Resolusjoner 2016

Resultat av debatt og avstemninger. Følgende resolusjoner ble vedtatt:

October 6, 2016

ET TETT KOLLEKTIVNETT ER EN FORUTSETNING FOR REDUSERT BILBRUK 

Planer om nedleggelse av kollektivholdeplasser vekker med rette stor frustrasjon. Oslo MDG har som mål at det skal være mulig å bevege seg enkelt og miljøvennlig for alle grupper av befolkningen.

Vi satser stort på å øke sykkelandelen, men sykkel er selvsagt bare del av løsningen. Mange er helt avhengig av andre transportmidler. Begrensningene vil må legge på biltrafikken, for å få plass til sykkel, gående og levende byliv, betyr at det blir viktigere enn noen gang å sikre god tilgjengelighet med kollektivtrasport til alle deler av byen. Vi må ha et kollektivtilbud som er godt nok til at eldre og folk med nedsatt bevegeglighet kan komme like godt rundt i byen som en sprek syklist, uten bruk av bil.

  • Oslo MDG ønsker at holdeplasstrukturen skal være godt tilpasset de reisendes behov, og at det i videreutviklingen av holdeplasstrukturen legges vekt på hyppige holdeplasser hvor alle typer reisende er hensyntatt.

 

FULLFØR FJORDBYEN MED EN FOLKEPARK PÅ FILIPSTAD 

Fjordbyen har gitt Oslo en ny sjøside, med ny arkitektur, nye kulturbygg og havnepromenade. Men forbindelsene bakover, som skal knytte indre by sammen med fjorden, er fortsatt ikke gode nok. Det også blitt mye stein og betong langs fjorden .

I reguleringsplanen for Filipstad, ligger det en mulighet for å gi byen et nytt, stort parkområde i  kontakt med vannkanten, og med grønne, sammhengende forbindelser til Slottsparken og Bygdøy.

En by i vekst trenger dette byplangrepet, som vil knytte det grønne, blå og urbane Oslo sammen og fullføre visjonen bak Fjorbyen. Forutsetnigen for å kunne etablere parken er en tilpasning i planene for cruiseterminalen.

  • Oslo MDG ber byrådet og Oslo Havn sammen utvikle reguleringsplanen for Filipstad slik at den muliggjør en stor folkepark som gir adkomst helt ned til vannet og med grønne, sammenhengende forbindelser til Slottsparken og Bygdøy.

MILJØVENNLIG OG BÆREKRAFTIG DRIFT INN I UNIVERSITETS- OG HØGSKOLELOVEN! 

Universitetene og høgskolene i Norge sitter på kunnskapen og kompetansen som skal til for å bringe Norge inn i lavutslippssamfunnet. Det følger et stort ansvar med å være forvaltere av samfunnets kunnskap og utdannere av fremtidens ledere og arbeidstakere. Denne posisjonen gir universiteter og høgskoler en unik mulighet til både å definere forståelsen av dagens samfunn og forme morgendagens samfunn.

I tillegg til å ha stor påvirkningskraft, er universiteter og høgskoler også store institusjoner med mange ansatte, studenter og bygninger. Dette betyr høyt energiforbruk og stort klimaavtrykk. Å redusere dette vil ha betydning for om byer som Oslo vil greie å nå sine mål om reduksjon av klimagassutslipp. Hvis universiteter og høgskoler driver på en miljøvennlig og bærekraftig måte vil det bidra til en holdningsendring hos studenter og ansatte som vil strekke seg langt ut over campus.

Oslo MDG mener derfor at miljøvennlig og bærekraftig drift av utdanningsinstitusjoner skal være lovfestet i universitets- og høgskoleloven. Dette vil bidra til å synliggjøre universitetenes og høgskolenes ansvar i møte med klimaendringer, men det vil også bidra til å belyse muligheter. For utdanningsinstitusjonene har de største mulighetene til å være spydspisser i omleggingen til lavutslippssamfunnet.

Oslo MDG mener at:

  • Miljøvennlig og bærekraftig drift av utdanningsinstitusjoner skal være lovfestet i universitets- og høgskoleloven.
  • Lovfestingen skal innebære at alle utdanningsinstitusjoner må ha en strategi med konkrete mål og tiltak for hvordan de kan redusere klimagassutslipp og miljøbelastningen fra driften.
  • Lovfestingen skal innebære at alle utdanningsinstitusjoner må ha en kontrollinstans som sørger for at strategien lages, tiltakene blir iverksatt og målene nås.

