Utkast til Osloprogram 2019-2023

Dette er ikke offisiell Oslo MDG-politikk, men et forslag fra programkomiteen som er på høring fram til 1. oktober 2018. Programmet vedtas på Oslo MDGs årsmøte neste år.

PDF-versjon finner du her.

Til deg som skal lese utkastet under

«Tenk nytt – stem grønt!» var slagordet vårt i 2015. Dette første utkastet er oss i programkomiteen sitt forsøk på å tenke nytt, slik at flere stemmer grønt i Oslo i 2019.

Vi gjør en del nytt.

Vi har utformet 17 Oslomål som struktur for vårt valgprogram. Disse er basert på FNs bærekraftsmål.  Vi ser en sterk kobling mellom det globale og det lokale.  Dette er inspirert av partiet Alternativet i København sitt valgprogram.

Vår foreløpige erfaring er at dette gir en ny og konstruktiv tilnærming til Oslopolitikken. Der bærekraftsmålene ikke passer helt har vi utformet nye eller tilpasset oss. Vi har synliggjort hvilke bærekraftsmål som matcher hvilket Oslomål, der det er relevant.

Utkastet inneholder mange nye ideer. Det er ikke gitt at alle er med i endelig utkast. Der vi har vært i tvil har vi tatt med forslaget slik at vi kan få tilbakemeldinger.

Vi har droppet kulepunkter under hvert kapittel i dette utkastet. Vi har likevel vært åpne for å lage konkrete lister over tiltak på noen områder, og har laget en slik en for kommunale klimatiltak.

Mye er fortsatt uferdig. Vi er klare for kjeft.

Dette er et utkast, og er så langt vi har kommet nå. Noen områder har vi ikke rukket å formulere like godt som andre. Viktige problemer i Oslo kan fortsatt mangle. Formuleringer kan være dårlige eller lite logiske. Forslag kan være lite gjennomtenkte Vi er klare for mye kjeft, men tror det er bedre å dele det vi har gjort så langt enn å jobbe for oss selv.

Vi har ikke skrevet en introduksjon

Miljøpartiet De Grønne er kjente for å sette klima og miljø først, og det gjenspeiles i hele teksten. Vi kommer nok også til å skrive noe om dette i forslag til introduksjon til Osloprogram. Men foreløpig gir vi dere blanke ark. Dere kan stemme på hvilke(t) mål dere synes bør fremheves som viktigst, og skrive ideer og innspill til overordnede prioriteringer. 

Gi innspill!

  1. Stem og foreslå! På denne nettsiden kan du legge til nye ideer, legge inn pros og cons for hver ide, og stemme på de ideene du synes er kloke under hvert mål. Det kan skje anonymt eller med navn, du velger selv. Anonyme stemmer vil likevel vektes ned i vurderingen.
  2. Delta på arrangementer og debatter i ditt MDG-bydelslag og på Oslonivå i høringsperioden
  3. Lengre høringssvar kan sendes til oslo-programinnspill@mdg.no 

Frist for alle innspill er midnatt 1. oktober.

God lesing!

Programkomiteen

17 Oslomål for mennesker og miljø

Oslomål 1: Bekjempe fattigdom // Redusere forskjeller

Vi kan ikke leve med at barna som vokser opp i fattigdom i dag blir morgendagens fattige voksne. Problemer knyttet til integrering, skolefrafall og fremmedgjort ungdom skyldes hovedsakelig dagens økonomiske strukturer. Kommunen må satse på tiltak som treffer en bredest mulig og sosioøkonomisk definert målgruppe.

FNs bærekraftsmål 1: Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

"For å bekjempe fattigdom må den økonomiske veksten være inkluderende og fordeles jevnere blant land og befolkning. Den må skape bærekraftige jobber, og gi like muligheter til alle."

Rimelige fritidsaktiviteter for barn og unge

Den organiserte idretten inkluderer mange, allikevel er for mange satt på sidelinjen. Alle skal gis mulighet til en aktiv fritid, uavhengig av familieøkonomi eller bosted. Dette må sikres på flere måter, både ved å sikre lik mulighet til deltakelse i byens idrettslag og at det finnes fullgode alternativer til den organiserte idretten. Kostnaden ved å delta i en fritidsaktivitet som får kommunal støtte skal ikke overstige 1000 kroner i året.

Gi ungdommen mulighet til inntekt

Vi vil utvide ordningene for sommerjobb til unge i bydelene og jobbe med lokalt næringsliv, borettslag og sameier for å få til «jobb for 1000», et tiltak hvor lokal ungdom kan gjøre avgrensede jobber og tjene litt penger på dette.

Prøve borgerlønn

En sikret grunninntekt som borgerlønn fjerner økonomisk utrygghet og bidrar til bedre helse. Med borgerlønn kan tid og krefter som før ble brukt til å ligge våken om nettene og lure på hvordan man skal betale husleien brukes til å bedre sin egen livssituasjon. Vi vil ta initiativ ovenfor staten til å prøve ut borgerlønn.

En tredje boligsektor

Oslo skal ha rom for alle – uansett lommebok. Byen trenger en massiv satsning på rimeligere boliger for de gruppene som i dag ikke har råd til å kjøpe egen bolig, men som ikke får bostøtte fra kommunen. Derfor skal kommunen innta en aktiv rolle i å skape en tredje boligsektor i Oslo – et tilbud for de som ikke har mulighet for å kjøpe på det åpne markedet. Vi vil utarbeide en finansieringsmodell for investering i egen bolig med egeninnsats og vi vil legge til rette for ikke-kommersielle boligstiftelser gjennom å feste bort tomter til gunstige vilkår. Vi vil prøve ut en ordning der 20 prosent av boligene i nye utbyggingsprosjekter har redusert pris.

Sosial boliginnovasjon

Vi vil tilrettelegge for sosial boliginnovasjon gjennom en rekke virkemidler. Ved å skape frisoner i reguleringsplaner kan vi skape flere innovative selvbyggerprosjekter. Vi vil åpne opp for mer fleksible boformer enn i dag, med leiligheter som er tilpasset deling og fellesskap mellom flere, og støtte opp om eksisterende initiativer som bofellesskap og ikke-kommersielle boligbyggelag. Vi vil utrede kunstnerboliger i Hovinbyen, bidra til å realisere Ormsundveien Økogrend og gjennomføre en boligutstilling på Gjersrud/Stensrud.

Diskriminering på boligmarkedet

Mange opplever diskriminering på leiemarkedet. Det er liten aksept blant mange utleiere for NAV-garanti som erstatning for depositum. Dette legger forholdene til rette for at andre utleiere kan spekulere i å sette ekstra høy leiepris for boliger der NAV-garanti aksepteres. Vi vil ta initiativ til regulering av det private utleiemarkedet og utrede tiltak i dialog med Leieboerforeningen og andre relevante aktører.

Tilgang til skole og barnehage

Gratis kjernetid i barnehagen og AKS har vært et vellykket tiltak som mange benytter seg av. Vi bør opprettholde og videreutvikle dette tilbudet. Vi vil gi tilbud om gratis barnehage for familier med lavere årlig inntekt enn 650.000.

Flere offentlige drikkefontener og toaletter

Alle som oppholder seg i Oslo skal ha enkel tilgang til drikkevann og toaletter. Vi halter etter andre europeiske storbyer når det kommer til å tilby alternativer til flaskevann. En enkel løsning er flere gratis offentlig tilgjengelige vannfontener med gratis vann.  For å sikre tilstrekkelige og likeverdige toalettforhold for alle må vi også ha langt flere lett tilgjengelige toaletter rundt omkring i byen, på øyene og ved utfartssteder.

Oslomål 2: Sunn og bærekraftig mat

Globalt er animalsk matproduksjon den største driveren til klimaendringer, miljøødeleggelse, ressurssløsing, avskoging og tap av biologisk mangfold. Samtidig er forbruket vårt denne maten årsaken til mange utbredte livsstilssykdommer. Å satse på plantebasert mat gir store helse- og miljøgevinster. Ved å endre måten vi produserer og forbruker mat på kan vi redusere vårt økologiske fotavtrykk, sikre bedre dyrevelferd, den globale matsikkerheten og fremme god helse for den enkelte.

FNs bærekraftsmål 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk

Det er på tide å tenke nytt om måten vi dyrker, fordeler og bruker maten vår. Hvis vi gjør det på riktig måte, kan jordbruk, skog og fisk sørge for næringsrik mat til alle, og samtidig være en viktig inntektskilde for mange.

 

Satse på plantebasert kosthold i kommunale kantiner og institusjoner

Det er en myndighetsoppgave å legge til rette for sunne og gode matvalg. Det skal bli enklere å spise bærekraftig og i tråd med helsefaglige råd. Derfor vil vi få mer ernæringskompetanse inn i barnehager, sykehjem og bemannede boliger. Vi vil arbeide for mest mulig plantebasert basiskost i kommunale institusjoner. Vegansk mat er et inkluderende alternativ fordi det passer for alle typer vegetarianere, laktoseintolerante, egg- og melkallergikere samt er både kosher og halal. Derfor skal kommunens arbeidsplasser alltid ha et fullverdig vegansk alternativ i kantina, slik at alle får et tilbud uavhengig av etisk eller religiøs overbevisning.
Alt. 1: Vi vil utvide vegetarmandag til å bli vegetar hverdag i kommunale kantiner og institusjoner.

Alt. 2: Vi vil halvere kjøttforbruket i kommunale kantiner og institusjoner.

