cruisehavna skal kortes inn og vurderes fjernet, og at det skal stilles strengere miljøkrav til all skipstrafikk.

Dette og mer har Oslo MDG fått gjennomslag for i forhandlingene om ny plassering av terminal for utenlandsfergene. På grunn av disse gjennomslagene, samt ny informasjon om naturkonsekvensene av å legge terminalen til Kongshavn, gikk vi vekk fra vårt primærstandpunkt, og kom fram til en enighet med flertallet på Rådhuset. Dette vil bli et kjempeløft for byens folkeliv og dyreliv.

Dette betyr mindre tung havnevirksomhet, grå arealer og trafikk midt i Oslo sentrum – og mer plass til parker og natur, lek, friluftsliv og nye møteplasser ved sjøen. Når vi tar vare på naturen, tar naturen vare på oss.

Samtidig har vi lagt inn forbehold om at naturkonsekvensene skal videre utredes, og at avtalen inneholder en nødbrems vi kan dra i dersom ny kunnskap viser at det er nødvendig.

Her er noen av Oslo MDGs gjennomslag i avtalen

  • En massiv satsing på naturrestaurering – både over og under vann.
  • To store nye parker på Vippetangen og Hjortnes.
  • Et stort sjøbad på Vippetangen og et helårs oppvarmet sjøbad Sukkerbiten. 
  • Mer tilrettelegging for kajakk og friluftsliv.
  • Kraftig reduksjon i forurensende cruisetrafikk og strengere miljøkrav til skip.
  • En stor satsing på inkluderende boliger for folk flest i Fjordbyen.
  • Minst 20 prosent skal være ikke-kommersielle boliger utenfor det ordinære markedet. 
  • Sikrer at frivilligheten på Tøyen får et sted å være.

Spørsmål og svar om utenriksfergene til Kongshavn

Gir ikke Kongshavn-alternativet verre konsekvenser for klima- og miljø?

Tidligere var vurderingen at Kongshavn var et verre  alternativ i et miljøperspektiv, og det var derfor MDG først landet på å ikke støtte det i starten. Men det har siden blitt gjort flere tilleggsutredninger og ny informasjon, samt endringer i sakens forhold, som gjør at den vurderingen nå har endret seg.

Utenriksfergene vil gå i en ny farled (trasé for båtene). Plan- og Bygningsetaten (PBE) sier nå at det ikke er påvist noen forskjell i konsekvensene for miljø mellom samlet terminal på Vippetangen og samlet terminal på Kongshavn, og at Konghavn derfor gir best utslag for naturen, fordi det frigjør Vippetangen til naturrestaurering.

Kongshavn er i dag en kontainerhavn, og alternativet til at utenriksfergene går der er økt godsskip. Oslo havn legger til grunn enn 30 prosent økning i godstransporten ved Kongshavn, som argument mot å flytte utenriksfergene, noe vi mener det ikke er grunnlag for å gjøre. Evig vekst er ikke et mål.

En tilleggsutredning fra Asplan Viak går dypere inn i klimagassutslipp fra konsentrert byutvikling. Den viser at samlet terminal på Kongshavn har lavest klimagassutslipp av alle alternativer, 7 % lavere enn samlet på Vippetangen og 13 % lavere enn dagens situasjon.

Avtalen gir oss også en unik mulighet til å restaurere natur, og særlig re-etablere naturlig flo/fjære-sone. Det er bedre for natur og liv enn de harde kaikantene som fjordbyen preges av i dag.

Det må mudres på Kongshavn. Er det bra for miljøet?

Kongshavn skal bli godshavn og skal derfor mudres uansett hvor utenlandsfergene går i havn. Fergene er større og krever noe dypere mudring, men konsekvensene blir ikke mye større fordi livet finnes i de øverste centimeterne av fjordbunnen. Samtidig unngår vi mudring på Vippetangen.

Hvordan er økonomien i dette?

Utenriksfergeutredningen konkluderer med at alternativene samlet sett er relativt like økonomisk. Utbyggingen av havnen på Kongshavn skal uansett fullfinansieres av inntektene fra byutviklingen på det frigjorte området på Hjortnes. Det ligger forbehold inne i avtalen om diverse alternativer dersom dette kravet ikke oppnås, inkludert vurdering av alternative terminalløsninger hvis alt annet feiler.