 

TA GREP OM DELINGSØKONOMIEN 

Den nye delingsøkonomien kan gi bedre ressursutnyttelse og bidra til redusert materielt forbruk. Uten regulering kan den dessverre også medføre uholdbar sosial dumping, og begrepet delingsøkonomi» blir misvisende. Derfor vil Oslo Miljøpartiet De Grønne ta aktive grep om delingsøkonomien nå.

Hvis ledige bil-seter kan fylles opp, reduseres biltrafikken, utslippene og behovet for parkeringsplasser. Hvis et ledig rom leies ut til en turist en uke, får vi en mer effektiv utnyttelse av bygningsmassen i en by. I begge tilfeller oppstår sosial kontakt mellom fremmede mennesker. Delingsøkonomien kan knytte samfunnet tettere sammen, redusere utslipp og gi gode bi-inntekter. Hvis tjenesteyting i delingsøkonomien går over til å bli en hovedinntekt, oppstår derimot spørsmål om arbeidsvilkår og miljøstandarder. Da vil det heller ikke være delingsøkonomi, men ordinær næringsvirksomhet. Dersom mennesker som i dag har sikker inntekt i for eksempel drosje-næringen eller hotell-næringen, tvinges over i en ny type økonomi uten den samme sikkerheten, vil dette ha negativ konsekvens for den enkelte og for samfunnet.

Oslo Miljøpartiet De Grønne vil at alle skal kunne delta i den nye økonomien, men at den må reguleres når det går fra å være bi-inntekt til å være hovedinntekt. Det innebærer at reguleringer som ligner dagens bransje-reguleringer må innføres, og at myndighetene må sørge for effektiv håndhevelse av disse. Vi forventer at aktører, som Uber, Haxi og Airbnb, vil velge å samarbeide med myndigheter som ønsker dem velkommen heller enn å utfordre forbudene som ellers vil oppstå. Selskapene må blant annet kreve inn moms og rapportere inntekt til skattemyndighetene. Slik kan selskapene skape plattformer hvor folk kan drive småskala næringsvirksomhet enkelt og lovlig.

For drosje-lignende tjenester vil Oslo Miljøpartiet De Grønne oppheve kravet om løyve for biler som kjører 10 turer eller mindre hver uke. På denne måten kan folk som uansett skal kjøre en strekning, logge på og se om noen andre vil sitte på. Særlig på dager med høy luftforurensning er kompiskjøring et godt alternativ. Selskapet som organiserer kjøringen må kreve inn moms og sperre for nye turer når grensen nås. Dersom selskapet sørger for kontroll med miljø-standarder, minstepriser og lignende, vil biler med drosje-løyve kunne kjøre igjennom disse løsningene uten denne begrensningen.

Det viktige med disse forslagene, er ikke antallet turer eller antallet kroner. Poenget er at det bestemmes en nedre grense hvor delingsøkonomien i minst grad hindres av offentlige reguleringer, og hvor ordinær næringsvirksomhet reguleres som i dag. Andre delingstjenester som oppstår må reguleres slik at folk flest å delta i delingsøkonomien, men slik at standardene ikke senkes for de som har sitt yrke i disse. Vi støtter forslaget om at det nedsettes et offentlig utvalg som leverer en NOU om regulering av delingsøkonomien. I utvalgets mandat må hensynet til ressursutnyttelse, arbeidsmiljø, miljøstandarder og allmenngjorte områder ivaretas.

Dersom politikere og myndigheter ikke tar grep om og regulerer den nye økonomien nå, vil muligheten gradvis forsvinne ettersom den utvikler seg. Det er nødvendig med klare lovhjemler som raskt kommer på plass, og at ligningsmyndighetene og andre myndigheter lager klare retningslinjer som selskapene kan tilpasse seg. Det kreves også at Politiet viser evne til å slå ned på aktører som ikke tilpasser seg.

 

BYGGING AV NYTT MUNCH-MUSEUM 

Oslo Miljøpartiet De Grønne vil at det utarbeides en analyse av kostnadene for bygging og drift av et nytt Munch-museum på Tøyen sammenlignet med Lambda i Bjørvika. Det alternativet som i minst grad begrenser Oslo kommunes fremtidige økonomiske handlingsrom skal velges.

Begrunnelse:

Det planlagte Munch-museet i Bjørvika, Lambda, innebærer enorme kostnader til drift og bygging. Dette er økte kostnader som har blitt kjent etter vedtaket om Lambda fra 2013, og igjen etter dannelsen av nytt byråd i 2015. I byrådserklæringen står det at: Nytt Munch-museum skal bygges. Men ikke hvor, og ikke at det skal være Lambda.