Restemat for verdensreddere

Matsvinn er sløsing med verdens ressurser. For å bekjempe matsvinn trengs økt kompetanse, endrede holdninger, men også systemendringer. Derfor vil vi sammen med Oslofolk og næringsliv, institusjoner og frivillighet, ildsjeler og gründere motivere til felles innsats for å redusere matsvinn i byen vår og enes om forpliktende tiltak og løsninger.

Økt matproduksjon i Oslo

Oslo er lite selvforsynt med mat. Å begrense transport og spise mer kortreist mat kan være positivt i et klimaperspektiv, i tillegg til at mange synes det er fryktelig gøy med egenprodusert mat. Vi vil ha flere parsell- og skolehager, kjøkkenhager, kolonihager og annen matproduksjon i byen. All dyrka mark skal vernes mot utbygging. Oslo skal legge til rette for hydroponisk og aquaponisk dyrking og støtte opp under dette som nye næringer.

Marine nyttehager

Oslofjorden har alltid vært en viktig næringsvei for byen. Fjordområdene våre skal brukes til å produsere mat og maritime opplevelser, øke kunnskap om lokal matproduksjon og interesse for bærekraftig bruk av marinressurser. Etablering av marine nyttehager gir store muligheter for å skape liv og lokal matproduksjon, bedre vannkvalitet og oppvekstvilkår til fisk, være en spennende undervisningsplattform for Osloskolen og skape et større engasjement for fjorden vår.

Til toppen

Oslomål 3: God helse og livskvalitet for alle

Uføretrygd og andre helserelaterte ytelser må ha et nivå som gjør tilleggsytelser, som for eksempel sosialstøtte og bostøtte, overflødige. Informasjon om rettigheter og plikter må være tilpasset ungdom. Dette gjelder også for trygdeytelser og andre helserelaterte ytelser. Ekstrautgifter knyttet til sykdom og funksjonsnedsettelser må kompenseres fullt ut gjennom enkle og ubyråkratiske tilskuddsordninger.

FNs bærekraftsmål 3: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder

At alle kan leve friske og sunne liv er en forutsetning for å oppnå bærekraftig utvikling. Det er gjort store framskritt i arbeidet med å øke forventet levealder, og minske mødre- og barnedødelighet i verden.

Trygghet i fokus

Vi vil bygge flere omsorgsboliger, med helseteknologi for å trygge, samt hjelpe beboerne, og vi vil at alle bydelene jobber for kontinuitet i hjemmetjenesten. Det vil si faste team for hver bruker.

Vi vil også overføre ansvaret for omsorgsboliger, helsehus og sykehjem fra bydelene til kommunen for å sikre lik kvalitet over hele byen. Vi vil også redusere husleien på omsorgsboliger og at nye boliger blir samlokalisert med andre boformer og brukergrupper, som studenter.

Frisk og rask

Samhandlingsreformen har ført til at mange, men særlig eldre med skader, blir plassert på sykehjem hvor mange av dem ikke er utstyrt  for å drive rehabilitering. Åndsfriske eldre og andre blir ofte plassert sammen med demente. Vi vil opprette samlede rehabiliteringsplasser med kvalifisert personell i egne avdelinger på helsehus og sykehjem. For å forebygge samt som en del av rehabilitering vil vi sette i gang «en støttende hånd programmer» for de gruppene som trenger det for å komme ut i naturen, byen eller andre kulturtilbud. Vil også utvide og styrke TT- tilbudet og  rosa busser, samt legge til rette for en sykkeltaxi ordning.

Medmenneskelighet, forebygging og frivillighet

Oslo har en stor styrke av frivillige i alle aldersgrupper som skaper mange verdier og er en viktig del av frivilligheten i Oslo. Vi skal sikre midler til alle organisasjoner som jobber med helseforebyggende og helsefremmende tiltak både psykisk og fysisk for alle aldersgrupper.

Forebyggende fritid

Det trengs flere lavterskeltilbud til unge. Fritidsklubber kan bidra til mindre ensomhet, aktivisering også utenfor lokalene, samvær og sosialisering. Vi vil derfor gjenåpne fritidsklubber og sikre finansiering gjennom Oslo kommune, ikke bydelene.

Hjelp til å mestre livet

Vi må utvide og bedre helsetilbudet til alle med psykiske lidelser. Det vil si flere akuttplasser og lavere terskel for innlegging og behandling, eksempelvis ved utvidelse av ordningene for ambulant akutteam og brukerstyrt plass. Vi vil derfor jobbe for å øke grunnbemanningen i helse og omsorgssektoren. Tidlig oppfølging er viktig, Vi vil styrke helsestasjonene og gjennomføre flere hjemmebesøk hos småbarnsfamilier som trenger det.

Rusomsorg

Rusavhengige skal ikke jages med bøter og fengselsstraff, men tilbys omsorg og helsehjelp. De som ønsker behandling skal få mulighet til dette raskt. Vi vil redusere egenandelen for rehabiliteringstilbud, slik som Exit-programmet i Oslo. LAR-systemet bør være lettere tilgjengelig for de som ønsker det. Leger må få bruke sitt faglige skjønn til å medisinere og substitusjonsbehandle. I Oslo vil vi utvide tilbudet sprøyterommet og åpne røykerommet. Vi ønsker at Oslo skal være forsøkskommune for heroinassistert behandling.

Lav terskel for helsehjelp

Vi vil skape et samfunn hvor rusrelatert skade og lidelse begrenses. En human ruspolitikk skal forebygge og tilrettelegge for at enkeltindivider skal få så verdige liv som mulig, uavhengig av rus og behandlingssituasjon. Vi ønsker at Oslos lavterskeltilbud skal være tilgjengelige for alle rusavhengige som oppholder seg i kommunen. Lavterskeltilbudene bør organiseres med mål om å bekjempe åpne russcener, overdosedødsfall og rekruttering av unge til rusmiljøer. Vi vil styrke tilbud for småbarnsfamilier i en utsatt livssituasjon, eksempelvis Barnas Stasjon, og gi pårørende hjelp og støtte.

Regulering av rusmidler

Misbruk av rusmidler koster samfunnet penger og ødelegger mange liv. Dagens regulering av kjøp og salg av alkohol og tobakk er virkningsfull ved at bruken begrenses og holdes under offentlig kontroll. Å holde cannabis utenfor denne reguleringen er verken faglig holdbar eller politisk forsvarlig. Derfor vil vi jobbe for å fjerne straff for bruk og besittelse av brukerdoser av illegale rusmidler og for strengt regulert omsetning av lettere rusmidler.

Til toppen

Oslomål 4: En fri og kreativ oppvekst

Grønn politikk gir friske og glade barn og unge. Ved å fokusere mindre på målstyring i skolen og mer på ulike former for læring, vil barnehagebarna og elevene gjennom faglig fordypning, lek og aktiviteter legge grunnlaget for god læring gjennom livet.

FNs bærekraftmål 4: God utdanning

En god utdanning er grunnlaget for å forbedre menneskers liv. Jenter og gutter skal ha lik tilgang til utdanning med god kvalitet, og den skal være gratis.

Nærbarnehagene

Barn skal først og fremst gå i barnehage i eget nærmiljø, og søsken skal sikres mulighet til plass i samme barnehage. Da kan barn både knytte bånd med nabobarna og bygge trygge vennskap. Dette har en stor egenverdi, men gjør også overgangen til å starte på nærskolen tryggere for barna. Alle barn i Oslos barnehager skal bli kjent med eget nærmiljø og mulighetene for fritid og friluft der de bor.

Tid til barna

Barnehagene skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og samtidig fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Samtidig er det store forventninger til kartlegging og dokumentasjon og ønsker om politisk målstyring av barnehagene. Vi vil derfor redusere dokumentasjons- og kartleggingspresset og dermed sikre mer tid til både barn og faglig planlegging. Både barnehagene og bydelenes kompetansesentre må sikres kompetanse og ressurser til å møte behovene til barn med spesielle behov.

Læring gjennom lek

6-årsreformen skulle gi en myk overgang mellom barnehage og skole, sånn ble det aldri. Det er ikke alle fem- og seksåringer som er modne nok til å ta til seg læring på tradisjonelt vis. Vi vil ha leken tilbake i førersetet i 1. klasse, sånn at det første året på barneskolen brukes til lekbasert førskole. For barn som ikke er klare for skolen, skal foreldrene kunne velge utsatt skolestart etter dialog med barnehage og skole.

Tid til elevene

Læreren må få tid og frihet til å være lærer og trygghetsperson i klasserommet. Vi vil gi elevene lærerne deres tilbake. Målstyringsprinsippet i grunnskolen har overtatt for god læring og ivaretakelse av barna. Vi vil ha nysgjerrige, søkende, lekende og reflekterende elever. For å gjenskape klasserommet som en arena for læring, samhold og undring vil vi avvikle Osloprøvene, samt jobbe for å senke klassestørrelsen i grunnskolen.

Fritid til barna

Vi vil ha leksefri skole i 1.-4. Klasse, og innføre en forsøksordning med leksefri skole for utvalgte  ungdomsskoler. Alle elever med ønske eller behov skal få leksehjelp gjennom hele grunnskolen fra 4.-10. Klasse. Vi vil gå imot heldagsskolen og vil gi elever i grunnskolen mulighet til å ta inntil ti dagers permisjon etter søknad.

