Vårt arbeid i bystyret

 

På bildet: Harald August Nissen, fast representant i Byutviklingskomiteen. Hanna Marcussen 1. vararepresentant.

 

Om arbeidet i bystyret 

Bystyregruppa er det utøvende organet for MDG sitt politiske arbeid i Oslo. Dette betyr at politiske saker behandles i bystyregruppen og spilles inn til bystyret. Den spesielle organiseringen av Oslo hvor fylke og kommune er ett, gir en struktur hvor samarbeidet mellom bydelene / lokallagene er viktig, både for å ivareta demokratiske prinsipper, men også med tanke på MDG sin lokalpolitiske påvirkningskraft.

Bystyregruppen arbeider med dagsaktuell politikk som tar stilling til saker som kommer opp i komiteene og som skal opp i bystyret. Bystyregruppen skal også komme med innspill til saker som kommer opp i bystyret, behandle budsjettet og delta i ulike fagseminarer og tilstelninger. Ettersom saksfeltet som skal behandles av bystyregruppen er stort har bystyregruppen stadig et behov for å knytte til seg ekstra fagkompetanse.

Bystyregruppen har møte mandager før bystyremøtet som holdes en gang i måneden. Bydelsrepresentantene og en representant fra fylkesstyret blir i tillegg til medlemmene av bystyregruppen innkalt til møtene.

En bystyrerepresentant kan benytte seg av ulike virkemidler i sitt politiske arbeid. Ofte brukte virkemidler er spørsmål, merknader og private forslag.  Spørsmål som stilles kan være både muntlige og skriftlige. Muntlige spørsmål stilles under bystyremøtene og komitémøtene. Spørsmålene kan for eksempel være rettet mot saksbehandlingsprosesser, rapporter eller planstrategier som har kommet, eller som lar vente på seg osv. Skriftlige spørsmål kan omhandle det samme, men man vil da få et skriftlig svar tilbake fra byråden.

Når et lokallag er engasjert i en sak som på et tidspunkt skal opp i bystyret kan det være hensiktsmessig å kontakte en i bystyregruppen til MDG.  Bystyregruppen kan bistå med å finne frem til aktuelle dokumenter som ligger på Politikerporten og følge med i saksgangen på rådhuset. Bystyregruppen kan også varsle bydelene om nye saker som kommer opp og som det kan være aktuelt for bydelslagene å arbeide videre med.

 

Bystyret

Bystyret med sine 59 folkevalgte representanter er Oslo kommunes øverste styringssystem. Både hovedstadens fysiske utvikling og kommunens tjenesteyting bestemmes av bystyret og vedtas på bystyremøtene. Publikum har også tilgang til bystyremøtene som holdes en gang i måneden.

Bystyrets representanter deltar i ulike komiteer. Disse komiteene behandler sakene som senere skal til bystyret. Enkelte saker ferdigbehandles også i komiteene. Komiteene har arbeidsutvalgsmøter hver uke og komitémøter som holdes en gang i måneden, som regel på en onsdag ettermiddag. De ulike komiteene er som følger:

Byutviklingskomiteen: Arealplanlegging, reguleringssaker, bolig- og byfornyelsessaker, eiendomsforvaltning, utbyggingsområder, senterdrift og torgene, samt høringssaker generelt. Byutviklingskomiteen har befaringer en gang i måneden hvor det er mulig å møte opp i aktuelle saker. På befaringen vil det være mulig å stille spørsmål direkte til politikerne.

Finanskomiteen: Budsjett, regnskap, årsberetning, skatter, avgifter og andre inntekter, låneopptak, tilleggsbevilgninger og andre budsjettjusteringer, forvaltnings­messige, administrative og personalmessige spørsmål, revisjonsmerknader og innstillinger fra kontrollutvalget. Komiteen behandler også saker om salg/kjøp, leie/bortleie, feste og forkjøpsrett til fast eiendom samt næringssaker.

Kultur- og utdanningskomiteen: Komiteen behandler saker som gjelder følgende områder:
Skole, kirke og gravlunder, aktiviteter og institusjoner innen kunst og kultur, bibliotek, film og video, barnehager, ungdomsspørsmål, støtte til idretten, fortidsminnevern m.v.

Helse- og sosialkomiteen: Helse- og sosialkomiteens hovedansvarsområde er den kommunale helse- og sosialtjenesten. I tillegg har komiteen ansvar for fylkeskommunale helsetjenester som ikke er overført til staten som følge av spesialisthelsetjenestereformen 01.01.2002.