Etter valget i 2015 ble de enorme kostnadene knyttet til driften av Munch-museum i Bjørvika kjent. Dette kom som en stor overraskelse fordi utgiftene årlig vil beløpe seg til 370 millioner kroner eller 340 millioner etter at billettinntektene er fratrukket. Dette innebærer økte årlige utgifter på mellom 100-200 millioner kroner sammenlignet med i dag. Også byggekostnadene har økt – med 1 milliard siden 2013.

Kulturbyråden har bedt om en gjennomgang av driftskostnadene for Lambda. Men skal dette ha noe for seg, må det utarbeides et bredere regnestykket mot et alternativ, dette alternativet er en utbygging av det eksisterende museet på Tøyen. Driftskostnadene for Lambda skyldes i stor grad byggets vertikale konstruksjon med store transportarealer (rulletrapper og korridorer), samt det faktum at magasinene må ligge over bakkenivå pga. av innsig av vann på kjellernivå i Bjørvika, noe som igjen genererer økte utgifter blant annet til vakthold. Miljøpartiet De Grønne har inntil nylig stemt imot Lambda og for Tøyen. Senest for 15 måneder siden stemte MDG i Bystyret mot Lambda, ved Harald Nissen. De Grønne ønsket Tøyen, blant annet med bakgrunn i økonomi og sosiale forhold. MDG bør opptre konsistent overfor velgerne. Flere stemte MDG på grunn av dette standpunktet. MDG ble den gang nedstemt. Men nå etter valget er det et potensielt flertall for Tøyen. Også Frp går for Tøyen.

En utbygging på Tøyen vil, ifølge fagfolk kunne stå ferdig rundt ett år senere enn et museum i Bjørvika, både fordi det alt har vært arbeidet med dette alternativet og fordi grunnforholdene er gode og forutsigbare, i motsetning til i Bjørvika.

 

GRØNN, SUNN OG BÆREKRAFTIG MAT 

Verdens kjøttproduksjon utgjør en større andel av de samlede globale klimautslippene enn

transportsektoren, og krever betydelig med ressurser. Fra et globalt perspektiv er endrede matvaner avgjørende for å sikre en reduksjon i klimagassutslipp, rettferdig ressursfordeling og matsikkerhet, biologisk mangfold, og redusere presset både på dyrene i landbruket og ville dyr.

Samtidig kan et økt vegetarisk kosthold ha positive effekter på folkehelsen. Ifølge Helsedirektoratet er plantebasert mat forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft.

Det er en økende interesse i befolkningen for vegetarisk og vegansk mat, og mange etterlyser et alternativ til animalske produkter i kantiner, på restauranter og arrangementer. Plantebasert mat har fordeler for både helse, miljø og dyrevelferd, og arrangementer i kommunal regi bør reflektere kommunens målsetninger om økt fokus på helse, etikk og bærekraft. 100 % plantebasert mat (vegansk) er et inkluderende alternativ da det passer for alle, uavhengig av allergier og religiøse- eller etiske overbevisninger (alle typer vegetarianere, altetere, folk med laktoseintoleranse, egg- og melkeallergi, samt er både kosher og halal).

Som et ledd i arbeidet med å redusere kommunens økologiske fotavtrykk ønsker Oslo Miljøpartiet De Grønne at:

  • andelen vegetarisk mat som tilbys i kommunens egne institusjoner og tjenestesteder skal utgjøre minst 50 % av det totale tilbudet.
  • det alltid skal tilbys et fullverdig vegansk alternativ i kantiner i alle kommunens virksomheter og på arrangementer i kommunal regi med matservering.
  • det skal alltid merkes tydelig om maten inneholder allergener og animalske produkter

 

REDUKSJON AV MATSVINN 

Reduksjon av matsvinn er et viktig miljøtiltak. Hvert år kaster hver av oss omkring 50 kilo fullt spiselig mat, og 25 % av all mat i Norge havner på dynga. Butikkene kaster rundt 50 000 tonn mat i året, viser tall fra Østfoldforskning.