Tilpasset opplæring

Skolen skal være stimulerende for alle elever, enten de foretrekker praktiske oppgaver, ligger på et annet faglig nivå enn sine jevnaldrende eller trenger særlig tilrettelegging av undervisningen. Da trengs styrking av lærerressursene i lesing, praktisk orienterte valgfag fra 5. klasse, tilstrekkelige sosialpedagogiske ressurser og assistenter med nødvendig pedagogisk opplæring. Skolen skal også tilrettelegge for foreldrestyrt hjemmeundervisning med veiledning fra skolen.

Forebygging og trygghet

Skolene er med på å skape trygge rammer og nettverk som barn og unge kan føle seg hjemme i. Vi vil videreføre SaLTos forebyggende arbeid gjennom å ansette flere koordinatorer, samt styrke samarbeid mellom politi, skole, barnevernstjeneste og andre aktører. Mestring, tilhørighet og trygghet er viktige beskyttelsesfaktorer mot kriminalitet og rus.

Tett på

Vi vil jobbe for at alle bydeler har en ruskonsulent, ha økt fokus på psykisk helse i skolehelsetjenesten, samt jobbe for et tettere samarbeid mellom skolehelsetjenesten og eksterne tjenester som BUP og Barnevernet. Det er behov for å øke kompetansen blant ansatte i skolen og skolehelsetjenesten på LHBTQ+-spørsmål.

Finansiering av videregående skole

Fritt skolevalg med karakterinntak fører til en skjevdeling av elevmassen. Alle elever har krav på like god opplæring, samt tilpasset opplæring uavhengig av hvilken skole de går på. Finansieringsmodellen for Osloskolen må gjenspeile dette. Vi vil se på en kostnadsdekkingsmodell der skolene får en gitt sum per elev med vedtak om spesialundervisning og se på ansettelse av flere lærere for skoler som har psykososiale utfordringer, samt høyt antall elever som sliter med skolearbeidet.

Forebygging av fravær

Fraværsregelen på videregående er har ført til at fraværet har gått ned, men ikke frafallet. Samtidig viser tall fra våren 2017 at strykprosenten har gått opp. Vi vil ha flere praktiske og estetiske valgfag, samt etablere flere lærlingeplasser i offentlige etater.  Vi vil jobbe for større satsing på ungt entreprenørskap i alle videregående skoler i Oslo.

Mer hjelp, mer valgfrihet

Vi vil innføre obligatorisk leksehjelp på timeplanen til elever som trenger det og alle skoler med høy andel flerspråklige elever skal få ekstra støtte til leksehjelp, flere pedagoger og miljøarbeidere. Vi vil også styrke rådgivertjenesten og vi mener at alle skoler bør ha en heltidsansatt psykolog eller tilgang på ambulerende team. Vi vil fokusere på tilpasset undervisning for å redusere frafall. Ved å åpne for rett til videregående utdanning over opptil fem år for alle, kan de som sliter få en mulighet til å fullføre og ikke miste retten i samordna opptak. Vi vil også gjøre det mulig å ta fagbrev som barn og ungdomsarbeider i læringspraksis.

Til toppen

Oslomål 5: Frihet og like rettigheter for alle

Oslo er Norges utstillingsvindu for mangfold. Et flerkulturelt samfunn er et grunnleggende gode. Oslo skal være en by der alle føler seg velkomne og respektert. Mangfold i kulturer, erfaringer og kunnskaper i byen er en stor ressurs for Oslo. Diskriminering uansett art er et demokratisk problem som skal bekjempes. I dag finnes det fortsatt mange strukturelle og sosiale hindringer for ulike grupper i byen vår. Disse må fjernes skal vi bli en by med plass til alle.

FNs bærekraftsmål 5: Oppnå likestilling og styrke jenter og kvinners stilling

Likestilling er en menneskerett. Det handler om å gi begge kjønn like rettigheter og muligheter til å bestemme over eget liv. Kvinners tilgang til utdanning, helsetjenester, arbeid og juridiske rettigheter er nødvendig for å skape utvikling i et land.

FNs bærekraftsmål 10: Redusere ulikhet i og mellom land

Innen 2030 sørge for å myndiggjøre alle og fremme deres sosiale, økonomiske og politiske inkludering, uten hensyn til alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status.

En feministisk by

#metoo har atter en gang bekreftet at det er stort behov for å bedre kvinners og jenters rettigheter og stilling i samfunnet. Det skal være trygt for alle å oppholde seg i byen vår, uten å være redd for vold, trakassering og overgrep. Oslopolitiet må prioritere kompetanse og ressurser til dette området. I alle kommunale saker skal man vurdere mulige konsekvenser for likestilling mellom kjønnene, for eksempel gjennom likestillingsbudsjetter. Flere gater og plasser i Oslo må få kvinnenavn, for hver nye gate eller plass oppkalt etter en mann må en eksisterende gate bli oppkalt etter en kvinne. 

Seksuell helse

Seksuell helse er ikke kun fravær av sykdom, og det handler om mye mer enn reproduksjon. Alle skal få mulighet til glede og nytelse, alene eller sammen med andre. Et viktig tiltak for å nå likestillingsidealet er ved ansettelse av en sexologisk rådgiver i hver bydel. Sexologen i bydelen vil både kunne sette i gang gode forebyggende og anti-diskriminerende tiltak i bydelen, drive folkeopplysning, samt være en rådgiver for alle profesjoner i bydelen som arbeider med mennesker.

Språk og videreutdanning for unge og voksne innvandrere

Deltakelse i yrkeslivet krever tilstrekkelige norskkunnskaper. Språklæring og integrering generelt skjer best i møte med andre innbyggere.En bedre rådgivningstjeneste og flere yrkesrettede språkkurs skal få flere inn på arbeidsmarkedet. Nyankomne innvandrere som ikke har fullført grunnskole bør tilbys opplæring i IKT, norsk, samfunnsfag og matematikk. En annen gruppe som faller mellom to stoler er flyktninger under 25 år med oppholdstillatelse.  Språkundervisningen til denne gruppen bør flyttes til videregående skole for å dem mulighet for å delta i integrerende fellesaktiviteter.

 

Morsmålsundervisning for nasjonale minoriteter i Oslo

Som Norge i miniatyr huser Oslo mange borgere som tilhører landets nasjonale minoriteter og urfolk samt andre minoriteter. Å sikre og tilrettelegge for minoriteters rett til språk og kultur har både stor egenverdi og er en investering i hele samfunnets fremtid. Minoriteter som er trygge på sine språk og kulturer bidrar mer til og blir i større grad del av storsamfunnet. Vi vil derfor styrke morsmålsundervisningen.

Vi skal dyrke mangfold og annerledeshet

Alle kommunale dokumenter skal være kjønnsnøytrale og ikke-heteronormative, og alle toaletter i kommunens virksomheter skal være kjønnsnøytrale. Vi vil jobbe for at Oslo Kommune ansette flere personer med minoritetsbakgrunn i barnevernet. Vi vil også rekruttere flere fosterfamilier med minoritetsbakgrunn og starte pilotprosjekter med å bruke storfamilien til plassering av fosterbarn, i tett dialog mellom foreldre og barnevern.

Universell utforming gjør byen bedre for alle

Offentlige rom, digitale flater og kommunale tjenester skal utformes slik at så mange som mulig kan delta aktivt uavhengig av funksjonsevne. Dette innebærer alt fra rullestolvennlig veidekke, romslige fortau og gangfelt, parkeringsplasser ved kulturtilbud og HC-vennlige holdeplasser for trikk og buss. Vi vil etablere en forsøksordning med  rullestoler som en del av bysykkelordningen, slik at det er rullestoler tilgjengelig ved alle HC-parkeringsplasser. Vi vil etablere små, elektriske shuttlebusser som går fra parkeringshusene til de mest populære attraksjonene i sentrum, slik at også de som er dårlige til beins kan reise til sentrum uten bil.

Tilrettelegging for alle religioner og livssyn

Trosfrihet er essensielt i en mangfoldig og liberalt demokrati. Noen troende holdes i praksis utenfor boligmarkedet fordi religiøs overbevisning hindrer dem fra å ta opp lån med renter. Fram til banknæringen selv løser denne mangelen på tilbud, bør Husbanken tilby startlån i tråd med rentepraksis i for eksempel islamsk finans. Et annet forhold er pårørendes behov for åndelige samtaler etter eksempelvis dødsfall. Kommunen skal sikre tilgang at alle får til samtaler med religiøse ledere på sykehjem. Kirken er en viktig arena for en stor del av innbyggerne, kommunen må legge til rette for at kristne i hele byen har tilgang til kirkerom etter behov.

Kommersiell reklame og kroppspress

Unge blir utsatt for et usunt skjønnhetspress fra sine omgivelser. Vi vil motvirke kroppspresset mot unge ved å regulere reklamer i det offentlige rom strengt og redusere reklametrykket i byen vår. Flere av dagens reklameflater skal bruke til informasjon fra offentlige virksomheter framfor reklame rettet mot mer forbruk.

Likeverdig tilgang til toalett

Mangelen på kjønnsnøytrale toaletter kan være begrensende i hverdagslivet til Oslos innbyggere. Alle bygg med en utadrettet funksjon skal som absolutt minimum ha et kjønnsnøytralt toalett. Det skal gis tilskudd til renovasjon av eksisterende bygg, og alle nybygg eller større renovasjoner skal planlegges med kjønnsnøytrale toaletter som krav. I mellomtiden skal skilting utbedres.