Oslo Havn har beregnet reduserte framtidige havneinntekter ved flytting til Kongshavn. Men utredningene viser ikke vesentlige samfunnsøkonomiske forskjeller mellom alternativene. Samtidig åpner Kongshavn for betydelig utvikling også på Kongshavn-området. Og som lokalpolitikere har vi et helhetlig ansvar for folk og natur i byen

Trengs en skipsstøtsvoll?

Utredningen har vist at det mest sannsynlig ikke er behov for en skipsstøtsvoll. DNV har vurdert at det ikke er noen risiko. Det er en forutsetning i avtalen at dette stemmer, og at dette skal avklares sikkert så raskt som mulig. Hvis avklaringen viser at det likevel er behov for en massiv og kostbar skipsstøtsvoll vil ikke lenger avtalen gjelde.  det er ingenting i utredningene som tyder på at det vil måtte etableres.

Dere skryter av gjennomslag for kajak, men vil sende store ferger mellom fastlandet og hovedøya?

Det er en ulempe med store båter for friluftslivet. Samtidig mener vi at ulempen veies opp av alt vi får igjen. Det er snakk om totalt fire seilas hver dag, og de passerer relativt kjapt forbi. Samtidig sikrer vi store friluftsområder, lang kystlinje, flere strender og sjøbad, og har sikret et eget punkt om tilrettelegging for kajakk på Vippetangen og Hjortnes i avtalen.

Er gjennomslagene på cruise sterke nok?

Man kan alltid ønske seg mer, men vi tar her et langt skritt i retning av at Oslo kan bli verdens første cruisefrie havneby. Ved å korte inn Revierkaia ved Vippetangen vil de største skipene ikke lenger kunne legge til kai der. Vi har fått garanti for at det ikke skal åpnes nye cruisekaier i Oslo, og åpnet døra for å transformere hele Revierkaia til natur og friluftslivsområde. I tillegg har vi fått gjennomslag for å trappe opp miljødifferensieringen av kaivederlag og at byrådet skal fremme sak til bystyret med forslag til innføring av kommunal cruiseavgift så snart staten åpner for det.

Ingen norske byer har gått så langt før, og vi vil fortsette å kjempe for å utnytte potensialet i dette til det fulleste, og bruke enda flere virkemidler for å gjøre Oslo cruisefri så raskt som mulig.

Litt mer i dybden på utredningene

Litt om hva utredningene rundt flytting av utenriksfergene sier om…

Logistikk og transport

COWI sin utredning viser: Kongshavnterminalen har den beste løsningen for logistikk og transport for en samlet fergeterminal (Hovedrapport, s. 74).

Godset med Color Line er tidskritiske varer (ferskvarer, medisiner), som også egner seg for veitransport. Dersom godshåndteringen på Vippetangen blir en flaskehals er risikoen stor for at transportørene velger vei i stedet for sjø. Vippetangen, med sitt sentrumsgatenett, er komplisert og har større utfordringer enn Kongshavn, hvor godset også kan flyttes over på tog direkte.

Byutvikling

COWI sin utredning viser: Kongshavnterminalen gir best byutvikling (Fagrapport Byutvikling, s. 68). Samlet terminal på Kongshavn gir betydelig forbedring for byutviklingen da både Vippetangen og Hjortnes kan utvikles til det beste for byen.

Delte og samlete løsninger som åpner for byutvikling enten på Vippetangen eller Hjortnes gir noe forbedring for byutviklingen. Videreføring av dagens løsning gir ingen gevinster for byutviklingen.

Miljø

COWI sin utredning viser: Kongshavn og Vippetangen har samme påvirkning på støy, naturmangfold og forurensning, forutsatt at det gjøres tiltak for å restaurere natur (Fagrapport miljø, COWI, s. 10). Klimagassvurderingen viser at usikkerheten er så stor at dette ikke kan inngå i beslutningsgrunnlaget (Fagrapport miljø, COWI, s. 121). Dette ble bekreftet i senere tilleggsvurdering fra Asplan Viak, s. 92 og 94.

Havneteknisk

COWI sin utredning viser: Ingen forskjell på Kongshavnterminalen og Vippetangterminalen samlet sett (Fagrapport Havneteknisk, s. 51). Samling på Kongshavn og samling på Vippetangen gir omtrent lik gjennomføringsøkonomi og samfunnsøkonomisk nytte.

Økonomi

COWI sin utredning viser: Ingen vesentlig forskjell mellom Kongshavnterminalen og Vippetangterminalen (Hovedrapport, s. 99). Samling på Kongshavn og samling på Vippetangen gir omtrent lik gjennomføringsøkonomi og samfunnsøkonomisk nytte.