På bakgrunn av dette vil Oslo Miljøpartiet De Grønne at det iverksettes et prosjekt for å redusere matsvinn i Oslo kommune, der man involverer og oppfordrer til samarbeid mellom ulike aktører, som f.eks. lokale grønnsakshandlere eller dagligvareforretninger, og barnehager eller seniorsentere. Kommunens institusjoner og barnehager oppfordres til å inngå avtaler om bruk av mat som snart går ut på dato/kastes. Hensynet til matsikkerhet skal alltid komme i første rekke.

 

UTSTYRS- OG VERKTØYSBIBLIOTEK 

Mange verktøy er dyre å eie, de aller fleste brukes sjelden og tar plass i skap og hyller. For eksempel blir en vanlig drill i gjennomsnitt kun brukt 13 minutter i sin levetid. Med andre ord gir det mening i å dele verktøy, både for økonomien og for miljøet. Et utstyres- og verktøysbibliotek er et bibliotek som låner ut verktøy og utstyr, som sykler og ski, istedenfor bøker. Flere kommuner i Norge har allerede lignende ordninger, både private og kommunale.

Slike ordninger, samt minigjennbruksstasjoner, fremmer en kultur for deling og gjenbruk i samfunnet og gir enkeltpersoner, foreninger, gründere og andre grupper enkel tilgang på spesialverktøy, idretts- og turutstyr ved behov.

Oslo Miljøpartiet De Grønne vil at kommunen skal:

  • sørge for at det etableres utstyrs- og verktøysbibliotek i alle bydeler. Lokale aktører og samarbeidspartnere skal oppfordres til å involveres i drift og organisering.
  • opprette flere Minigjenbruksstasjoner, hvor folk kan gi brukbare gjenstander de ikke lenger bruker og ta med seg det andre har gitt fra seg.

EN SAMMENHENGENDE GRØNN RUTE 

Oslo Kommune arbeider nå med med ny turveistrategi. Grønn Rute er en egenartet grønn turvei mellom Skøyen og Sinsen, som inngår i turveinettet gjennom byen. Vi har sett eksempler på betydelig satsing på Grønn Rute, bl. a. ved bygging av egen gangbro over Akerselva. Grønn Rute er imidlertid temmelig oppstykket, og potensialet som turvei og trygg transportstrekning for myke trafikanter er dermed ikke utnyttet. De Grønne mener en sammenhengende Grønn Rute vil kunne ta opp i seg en god del av syklistene som nå må bruke smale sykkelfelt, men økte trafikale utfordringer knyttet til utbygging av Marienlyst skole og Studentsamskipnaden i Oslos nybygg i Blindernveien må løses.

De Grønne vil at det i arbeidet med ny turveistrategi skal utredes muligheter for gangbroer over Sognsveien og Blindernveien, samt dempe konflikt med kryssende trafikk, slik at Grønn Rute blir en mer sammenhengende turvei gjennom byen. En slik bro ved nybygget til SiO vil kunne kompensere for dette bygget vil ligge oppå selve Grønn Rute. Også Vestre Aker-skogen mellom Sognsveien og Blindernveien vil, med nye gangbroer, kunne bli tatt mer i bruk som tilnærmelsesvis uberørt naturelement i en ellers tett utbygd bydel. En sammenhengende Grønn Rute vil øke sikkerheten og fremkomligheten for syklende, gående, og vil kunne være et eksempel på innovativ byutvikling.

DOBBELT STATSBORGERSKAP 

Innføre muligheten for å søke om dobbelt statsborgerskap

Begrunnelse:

Den langvarige høye befolkningsveksten i Norge er resultat av innvandringen og denne utviklingen vil etter alt å dømme fortsette. Tokulturelle ekteskap er blitt mer vanlig i en global verden, hvor deler av utdanningen og arbeidslivet skjer i utlandet. Dette bidrar med at det blir mer naturlig at mennesker får tilhørighet i mer enn ett land og en kultur.

Å måtte velge statsborgerskap er et dilemma for mange med innvandrerbakgrunn og det er grunn til å anta at dette er til hinder for en fullstendig integrering på grunn av innskrenkede rettigheter når en velger å beholde sitt opprinnelig statsborgerskap. Her kan det for eksempel nevnes den innskrenkede politiske deltakelsen.

Allerede i 1999 konkluderte flertallet av lovutvalget og høringsinstansene at innføringen av dobbelt statsborgerskap anbefales. (Ot.prp.nr 41:39 og NOU 2000:32) Likevel gikk departementet denne gangen imot. Nå har imidlertid alle nordiske land, med unntak av Norge innført dobbelt statsborgerskap og en opprettholdelse av dagens forbudt mot dobbelt statsborgerskap ansees som lite hensiktsmessig, noe som også ble understreket av Direktør Frode Forfang i UDI.