Til toppen

Oslomål 6: Meningsfull fritid og mangfoldig kulturliv

Kulturlivet og frivilligheten skal gi farge og mening til Oslofolks hverdagsliv. De skal hver på sin måte være med på å sikre mangfoldet som må prege demokratiske og bærekraftige byer.

Bibliotekene

Bibliotekene, disse oasene der alle er velkomne og folk får fri fra konsum og kjøpepress, er blant Oslos største skatter. Vi vil åpne flere biblioteker og Biblo-filialer, utvide åpningstidene og fylle dem med ulike typer innhold for å gjøre det relevant for enda flere innbyggere.  Områder med høy andel familier med vedvarende lavinntekt skal prioriteres spesielt i videre biblioteksutbygging. Bibliotekene skal i enda større grad bli lokale møteplasser og kulturhus og vi vil eksperimentere med profilbiblioteker innenfor eksempelvis tegneserier og grafiske kunstuttrykk, musikk, film og andre kulturuttrykk.

Frivilligheten på egne premisser

Det er lett å la seg friste til å bruke frivilligheten for å oppfylle kommunale mål. Vi tror frivilligheten er aller best når den får drive på sine egne premisser, uten stadige rapporteringskrav og panisk jakt etter prosjektstøtte. Derfor må det finnes romslige og forutsigbare støtteordninger der driftsstøtte er normalen og prosjektstøtte unntaket.

Gatekunstbyen

Mange opplever Oslo som en grå og kjedelig by. Gatekunsten rundt omkring i byen motvirker dette, gir glede og opplevelser i hverdagen og bygger lokal stedsidentitet. Vi vil styrke og videreføre gatekunstplanen vi har fått gjennomslag for, eksempelvis gjennom flere tilrettelagte malevegger og gjerder. Vi vil løfte gatekunst rundt omkring i bydelene og etablere et senter for gatekunst, eksempelvis i Oslo sør.

Bredde framfor elite

Idrettens viktigste nedslagsfelt er breddefeltet. Vi prioriterer breddeidrett framfor toppidrett og satser på folkehelse i en tid der flere og flere beveger seg stadig mindre. Hensikten med barneidrett er ikke å skape framtidige landslagsutøvere. Derfor vil vi fortsette å gå imot kortvarige signalprosjekter for eliten, til fordel for å støtte aktørene som fyller Oslo-borgeres hverdagsliv med aktivitet og glede. Barneidrett skal fremme idrettsglede framfor prestasjon. Det betyr å gå imot tidlig elitesatsning og topping av lag og prioritere aktivitet i nærmiljøet, mindre haller framfor store arenaer, og sikre at alle deler av byen har gode forutsetninger for mosjon og idrett.

Kunstproduksjon

Oslo skal være en internasjonal kulturby med lokal forankring som gir sine lokale kunstnere levelige vilkår og anerkjenner arbeidet lokale kunstmiljøer driver. Kultur må framstilles et sted, og både skapende og utøvende kunstnere må ha et sted å jobbe. Derfor vil vi ha flere produksjons- og atelierlokaler etter modell av Toftes gate 69, Fellesverkstedet og Hausmania.  Disse skal være for flere typer kunst, til kunstnere i alle aldre og med langsiktighet og forutsigbarhet i leieforhold. Vi ønsker kunst og kulturproduksjon på Botsfengselet i Gamle Oslo.

Statusløft for frivillig kompetanse

Frivillig arbeid ytes ikke av ressurssterke til ressurssvake. Den uformelle læringen som frivillig kan være vel så oppdragende og skolerende som arbeid og utdanning, likevel anerkjennes ikke dette som mer enn et supplement til formell kompetanse. Frivillighet har enormt potensial for å gi mestring og kvalifisering til mennesker som faller mellom andre stoler, hvis erfaringene herfra løftes på høyde med arbeid og utdanning. Ett steg på veien kan være å tilby fagbrev for frivillighet.

Kulturlivet i blomstring

Musikk, scenekunst, film, festivaler og andre kulturuttrykk får mennesker til å vokse og er en viktig del av byens utvikling. Det må være rom for både kunst og kultur som ikke er økonomisk lønnsom. Kultur har i seg selv en egenverdi som ikke går an å måle i penger eller verdsettes utifra antall solgte billetter. Kulturarbeidere skal ikke alltid trenge å være kremmere. Kommunens støtte og tilrettelegging skal garantere mangfold, nytenkning og langsiktighet i Oslos kulturliv, eksempelvis gjennom fortsatt styrkning av midlene til allmenne kulturformål.

Flere åpne scener og kulturelle lekeplasser

Det må være enklere tilgang til gode fysiske rammer for kunstnerisk utfoldelse og bedre muligheder for at bli og være utøvende kunstner. Vi vil støtte uavhengige kunstnere ved å gi dem plattformer. Med åpne scener skal vi frigjøre kunstnere og bringe forestillinger tettere på innbyggerne. Derfor vil vi arbeide for å få etablert et ambulerende teater for barn på permanent basis. Vi vil videreutvikle dagens friscener, som Black Box, Nordic Black teater og Vega Scene, og etablere enda flere av dem og løfte fram prosjekter som satser på kunst på barns egne premisser.

Utsmykking av byen

Oslos utsmykningsordning som gjør byen ledende i Norden på kunst i offentlige rom. Denne fellesskatten som alle Oslos innbyggere har del i – enten de går forbi en skulptur, i en park eller ser på en dekorasjon i et offentlig bygg – vil vi videreutvikle. Ordningen skal brukes til å øke kvaliteten på byens uterom og offentlige bygg, øke betydningen til Oslo som sentral europeisk kunstby og sikre oppdrag for profesjonelle kunstnere.

En sport for enhver smak

Idrettsbevegelsen og dets tusentalls frivillige gjør en uvurderlig innsats for barn og unge i Oslo. Kommunen må støtte opp under deres arbeid og gjøre det enklere å skape aktivitet i nærmiljøet. Det skal finnes gode forutsetninger for både veletablerte idretter med mange utøvere som smalere idretter med færre utøvere, og uorganisert idrett, mosjon og lek. Variasjon i tilbudene er viktig for at alle skal kunne finne en mosjonsform de trives med.

Til toppen

Oslomål 7: Grønn og trygg transport for alle

I altfor mange år har Oslo blitt bygd på bilens premisser. Det har ført til dårlig luft, høye klimagassutslipp, få og dårlige sykkelveier, lange køer, fulle busser og trafikkfarlige nærområder. Derfor vil vi fortsette å prioritere gående, syklister og kollektivreisende, og jobbe for redusert biltrafikk og mer bildeling. Sånn blir det bedre plass, folkehelse og fremkommelighet for alle.

Ren luft og trygge skoleveier

Vår nullvisjon gjelder både for utslipp og dødsfall i trafikken. Barn er utsatt i trafikken og rammes hardest av helseskadelig luft. Vi vil fortsette arbeidet for en trygg og trafikksikker by ved å etablere bilfrie hjertesoner rundt alle byens skoler, sette ned fartsgrensene i gatene og satse på trafikale sikkerhetstiltak i hele byen. Vi vil at Oslo skal bli pilotkommune for 20-sone på skoleveier. En by utformet på barnas premisser er en god by for alle.

Verdens beste fotgjengerby

Å gå er bra for folkehelsa, miljøet og for bylivet. De fleste reiser starter og/eller slutter til fots. Oslofolk går oftere og lengre enn folk i de fleste byer. Likevel har fotgjengere ofte blitt glemt eller avspist med smale fortau og lite plass i utviklingen av byen. Derfor vil vi etablere et eget gå-prosjekt som skal jobbe med å forbedre forholdene for fotgjengere, blant annet ved å etablere trygge fortau, åpne flere snarveier og prioritere fotgjengere i overganger og kryss. Vi vil også etablere en “Oslostandard” for gange, som skal ligge til grunn i all planlegging og utbygging. Fotgjengere skal prioriteres foran andre trafikantgrupper, både sommer og vinter, og de mest brukte fotgjengertraseene må brøytes kontinuerlig.

Trygt å sykle fra 8 til 80 år

Å sykle er ikke bare helsefremmende og miljøvennlig, men også det mest effektive fremkomstmiddelet for de fleste reiser i byen. Sykkeltrafikken øker jevnt over. Likevel er det mye som gjenstår før Oslo er en ekte sykkelby. Det må bli like trygt å sykle enten man er 8 eller 80 år. Derfor vil vi skru opp tempoet i sykkelveiutbyggingen, og bygge 100 km ny sykkelvei på fire år. Vi vil prioritere trygge, separate sykkelveier og kryss i hele byen. Bysykkelordningen skal utvides, geografisk og til å inkludere elsykler, og må bli en del av Ruter-abonnementet.

Støtteordning for elsykler, elsparkesykler og transportsykler

Elsykler og transportsykler kan gjøre det attraktivt for flere å bytte ut bilen med sykkel i hverdagen. Derfor vil vi etablere en støtteordning for elsykler, elsparkesykler og transportsykler.

En by uten sykkeltyveri

Trygg sykkelparkering er en utfordring for mange. Derfor vil vi ha flere sykkelstativ, og sikker, innelåst sykkelparkering over hele byen, samt etablere en støtteordning for sykkelparkering i borettslag og sameier. Vi vil også ha sykkelstativer på byens t-baner, trikker og busser og gjøre det gratis å ha med sykkel på kollektivtransporten utenom rushtiden.