Samferdsels- og miljøkomiteen: Samferdselssaker; veier, parkering, kollektivtrafikk, transport for forflytningshemmede, drosjenæringen og havnesaker. Miljøsaker; forurensing, renovasjon og avfallsbehandling, vann og avløp, parker og idrettsanlegg, natur og friluftsliv, jord- og skogbruk, energiøkonomisering. Brannvern- og beredskapssaker.

 

Byrådet

Medlemmene i byrådet tilsvarer statsrådene i en regjering. Man trenger ikke være medlem i bystyret for å bli byråd. Byrådet ledes av byrådslederen dette er Oslos “statsminister”. Byrådet som kan bestå av inntil åtte medlemmer leder kommunens administrasjon, innstiller til bystyret og er ansvarlig for gjennomføring av vedtak fattet i bystyret. Når vedtakene er gjort i bystyret, er det byrådets oppgave å påse at de blir utført. Byrådet har også myndighet til selv å bestemme i en rekke saker.

Når de politiske sakene har vært igjennom ulike instanser og det har vært en høringsrunde hvor interesserte aktører har fått uttalt seg, sendes saken til byrådet. Byrådet vurderer så saken enten positivt eller negativt og lager en innstilling på bakgrunn av dette. Saken kan også bli utsatt. Politiske saker kan også selvsagt først komme fra byrådet som et ledd i en overordnet byutviklingsstrategi.

 

Hvordan oppstår en byrådsak?

Grunnlaget for en byrådssak kommer ofte fra en fagetat, bydel eller kommunal bedrift som har ansvar for det aktuelle saksområdet. Byrådssakene vurderes og skrives i den enkelte byrådsavdeling før de behandles av byrådet. Når det er fattet et formelt vedtak i byrådet foreligger det en byrådsak.

Saksgangen for en byrådssak: Virksomheten redegjør for saken og sine synspunkter. Byrådet mottar forslaget – Aktuell byrådsavdeling forbereder saken og utarbeider innstilling. Byrådet oversender saken med innstilling til Bystyrets sekretariat. Forretningsutvalget fordeler saken til aktuell fagkomité. Komiteen behandler saken, utarbeider merknader, legger frem eventuelle nye forslag, voterer og oversender innstillingen til bystyret. Bystyret behandler saken og fatter vedtak i åpne møter (unntaksvis lukkes møte i enkeltsaker). Den ferdigbehandlede saken oversendes byrådet. Byrådsavdelingen som laget innstillingen har ansvar for iverksetting av vedtaket.

Byrådssak som avgjøres av byrådet: Virksomheten redegjør for saken og sine synspunkter. Byrådet mottar forslaget – Aktuell byrådsavdeling forbereder saken og utarbeider innstilling. Byrådsavdelingen oversender saken til byrådet som fatter vedtak. Byrådet sender saken tilbake til byrådsavdelingen som har ansvar for iverksetting av vedtaket.

Møteinnkallinger, protokoller og dokumenter: Møteinnkalling (sakskart) med oversikt over sakene som skal behandles legges normalt ut på Internett en uke før møtet avholdes. Dokumenter (vedlegg) legges ut løpende fram til møtet avholdes. Protokoll legges normalt ut to dager etter avholdt møte.

Initiativrett (Innbyggerinitiativ) og fremming av forslag: Et «innbyggerinitiativ» er innbyggernes rett til å fremme forslag til bystyret i Oslo. Det gir innbyggerne mulighet til å få politiske saker, de er opptatt av, behandlet i bystyret. Et innbyggerinitiativ skal behandles senest seks måneder etter at det er fremmet.

Formelle krav til et innbyggeriniaitiv: Det må være tydelig hva initiativet handler om. Minst 300 innbyggere (bosatt i Oslo kommune) må stille seg bak forslaget (initiativet). Støtten fra minst 300 innbyggere må dokumenteres ved underskriftslister.  Det samme forslaget kan ikke stilles i løpet av en og samme valgperiode. Man kan heller ikke fremme et forslag som har samme innhold som en sak som er behandlet av bystyret i løpet av valgperioden. Forslaget/initativet, med underskriftene vedlagt, sendes Bystyrets sekretariat, Rådhuset, 0037 Oslo. Underskrifter og adresser kan ikke sendes som e-post.

Det meste av denne informasjonen er å finne på: http://www.oslo.kommune.no/