Miljøpartiet De Grønne går inn for at forbudet mot dobbelt statsborgerskap oppheves.

Hasteresolusjon: Byøkologisk kulturkvartal i Hauskvartalet må realiseres

Oslo Miljøpartiet De Grønne krever at Hauskvartalet utvikles til et helhetlig byøkologisk kulturkvartal i tråd med intensjonen bak den byøkologiske reguleringen.

Bakgrunn

Forrige byråd vedtok å selge Hauskvartalet til boligselskapet Urbanium AS; Hausmannsgate 28, Hausmannsgate 40, Hausmannsgate 42 og Brenneriveien 1. Kvartalet ble av et enstemmig bystyre i 2008 regulert til «Spesialområde: Byøkologisk kulturkvartal». Reguleringsplanen sier at planområdet skal behandles som en helhet hvor målet er å legge tilrette for bevaring og utvikling av Hauskvartalet som et levende lokalsamfunn og kulturhus etter LA21-prinsipper og stor grad av brukermedvirkning. Reguleringsplanen sier i tillegg at det skal legges til rette for enkel standard og gunstige rammevilkår for nyetablering av kunstrelaterte virksomheter og boliger, og at det skal utvikles et miljøprogram i samarbeid med “Hauskvartalet” og eierne.

Miljøet i Hauskvartalet har reagert negativt på salget, og er bekymret for at reguleringsplanens intensjoner og ambisjoner om innovativ utvikling og brukermedvirkning ikke er tilstrekkelig sikret i salgskontrakten mellom Oslo kommune og Urbanium AS. Dette er en bekymring vi deler. Ved å selge eiendommene risikerer Oslo kommune å forspille en unik mulighet til å sikre en økologisk enklave i Oslo, basert på sosial, økonomisk og økologisk bærekraft.

Et byøkologisk kulturkvartal i Hauskvartalet kan bli et viktig pilotprosjekt både strukturelt og finansielt, med innovative fellesskapsløsninger og boformer, og stor grad egeninnsats blant beboerne. Gjennom en omfattende medvirkningsprosess og samarbeid med arkitekter og rådgivere har miljøet knyttet til Hauskvartalet utarbeidet et helhetlig forslag til utvikling av kvartalet.

Prosjektet er tatt opp som en del av «Tre og by»-satsingen i regi av Innovasjon Norge og Norske Arkitekters Landsforbund (NAL), har bred faglig støtte, og har vekket oppsikt i inn- og utland. Husbanken har slått fast at de vil kunne gi prosjektet sin “aller høyeste prioritet“, dersom Oslo kommune gir sin støtte.

Veien videre for Hauskvartalet er ennå ikke behandlet av bystyret. Oslo Kommune har brukt store ressurser på å regulere kvartalet, nå bør man sikre at intensjonene virkeliggjøres.

Oslo Miljøpartiet De Grønne motsetter seg salg av eiendommene Hausmannsgate 28, Hausmannsgate 40, Hausmannsgate 42 og Brenneriveien 1. De forutsetningene som nå ligger til grunn for salget sikrer ikke i tilstrekkelig grad intensjonen i den unike reguleringsplanen.

Oslo Miljøpartiet De Grønne vil: 

At De Grønne i bystyret og byråd jobber for å sikre en realisering av et helhetlig byøkologisk kulturkvartal i tråd med intensjonene fra reguleringen i 2008. I prioritert rekkefølge ønsker vi:

  1. Primært at salget av Hauskvartalet trekkes,og at det utredes en løsning for å utvikle et byøkologisk kulturkvartal i tråd med intensjonen i den by økologiske reguleringen.
  2. Subsidiært, dersom salget ikke trekkes, at behandlingen av Hauskvartalet utsettes slik at byrådet og bystyret får bedre tid til å sette seg inn i saken og og vurdere hvordan kommunen kan sikre en realisering av et helhetlig byøkologisk kulturkvartal i tråd med intensjonene fra reguleringen.
  3. At ansvarlig byråd og involverte etater, dersom tomtene selges, bidrar i en aktiv dialog med kjøper, for å sikre at sakens historikk tas på alvor, og at intensjonene i reguleringsplanen, planens formålsparagraf og planbeskrivelse, ivaretas ut over formaliteter og minstekrav. Herunder at kjøper legger til rette for alternative boformer, og at man sikrer reell brukermedvirkning gjennom hele prosessen.