Bedre og billigere kollektivtransport

Antallet kollektivreisende har vokst kraftig de siste årene. Vi vil fortsette den rekordhøye satsingen på og utbyggingen av kollektivtransporten. Samtidig vil vi kraftig redusere kollektivprisene. Vi vil utvide ordningen med Rosa busser – minibusstilbud for eldre – til å inkludere flere bydeler og nye brukergrupper, og ha prøveprosjekt med buss-til-trening tilbud for barn og ungdom, slik at foreldrene ikke trenger å kjøre barna til trening og idrettsarrangementer. Det skal lønne seg å gå eller sykle om man har mulighet til det, selv med månedskort. Derfor vil innføre digitale klippekort for å gjøre enkeltreiser billigere, premiere de som går og sykler i Ruters reiseplanlegger, og tilby informasjon om reisens totale klimaavtrykk.

Førerløs transport

Førerløs transport vil kunne gi bedre trafikkflyt og framkommelighet, trafikksikkerhet og tilgang til mobilitet for alle. Men det kreves aktiv politikk for å tilgodese de som trenger et bedre mobilitetstilbud, og unngå at byen kveles av ny massiv privatbilisme av selvkjørende biler. Vi vil støtte og satse videre på å integrere førerløse kjøretøy i byens kollektivtilbud.

Mobilitet på mobilen

Det skal være enkelt å ha tilgang til og skifte mellom forskjellige transportmidler som sykkel, buss, tog og bil. Derfor vil vi utvikle én felles app hvor man kan bestille, betale, samordne, spore og vurdere alle delene av en reise. Slik reduseres behovet for bileierskap samtidig som mobiliteten økes for alle.

Bildeling – fra eie til leie

Når flere deler på bilene, blir det færre biler i gatene og på veiene og mindre behov for parkeringsplasser. Bildeling er i rask vekst fordi det gir folk adgang til å bruke bil når de faktisk trenger det, mens de slipper ulempene og kostnadene med privat bileierskap. Derfor vil vi etablere flere dedikerte parkeringsplasser, slik at det blir enklere og mer lønnsomt å benytte seg av bildeling enn å eie egen bil, og integrere dette i beboerparkeringsordningen.

Framtiden er elektrisk

Oslo skal ha en fossilfri kjøretøypark innen 2030. Vi vil legge til rette for at private aktører investerer i ladeinfrastruktur for å sikre en raskere utrulling av ladepunkter og frigjøre plass på gateplan. For å få en mer effektiv ressursutnyttelse vil vi innføre og gradvis øke avgiftene for elbiler, som i bomringen og for parkering, men sikre at de fortsatt er konkurransedyktige mot fossilbiler.

Redusert biltrafikk

Privatbilismen gjør at Oslo fremdeles har altfor mye utslipp, mange køer, trafikkulykker og for mange inaktive i befolkningen. Biltrafikken skal reduseres med en tredjedel innen 2030. Mange års erfaring har vist at bompenger virker. Nå er tiden inne for sterkere satsing på miljø- og køprising, slik at man betaler etter hvor mye man forurenser og hvor stor trengselen er. Når teknologien er på plass vil vi innføre ’veiprising’, slik at man betaler etter hvor mye man kjører.

Vi vil utvide den vellykkede ordningen med beboerparkering til alle bydeler som ønsker det for å unngå fremmedparkering. Samtidig vil vi etablere en minsteprisnorm og la bydelene selv bestemme prisen på og få de overskytende inntektene fra beboerparkeringen – såkalt “Parking Benefit Districts”.

Til toppen

Oslomål 8: Et bærekraftig næringsliv og arbeidsliv

Næringslivet driver utvikling framover. Oslo skal ha et næringsliv som er bærekraftig økonomisk, sosialt og økologisk. Det innebærer rettferdige og like vilkår og krav, og kontinuerlig kamp mot useriøse aktører.

FNs bærekraftmål 8: Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle

8.4: Til og med 2030 gradvis å bedre utnyttelsen av globale ressurser innenfor forbruk og produksjon, og arbeide for å oppheve koblingen mellom økonomisk vekst og miljøødeleggelser, i samsvar med det tiårige handlingsprogrammet for bærekraftig forbruk og produksjon, der de utviklede landene går foran.

En renessanse for håndverkerne

Å reparere og vedlikeholde har blitt byttet ut med å bruke og kaste. Fagarbeidere som har spesialkompetanse innen yrker som smeder, låsesmeder, murere, malere, tømrere, gjørtlere, verktøymakere, salmakere osv. er mangelvare. Vi ønsker en renessanse for håndverkerne.

Bare i Oslo har man et stort potensiale for mange nye arbeidsplasser på disse områdene. For å fremme nyetableringer av bedrifter på gjenbruk og vedlikehold, skal kommunen opprette en egen inkubator for slike bedrifter, og en kraftfull innsats for rekruttering til yrkesfag.

En grønn byggenæring som kan eksportere løsningene sine

Gjennom klare krav til bærekraft kan Oslos byggenæring være et fyrtårn for verden. Etterspørselen etter løsninger som tar hensyn til hele livsyklusen for bygninger og materialer kommer til å vokse globalt. Ved å stille krav, slik man har gjort med fossilfrie byggeplasser, kan næringen og kommunen skape løsninger som senere vil gi byggenæringen i Oslo et internasjonalt konkurransefortrinn. Vi vil derfor sette strenge krav til grønne byggemåter i alle kommunale bygg, med sikte på at alle nye bygg skal ha et netto positivt utslippsregnskap, med minst mulig brutto fotavtrykk. Oslo skal i løpet av neste periode få sine første Breaam NOR Outstanding-bygg, og prioritere fyrtårnsprosjekter i byggesaksbehandling.

Velkommen til sykkelarbeiderne

Oslos sykkelsatsing skaper også arbeidsplasser. Sykkelen er et glimrende arbeidsverktøy i byen. Vi ser konturer av nye, både store og små bedrifter med vekt på bærekraftige produkter, tjenester, reparasjons-logistikk og bærekraftig avfallshåndtering. Her vil utdanning av spesielt sykkelmekanikere være viktig. De Grønne vil arbeide for en sertifisering av bedrifter som tilrettelegger for bilfri handel og virksomhet, og som vil bruke sykkelen i sitt virke, etter mal fra blant annet IKEA.

Vi skal leve av å hjelpe hverandre

Foodora, WeClean, Kahoot og Kolonial er alle eksempler på tjenester som vokser fram fordi de hjelper oss i hverdagen. Stadig flere arbeidsplasser vokser fram i tjenestesektoren, fordi kreative borgere kommer opp med nye ideer som gjør hverdagen vår enklere og bedre. I dag er kommunen for lukket for denne type innovasjon. Oslo skal legge til rette for at nye selskaper lykkes, gjennom møteplasser og mulighet til å prøve ut nye løsninger og forbedringer i kommunens eget tilbud.

Et seriøst arbeidsliv uten løsarbeidere

I deler av næringslivet, og spesielt i Oslo, brukes ufaglært arbeidskraft med arbeidsvilkår som er uhørt i arbeidslivet for øvrig. Kompliserte selskapstrukturer gjør det enkelt å lempe på sosiale krav og ta fra felleskapet gjennom skatteunndragelse. Oslomodellen for et seriøst arbeidsliv må gjelde for alle deler av byggebransjen, bil- og andre reparasjonsverksteder, samt i tjenestenæringer. Målet er at de tusenvis av «miljøsvarte» arbeidsplasser skal bli grønne.

Store arbeidsplasser er en del av byen, ikke egne bydeler

De store bedriftene flytter tilbake til byen. Å lage egne delbydeler basert på store virksomheter i egne områder som på Fornebu, Rosenholm og Skullerud har ikke fungert. Store bedrifter må tilpasse seg området de holder til i, og gjerne bli en integrert del av bydelen. Når store kunnskapsinstitusjoner og virksomheter skal flytte på seg skal kommunen legge til rette for at man finner en plass ved knutepunkter som gir variert bebyggelse integrert i byen, ikke isolert fra den.

Et næringsliv som samarbeider, ikke bare konkurrerer

På noen områder er samarbeid mellom næringslivsaktørene viktigere enn konkurranse. Eksempler på det er varetransport og avfallslevering. Kommunen må legge til rette for at det er enkelt for næringslivet å finne sammen, gjennom felles møteplasser og aktiv nudging.

Kommunen som foregangsmodell

Vi vil sikre gode og forutsigbare lønns- og pensjonsvilkår for kommunens ansatte, og fjerne ufrivillig deltid i kommunen. Vi skal etablere flere lærlingplasser, traineeordninger og etablere flere ordninger der kommunen tilbyr sommerjobber til ungdom. Det er et problem i dag at mange ikke får tilgang til arbeidslivet på grunn av bakgrunn eller funksjonsevne. Derfor vil vi tilrettelegge for at flere med funksjonsnedsettelser kan arbeide i kommunen, og vil sikre en bedre representativitet med tanke på kjønn, funksjonsevne og etnisitet ved rekruttering av kommunens lederstillinger. Vi vil også gjennomføre et forsøksprosjekt med anonyme søknader i offentlige ansettelser.

Ansatte i kommunen skal ha høy livskvalitet og en meningsfull arbeidsdag

Det er viktig at kommunen legger til rette for at de ansatte kan ha høy livskvalitet og en meningsfull hverdag. Vi vil derfor gjennomføre et prøveprosjekt med frivillig 6-timers arbeidsdag, og gi ansatte i kommunen tilbud om 2 timer gratis trening i uka. Tillit må ligge til grunn for styringen av kommunen. For oss handler økt tillit til ledere og ansatte om overføring av faglig myndighet og ansvar, tilstrekkelig bemanning, åpenhet, dialog, kompetansehevingstiltak og forankring.

