Fotocredit:

Oslolufta er renere enn på ti år

Det er ti år siden forrige gang lufta var så ren som den var i fjor. Det skyldes i hovedsak at biltrafikken går ned, at stadig flere går, sykler og reiser kollektivt, og at vi ser en rekordvekst i bruk av elbil.

27. november 2018

Da De Grønne kom inn i byråd var det over 200 000 mennesker som bodde i områder med farlig høy luftforurensning. Flere norske storbyer har lenge slitt med helsefarlig luft, noe som førte til at Norge i 2015 ble dømt av EFTA-domstolen for ulovlig høy luftforurensning.

Det er de med lavest inntekt som rammes hardest av luftforurensning. Sammenligner man Oslo-kartet med områder med høyest barnefattigdom og dårligst luft, er de nesten 100 prosent overlappende. Luftforurensningen rammer altså de som ofte ikke har råd til å flytte bort fra problemet.

Særlig er det barn, eldre og syke mennesker som risikerer helseplager, sykdom eller for tidlig død som følge av luftforurensning. Målet vårt er at luftkvaliteten i Oslo skal være i tråd med Helsedirektoratets luftkvalitetskriterier, ikke bare innenfor de juridiske grenseverdiene.

Veitrafikken er den største kilden til luftforurensning i Oslo, og det er helt nødvendig å endre på hvordan vi reiser om vi skal fikse den helsefarlige lufta. Det viktigste vi gjør for å redusere luftforurensningen er derfor å gjøre det mer attraktivt for folk å bytte ut bilen med gange, sykkel eller kollektivtransport. I tillegg gjør vi det mer attraktivt å bytte ut forurensende fossilbiler med en elbil, og gjennomfører en rekke andre målrettede tiltak.

For første gang på mange år nærmer Oslo seg den lovpålagte grensa for luftforurensning. Det er ti år siden forrige gang lufta var så ren som den var i fjor. Nedgangen i luftforurensning skyldes i hovedsak at biltrafikken går ned, at stadig flere går, sykler og reiser kollektivt, og at vi ser en rekordvekst i bruk av elbil. Det skyldes med andre ord god grønn politikk.

Under kan du lese mer om hvilke tiltak De Grønne har fått gjennomslag for:

15 tiltak for renere luft i Oslo:

Over 4000 nye ukentlige avganger i kollektivtransporten. På fire år øker vi bevilgningene til Ruter med nesten åtte ganger så mye som det forrige byrådet gjorde. Det betyr at vi får på plass flere avganger i kollektivtransporten, noe som vil gjøre det enklere for flere å la bilen stå.

Finansiering av store og viktige kollektivprosjekter. Vi har fått gjennomslag for 50 milliarder kroner ekstra til store og viktige kollektivprosjekter i årene som kommer. 9 av 10 bompengekroner i Oslo går nå til kollektivtransport. Det inkluderer prosjekter som ny sentrumstunnel til t-banen, nytt signal- og sikringsanlegg til t-banen, Fornebubanen og baneløsning på Nedre Romerike med tverrforbindelse i Groruddalen. Da gir bedre kapasitet på t-banen over hele byen. Det er kjøpt inn 87 nye trikker. De er mer stillegående og har rundt 40 prosent mer kapasitet enn dagens trikker. Det betyr flere avganger, kortere reisetid og en mer behagelig kollektivreise for innbyggerne.

Tidobling av tempoet i sykkelveiutbyggingen. De ti siste årene før vi tok over ble det bygget 1,5 km i året. Nå bygger vi totalt 60 km sykkelvei på fire år.

Tredobling av utbyggingen av nye ladestasjoner i gatene. Under det forrige byrådet var utbyggingstakten omtrent 200 ladestasjoner årlig. I 2018 bygger vi mer enn 600 ladestasjoner, hurtigladere og semihurtigladere.

Støtte til 20 000 ladestasjoner i borettslag og sameier. I 2017 etablerte vi en støtteordning for ladestasjoner. Det har vært en braksuksess. I 2018 gir kommunen støtte til utbygging av nesten 20.000 ladepunkter i borettslag og sameier.