Til toppen

Oslomål 9: Infrastruktur for framtiden

Investeringer i transport, vanningssystemer, energi og informasjonsteknologi er helt avgjørende for å skape en bærekraftig utvikling. Oslo skal utvikle pålitelig, bærekraftig og solid infrastruktur av høy kvalitet, herunder regional og grensekryssende infrastruktur.

FNs bærekraftsmål 9: Bygge solid infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon

Infrastruktur er den underliggende strukturen som må være på plass for at et samfunn skal fungere. Teknologi og innovasjon kan bidra til å løse miljømessige utfordringer som følger utbyggingen av infrastruktur.

Prioriterte kollektivprosjekter

I reforhandlingene av Oslopakke 3 skal vi sørge for at fotgjengere, syklister og kollektivreisende prioriteres. Vi vil stanse all planlegging av kapasitets- og trafikkøkende veiprosjekter, og heller prioritere ny sentrumstunnel for t-banen med flere t-banestasjoner, Fornebubanen, signalanlegg på t-banen, trikk på ring 2, og privatbilfritt på ring 1, samt bygge om motorveier til boulevarder.

 

Vi vil utrede ”SmartRing 1”, en helhetlig oppgradering av transportsystemet basert på aktive trafikanters premisser og piloter med brukerstyrte førerløse kjøretøy i trafikk, slik at flere kollektivruter ledes rundt bykjernen på Ring 1. Vi vil også etablere bussterminaler øst og vest for sentrum, framfor ny bussterminal på Oslo S, for å begrense tung busstrafikk i sentrum.

Fra vedlikeholdsetterslep til vedlikeholdsforsprang

De siste tiårene har nybygg vært øverst på agendaen for byens politikere. Vedlikehold av eksisterende bygg har blitt nedprioritert. Det er dårlig politikk for mennesker, miljø og økonomi.

Vi vil ha en kommune som går fra å ha vedlikeholdsetterslep til å ha et vedlikeholdsforsprang, ved å satse massivt på at alle kommunale bygg settes i topp stand.

Grønn og effektiv bylogistikk

Når byene vokser må flere varer leveres. Men når privatbiltrafikken reduseres øker fremkommeligheten for alle, inkludert for nyttetransporten som slipper å stampe i kø. Vi vil være en pådriver for lette og bytilpassede transportløsninger, med omlastingsterminaler for “last mile”-transport av gods, og samtidig stimulere og støtte varetransport med lastesykler.

En digital kommune

Den digitale utviklingen går raskere enn noen gang. Det gir uante muligheter. Vi vil kraftig trappe opp innsatsen med å gjøre Oslo kommunes tjenester nyttigere, mer brukervennlig og effektiv. Den digitale utviklingen må brukes til å styrke tillit, demokrati og deltagelse. Vi vil sikre at kontakten mellom innbyggere og offentlige tjenesteytere er enkel og effektiv gjennom å tilby ett digitalt kontaktpunkt for alle kommunens tjenester.

Personvern og sikkerhet

All trafikk til og fra offentlige nettsider og apper er kryptert, og kommunen må gå foran som «personvernfyrtårn» og stille krav til grunnleggende sikkerhet og personvern ved innkjøp av IKT-tjenester. Alle offentlige data skal gjøres fritt tilgjengelig på veldokumenterte og åpne format, så lenge det ikke går utover personvern eller sikkerhet, og Oslo kommune skal være en foregangskommune i bruk av fri programvare, åpne API-er og gjør programvare utviklet av eller på vegne av kommunen åpen under frie lisenser.

Til toppen

Oslomål 10: Levende nærmiljø og gode nabolag

De Grønne vil sikre at alle deler av Oslo skal være gode steder å leve. En politikk for nærmiljø og nabolag må tilpasses forskjeller i indre og ytre by.

FNs bærekraftsmål 11: Bærekraftige byer og samfunn

Urbanisering skaper store muligheter og utfordringer- på sitt beste sørger byer for at mennesker kan leve gode liv, og utvikle seg både økonomisk og sosialt, men byer skaper også miljøproblemer.

Nærmiljøpartiet

Nærmiljøet og nabolaget er viktig for det gode livet i byen. Oslo er, og skal fortsatt være, en by med stor variasjon. Vi skal bevare bygg som gir områdene karakter, bygge videre på lokalmiljøenes særpreg og ta vare på byens småhusområder. Mange områder i ytre by mangler funksjoner og tilbud som er viktige for lokalsamfunnet. Vi vil stimulere til etablering av nærbutikker, leger, helsestasjoner, tannleger, frisører og andre servicetilbud der det er potensiale og grunnlag for det.

Inkluderende boligpolitikk

Oslo er en by i vekst, og dette skaper både muligheter og utfordringer. Det er viktig at boligbehovet dekkes uten at det går på bekostning av eksisterende gode bomiljøer eller grøntområder. De Grønne vil etablere flere boliger i sentrum og ved kollektivknutepunkt. Vi ønsker en blanding av funksjoner i hele byen, og vil derfor etablere flere boliger i områder som Hovinbyen, som i dag er preget av mye industri og næring. Ved utvikling av nye områder skal sosial bærekraft være et hovedmål. Gjennom transformasjon av områder som i dag er preget av mye industri gis rom for innovative og alternative løsninger på boligproblematikken.

Større boliger i indre by

Mangelen på større boliger bidrar til at mange barnefamilier flytter ut av bykjernen. Dette fører ofte til redusert mangfold i bomiljøer og avbrutte sosiale relasjoner for barna. Vi ønsker varierte nabolag med all slags folk over hele byen. Vi vil sette krav om flere større boenheter, både blant kommunale utleieboliger og i private nybygg.

Bærekraftig områdeutvikling

Når vi utvikler nye områder er det viktig at de har skoler, barnehager og kollektivtilbud fra de første flytter inn, og at det er gode grøntområder og møteplasser i lokalmiljøet. Vi vil sikre at nye boligfelt inneholder nok variasjon i både bygningstype og fargebruk slik at området som helhet blir trivelig, og at førsteetasjer blir brukt til næringsvirksomhet eller annen utadrettet aktivitet. I områder der det er vanskelig å få en utvikling, skal kommunen ta noe av risikoen ved å gå inn og etablere infrastruktur for å løfte attraktiviteten til området også før private utbyggere er på plass.

Utvikling som spiller på lag med innbyggerne

Utbyggingsprosjekter i nærmiljøet påvirker og engasjerer nabolaget. Samtidig er prosessene rundt utbygging vanskelige å sette seg inn i og påvirke. Vi vil sikre at informasjon om planlagte reguleringer og utbygginger når innbyggerne så tidlig som mulig og legge til rette for innbyggermedvirkning så tidlig som mulig i disse prosessene.

Kontroll over utbyggingen

I områder hvor kommunen ser for seg større utbygginger, skal den etablere en helhetlig plan som utbyggerne må forholde seg til. Vi vil stramme kraftig inn på dispensasjoner som gir økt lønnsomhet for utbygger men dårligere bokvaliteter for beboerne. Oslo skal i større grad utnytte muligheten til å få bidrag fra utbyggere til å etablere felles infrastruktur som parker og sykkelveier i utviklingsområder.

Levende nabolag

Byens boligområder skal ikke være steder hvor folk kun sover, men steder hvor folk lever livene sine. De Grønne vil legge til rette for at innbyggerne tar nærområdet sitt i bruk. Vi vil etablere en prøveordning med “levende gater” der nabolag som ønsker det kan få stengt av sin gate i en periode, og der kommunen bistår med møbler og beplantning slik nabolaget selv ønsker det – etter modell fra “Living streets” i Ghent. Vi vil også gjøre det enklere å bruke midlertidig tomme bygg til ulike aktiviteter, f.eks. lokale oppstartsbedrifter, lokalt kulturliv eller møteplasser og aktiviteter drevet av frivillige organisasjoner.

Sosiale møteplasser som nøkkel til gode nærmiljø

Flere steder i ytre by er det mangel på gode møteplasser. Vi vil etablere og legge tilrette for allbrukshus, fritidsklubber, kaféer, idrettsanlegg og kulturtilbud. Disse vil vi fylle med sosiale aktiviteter i samarbeid med frivillige organisasjoner, idrettslag og næringslivet. Samtidig skal vi bruke ressursene som allerede finnes i byen. Oslos frivilligsentraler kan bli navet for frivillig sektor, igangsetter av lokale initiativer og møteplass på tvers av generasjoner. Frivilligsentralene skal disponere lokaler til utlån til bruk for både etablert organisasjonsliv og uorganiserte initiativer, og det skal tilbys en bredde av funksjoner i utlånslokalene.

Trygge nærområder

Det skal være trygt å leve i Oslo. Mye av tryggheten skapes gjennom å gjøre Oslo til et godt sted å leve for alle, men noen mer akutte og målrettede tiltak kreves også. Derfor vil De Grønne gjenopprette lokale politistasjoner i hver bydel, slik at vi igjen får lokalkjent politi. Mange føler seg utrygge når de ferdes i gatene på kveldstid og vi vil derfor sikre bedre belysning i gatene. Vi vil samarbeide med borettslag og sameier om  å fremme godt naboskap, eksempelvis gjennom nabolagsambassadører som sørger for å ta godt imot nye innflyttere.

Lek i byen

Både barn og voksne trenger lek. Det må etableres flere lekeplasser – også for voksne – i og utenfor parker og legges til rette for fysisk aktivitet og lek i byrommet, som utendørs treningsapparater og lekeplasser. Byens løkker skal ivaretas for frie aktiviteter og ballspill.

Til toppen

Oslomål 11: Mennesker i sentrum, ikke biler  

Vi står midt i  en revolusjon i bruken av fellesareal i byene. Byens rom, gater og veier er kollektive goder som primært bør tilrettelegges for ferdsel og opphold, ikke oppbevaring. Sentrum skal være en attraktiv og trygg del av byen, som er tilgjengelig for alle og hyggelig å være i både for barn og ungdom, voksne og eldre. Vi vil gi bygatene tilbake til folk – og gjøre det mulig for flere å bo i sentrum.

FNs bærekraftsmål 11: Bærekraftige byer og samfunn

Urbanisering skaper store muligheter og utfordringer- på sitt beste sørger byer for at mennesker kan leve gode liv, og utvikle seg både økonomisk og sosialt, men byer skaper også miljøproblemer.

Bilfritt byliv

Vi vil gi gatene tilbake til menneskene; til innbyggerne, til næringslivet og gründerne, til de besøkende – til bylivet. Fokuset er livskvalitet og opplevelser fremfor stress og kjøpepress. Vi vil gjøre det enklere å klare seg uten å eie egen bil. Med redusert biltrafikk blir det mer plass til gående, syklende og kollektivtrafikk – og mer plass til å bruke gatene som de byrommene de er: Møteplasser og rom for aktiviteter. Vi vil etablere flere permanente gågater og fotgjengerprioriterte gater, tilrettelegge for bilfrie søndager og gjøre utvalgte gater bilfrie om sommeren.

Et mangfoldig sentrum

Sentrum skal være for alle! Miljøpartiet De Grønne legger vekt på aktiviteter som ikke bare handler om å kjøpe ting. Vi vil at sentrum skal oppleves trygg og innbydende for både barn, ungdom og eldre. Derfor ønsker vi å etablere minst 15 lekesoner i sentrum – fra tradisjonelle lekeplasser til mer kreative boltreplasser. Vi vil også etablere en aktivitetsgate med permanente installasjoner som sjakk, klatrestativ og liknende apparater. Det skal plasseres ut flere sittemøbler på fortauet tilpasset alle type brukere. De Grønne vil lage flere fontenebasseng, vannspeil og dyrevennlige småbad, slik at byens dyr kan få kjølt seg ned på varme sommerdager.

Innovasjon og kultur

Oslo skal være inkluderende, spennende og framtidsrettet. Ved å gi gateareal til andre aktører enn bilen, styrker vi denne visjonen. Vi vil samarbeide med høgskoler og institutter for arkitektur og design, og tilby faste “makerspots” hvor nye ideer kan prøves ut av studentene. Vi vil tilby gratis wifi og ladepunkter i sentrum, for at både innbyggere og turister skal kunne finne frem, kommunisere og dele opplevelser. Det vil også gjøre det enklere å flytte ut for de som ønsker et avbrekk fra kontortilværelsen. For at gatene skal kunne brukes til flere aktiviteter, er det viktig at utforming av møbler og infrastruktur er tilrettelagt dette. Tilkoblingsmuligheter for strøm og VVS vil bidra til at det er enklere å ha arrangementer i gatene.

Sentrum som kunst- og kulturdestinasjon

Vi er opptatt av å sikre og videreutvikle byens største institusjoner innenfor kunst- og kulturfeltet. Munchmuseet må få utvikle seg videre som internasjonal kunstinstitusjon. Samtidig skal det bidra til å løfte byens øvrige kunstscene. Konserthuset med Røverstaden skal fortsatt være Oslo kommunes viktigste arena for musikkutøvelse. Oslo skal samarbeide godt med andre statlige kunst og kulturinstitusjoner. I tillegg vil vi arbeide for å få en plan for hvordan Oslo kommune bidra til å styrke kunstnerstyrte institusjoner som Kunstnernes Hus, Kunstnerforbundet og Oslo Kunstforening. Vi vil bidra til at det blir realisert et større Fotosenter på Sukkerbiten i Bjørvika.

Grønt byliv

Sentrum er stedet hvor den blå og grønne byen møtes. Vi vil jobbe videre med beplanting i sentrum, et tiltak vi ser på på positivt både for både opplevelsen av selve byen og men også av årstidene. Vi vil legge til rette for mer urbant landbruk både på land og vann, og invitere folk i byen til å både lære mer om, og bruke naturen i byen.  Vi ønsker å etablere flere grønne byrom, og åpne opp bekker og elveløp. Vi vil rive Nylandsveien fra Schweigaards gate og nordover, slik at Akerselva kan åpnes og Grønland kan få bedre kontakt med elva og et et bedre byrom.

Et blomstrende næringsliv

Det skal være enkelt å drive transportkrevende næring i sentrum. Det skal fortsatt være mulig med varelevering med vanlige biler, og vi vil etablere enda flere dedikerte næringsparkeringsplasser for håndverkere og andre som trenger bilen i sitt daglige virke. Samtidig skal vi støtte opp om de som vil prøve ut nye løsninger. Vi vil derfor videreutvikle og etablere flere omlastningssentraler for å redusere behovet for tungtransport i Oslo.

Nytt liv i Kvadraturen

Kvadraturen er Oslos bykjerne, og området har et stort potensiale for å bli en ny attraktivitet i hjertet av sentrum. Vi vil gjøre Kirkegata om til en gågate med høy standard, som knytter nedre del av Grünerløkka sammen med Kvadraturen på samme måte som Karl Johan knytter sammen Jernbanetorget og Aker brygge. Bilfritt byliv er en viktig faktor som gjør Kvadraturen mer attraktiv både for næringsliv, men også for boliger. Kvadraturen skal bli et godt og trygt nabolag, med beboere og brukere som føler et eierskap til omgivelsene. Vi vil gå i dialog med grunneiere i Kvadraturen for å finne løsninger for å tilbakestille bygninger i Kvadraturen til boliger, slik de var originalt – samtidig som kulturminner ivaretas. Kvadraturen er allerede et sted hvor mange kunstnere og gründere har valgt å etablere seg, og vi ønsker å bygge opp om dette blant annet ved bruke deler av lokalene i Myntgata 2 til kulturlokaler og kontorer for gründere.

Til toppen

Oslomål 12: Bærekraftig forbruk og en sirkulær økonomi

Det er langvarige norske tradisjoner for at folk deler og bytter og eier bolig og ting i fellesskap. Nå er tiden inne for å finne tilbake til samvirke- og deling, blant annet gjennom nye digitale løsninger. Da reduseres det materielle forbruket og miljøbelastningen.

FNs bærekraftsmål 12: Sikre bærekraftig forbruks- og produksjonsmønstre

Bærekraftig produksjon innebærer å minske ressursbruk, miljøødeleggelse og klimagassutslipp når en lager en vare. I dag forbruker vi mer enn hva som er miljømessig bærekraftig. For å sikre gode levekår for nåværende og fremtidige generasjoner må også hver enkelt forbruker endre livsstil.

Deling for redusert forbruk

Gjenbruk og deling er kloke måte å bruke begrensede ressurser på. Gjennom verktøysbibliotek, utlånsboder og gjenbruk bidrar vi til bedre ressursutnyttelse. Vi vil stimulere til bytteringer, redskapsutlån og utstyrssentraler i lokalmiljøene, gjerne i tilknytning til reparasjonsverksteder for sykler, klær og redskaper. Det skal finnes minst en delestasjon i hver bydel. Driften av fikse- og byttesentraler og “bruktikker” kan gi grønne jobber og verdifull arbeidstrening for utsatte grupper på arbeidsmarkedet.

Prisen er ikke hele kostnaden

Innkjøpsprisen er ikke den eneste kostnaden ved et innkjøp. Det billigste produktet kan være det som ender opp med å koste mest. Dårlig kvalitet og høyt fotavtrykk må også vurderes i alle kommunale innkjøp. Det inkluderer kostnaden ved transport og ved innkjøp av tjenester. Det skal ikke være mulig å vinne anbud med løsninger som ikke er bærekraftige sosialt eller økologisk.

Delingsøkonomi som er sosialt bærekraftig

Den bokstavelig talt ukontrollerte veksten i delingsøkonomien har også gitt noen svært negative følger. Kommersielle aktører utnytter delingsøkonomiske løsninger til å kjøpe opp leiligheter eller biler til pirathotellvirksomhet eller piratutleie av biler. For å unngå skattesmutthull, sosial dumping og gjennomtrekk i bomiljøer trengs en nye og sterkere regulering. Oslo skal vise hvordan man kan utvikle nye løsninger gjennom samarbeid med bransjen, ikke bare gjennom forbud.

Til toppen

Oslomål 13: Et klimaregnskap som går i pluss

Verden står i en klimakrise. Oslos politikk skal være i tråd med Parisavtalen. Transport, anleggsarbeid, oppvarming og avfallsbehandling skal omstilles slik at vi blir en nullutslippsby i 2030. Etter det må vi gå i pluss. Avtrykket vårt stopper ikke ved bygrensa.  Vi mener Oslo må bli en by hvor innbyggernes klimaregnskap går i pluss.