En halv million færre bompasseringer per måned. I september 2018 passerte det nesten én million færre fossilbiler gjennom bomringene sammenlignet med september 2017. Samtidig var det omtrent en halv million flere elbiler i bomringen, noe som betyr at det totalt var omtrent en halv million færre biler i bomringen.

Vei mot utslippsfri transport Kollektivtrafikken rustes kraftig opp. I 2017 kom de første elbussene på veien, og våren 2019 kommer det 70 nye elbusser i drift. I 2019 skal Nesoddbåten over på strøm. All Ruters kollektivtransport skal være fossilfri innen 2020, det stilles krav om palmeoljefritt drivstoff, og det innføres krav om at taxier skal være utslippsfri innen 2022. Alle utenlandsfergene har, eller vil i løpet av kort tid få, landstrøm.

Utslippsfrie anleggsplasser og varelevering. I 2016 ble det for første gang stilt krav om at alle anleggsmaskiner på en byggeplass skulle være utslippsfri. Omsorgsbygg, som bygger sykehjem og barnehager i Oslo, stiller krav til utslippsreduksjon fra byggeplasser i alle prosjekter. I tillegg jobber kommunen opp mot private og statlige utbyggere for å samarbeide om utslippskutt fra byggeprosjekter i Oslo.

Dobling av støtten til utskiftning av forurensende vedovner. Vedfyring er den nest største kilden til svevestøv, og bidrar først og fremst til de minste partiklene, særlig innenfor Ring 3. Derfor har vi doblet støtten for å bytte ut gamle vedovner til rentbrennende vedovner til 6000,- innenfor ring 3. Utenfor ring 3 er støtten på 1500 kr.

Ti ganger så mye veivasking.
Vi har tidoblet bevilgningene til å vaske veier for svevestøv. Det gjennomføres rutinemessig spyling og renhold samt støvdempende tiltak i tørre perioder etter behov i hele sentrumsområdet samt langs utvalgte hovedveier nederst i Groruddalen.

Miljøfartsgrenser. Det er et godt dokumentert og svært effektivt tiltak for å redusere veistøv. Derfor har vi fått staten til å gjeninnføre miljøfartsgrense på deler av hovedveinettet (langs RV4, Østre Aker vei, Ring 3 og E18 vestover).

Tiltak for økt andel av piggfrie dekk. Piggdekkbruk er hovedgrunnen til de høye nivåene av svevestøv i Oslo. Det mest effektive virkemiddelet for å redusere dette er å redusere piggdekkbruk. Målet vårt er en piggfriandel på 90 % i Oslo. Dette vil vi oppnå ved et økt piggdekkgebyr, noe Stortinget har åpnet for. Vi jobber dessuten for en mer effektiv innkreving av piggdekkavgiften. I tillegg ser vi på muligheten for å opprette en panteordning for piggdekk ved utskiftning til piggfrie dekk.

I tillegg gjennomføres det bedre luftmålinger, slik at man får bedre oversikt over omfanget av luftforurensningen. Det gjennomføres nå daglige luftkvalitetsmålinger hele året, og vi har fått på plass flere målere i nærheten av boligområder og i områder hvor barn og andre utsatte grupper oppholder seg, for eksempel ved skoler og barnehager.

Akuttiltak på dager med akutt høy luftforurensning:

I tillegg til de permanente tiltakene har vi også fått på plass en “verktøykasse” med akuttiltak som kan iverksettes når man ser at det er på vei til å bli akutt og svært helsefarlig luftforurensning.

Midlertidig dieselforbud. På dager med akutt og helsefarlig luftforurensning blir kan det bli innført dieselforbud for diesel personbiler og dieseldrevet varetransport med eldre enn Euro VI-teknologi.

Midlertidig tredobling av bomtakster. På dager med akutt og helsefarlig luftforurensning kan det innføres midlertidige økte bompengetakster (beredskapstakster).

Midlertidig gratis kollektivtransport. På dager der disse tiltakene er aktuelt innfører vi midlertidig gratis kollektivtransport.