FNs bærekraftsmål 13: Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem

Forskerne i FNs klimapanel mener at to graders temperaturøkning er grensen for hva naturen kan tåle. Stiger temperaturen mer enn det vil klimaendringene bli ukontrollerbare. I tillegg til å kutte i utslipp og fange og lagre CO2, må det satses langt mer på fornybar energi og annen ren energi.

En nullutslippsby i 2030

Oslos klimautslipp har vært høye og stabile i flere tiår. Nå går de endelig nedover. Gjennom klimabudsjett og utslippstak i alle sektorer skal klimautslippene fra Oslo ned til tilnærmet null i 2030.  En nullutslippsby er en by hvor de faktiske utslippene er redusert fra over en million til under 100 000 tonn CO2-ekvivalenter. Både restriktive tiltak, subsidier, forskning og utvikling må til. Klimatiltak kan ikke vike i prioriteringsdiskusjoner, de skal være øverst på blokka.

En byggenæring uten utslipp

Bygg og anlegg står for en betydelig andel av klimagassutslipp. Oslo var først i verden med å prøve ut fossilfri anleggsdrift i kommunal regi. Neste steg er fossilfri transport av anleggsmateriale og gjenbruk av byggematerialer. Nå må staten og private aktører følge etter. Oslo skal bli en by hvor bygg og anleggsarbeid gjennomføres uten utslipp i noen ledd. Det får vi til gjennom infrastruktur, støtteordninger, prioritert saksbehandling og regulering.

En by som produserer mer energi enn den bruker

Fornybar kraftproduksjon er mulig, også i byer. Bruk av fossil energi skal fases ut. Ved å redusere energibruken, et smartere energinett og å bygge plusshus kan Oslo bli en by som produserer mer energi enn den bruker. Solenergi bør tas i bruk på alt nybygg. Oslo skal ha 10 000 tak med solceller innen 2023. Barrierer for utbygging av sol i eksisterende bygg må fjernes. Når bygninger pusses opp skal energisparing alltid ligge til grunn.

Transport som brenner fett, ikke olje

Utslippene brukt på transport skal vekk. Teknologiutviklingen i transport er enorm. Framtiden er elektrisk. I Oslo skal ingen kjøretøy bruke fossilt drivstoff i 2030. Det får vi til ved å stimulere til både ny og gammel grønn teknologi. Samtidig som vi skal utrede og teste ny teknologi som Hyperloop og el-lastebiler, skal vi satse kraftig på grønn teknologi som vi vet fungerer, jernbane og sykkel.

Bærekraftig lokal turisme

Fly og cruisebåter medfører stor klima og miljøavtrykk. Antall cruiseanløp til Oslo bør reduseres, og cruisehavna på Vippetangen bør brukes til bedre formål. Oslo skal satse på grønn mobilitet for turister og fremme aktiv mobilitet, som sykkel og gange, gjennom Visit Oslo. Oslo skal inngå partnerskap med andre norske, svenske og danske kommuner for å fremme nær-turisme som alternativ til klimabelastende flyreiser.

Avfallshåndtering uten utslipp

Avfallet vårt forsvinner ikke av seg selv. Ressursene våre må gå i sirkel på mest mulig effektiv måte. Før noe kastes skal det helst ha blitt delt, gjenbrukt og reparert mange ganger. Flest mulig av materialer som kastes skal søkes gjenvunnet uten forbrenning. Avfall som ender opp med å brennes må forbrennes uten utslipp. Oslo kommune må sikre at Klemetsrudanlegget har fullskala karbonfangst og lagring, hvis staten svikter i finansiering må Osloborgerne og næringslivet ta regningen for vårt avfallet sitt gjennom renovasjonsavgiften.

Våre personlige klimaregnskap skal kunne gå i pluss

En gjennomsnittsnordmanns karbonavtrykk er på totalt 16.4 tonn CO2-ekvivalenter. Av disse er ca 10 tonn i andre land. Oslo må gjøre det mulig å leve i balanse med klodens klima. Kommunen skal gi innbyggerne en kraftig innsats på bærekraftig forbruk, og redusere miljøvennlig adferd. Kapasiteten på flyplassene i Osloregionen kan ikke økes, flybruken må reduseres. Vi vil legge til rette for gjenbruk, reparasjon og enklere tilgang til bærekraftig plantebasert mat.  

Oslo skal bli Norges første klimanøytrale kommune.

Kommunale flyreiser skal reduseres betydelig, og kommunens bilpark skal gjøres utslippsfri innen 2020. Vi vil også miljøsertifisere og innføre klimaregnskap for alle kommunale etater og virksomheter og bydeler. Det skal være lønnsomt og attraktivt for de ansatte å ta grønne valg. Derfor skal alle kommunale arbeidsplasser være sykkelvennlige, med sykkelparkering, ladeinfrastruktur til elsykler, og garderobe og dusjanlegg av høy kvalitet, og kommunen skal gi støtte på 10 kroner per kilometer til ansatte som sykler i jobb. I tillegg skal alle kommunes arbeidsplasser ha el-sykler og el-transportsykler til bruk i tjenestereiser.

Til toppen

Ti konkrete og kjappe kommunale klimakuttforslag fra De Grønne:

  • Oppsøkende oljefyrpatrulje som varsler og følger opp oljefyrforbud
  • Opprette egne parkeringsplasser for næringstransport på strøm
  • Halvere kjøttforbruket i kommunale kantiner og institusjoner
  • Elektrifisere alle Ruters busser og båter innen 2023
  • Kreve landstrømtilkobling for alle ferger i rute som anløper Oslo
  • Gi støtte til kjøp av transportsykkel for alle barnefamilier
  • Kreve fossilfrie anleggsvirksomhet for alle kommunale anlegg
  • Etablere flere samlastesentraler i Oslo
  • Kreve at alle varer og tjenester leveres utslippsfritt for Oslo kommune
  • Gi tilskudd til innbyggere som selger fossilt kjøretøy til fordel for elsykkel o.l.

Oslomål 14: Rent vann og ren fjord

Rent vann er både et privilegium og en ressurs. Vi må tenke nytt om hvordan vi bruker vannressurser, både lokalt og globalt. Klimaendringene gjør dette desto viktigere og Oslo må drive klimatilpasning og sikre god håndtering av styrtregn og økt nedbør som følge av klimaendringer.

FNs bærekraftsmål 6: Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle

Alle må ha tilgang til rent vann hvis vi skal oppnå bærekraftig utvikling. Det finnes nok ferskvann på planeten, men dårlig økonomi og manglende infrastruktur står ofte i veien.

FNs bærekraftsmål 14: Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling

Det er verdenshavene – deres temperatur, kjemi, strømninger og liv – som driver de globale systemene som gjør det mulig for mennesker å leve på jorda. Regn, drikkevann, været, klimaet, mye av maten vår og til og med lufta vi puster inn er til syvende og sist regulert av havet.

Ta vare på vannet

Oslo har usedvanlig god tilgang på vann, men når været blir varmere og vannforbruket økende fører det også hos oss til manko i vannreservene. I byen vår brukes drikkevann til å vaske tøy og spyle ned i do, samtidig som både drikkevannet og avløpsvannet lekker fra gamle rør og ut i naturen. Oslo skal innføre vanngjenvinning i urbane kretsløp der regnvann og husholdningsvann renses og gjenbrukes til eksempelvis vaskevann og toalett.

Elver opp fra rørene

Mange av Oslos elver ligger gjemt under bakken eller tas for dårlig vare på. Det trengs en ambisiøs helhetlig forvaltningsplan for alle byens vassdrag, med mål om en betraktelig økning av vernegrenser, tilrettelegging av økosystemer til ulike organismer og åpning av det som nå ligger i rør under bakken. Kommunen må også samarbeide med nabokommuner om forvaltning og vern av arter, biotoper og naturområder.

Vern av Oslofjorden

Økosystemene i Oslofjorden er under press. Hele Oslofjorden skal gjøres til et nasjonalmarint verneområde gjennom samarbeid med staten og alle kommuner og fylker langs fjorden. Verneområdet skal ha særlig fokus på å sikre havbunnens frie og ville natur. All råstoffutvinning skal opphøre i verneområdet mens bærekraftig fiskeri med skånsomme redskap kan fortsette. Vi vil gå imot all form for bunntråling i Oslofjorden.

En nullvisjon for plastforsøpling i fjorden

Plastforsøpling er et av våre største miljøproblemer. Også i Oslo ser vi allerede konsekvensene plastforsøplingen har for livet i fjorden. Oslo skal være en internasjonal foregangsby i kampen mot plastforsøpling.  Bildekk og gummigranulater er de to største kildene til plastforsøpling. Derfor vil vi fase ut bruk av gummigranulater på kunstgressbaner i Oslo innen 2020, og gjøre Oslo til verdens første by der alle biler kjører på mikroplastfrie bildekk. I tillegg vil vi intensivere arbeidet med å rydde opp plastforsøpling ved å gjøre Oslofjorden til et pionerområde for utprøving av plastfangstteknologi.

Til toppen

Oslomål 15: Naturen som kilde til livskvalitet  

Naturen i byen gir fuglesang i parkene våre, summende bier i kolonihagene og mulighet til å plukke blåbær i skogsholtene. Nærhet til naturen i Oslo er viktig for innbyggernes trivsel. Den bidrar til rikt friluftsliv, god folkehelse, barns mulighet til utviklende lek og en attraktiv by å bo i og besøke. Derfor skal alle innbyggere ha god tilgang til grøntområder i sitt nærmiljø.

FNs bærekraftsmål 15: Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold

Større ambisjoner for biomangfold i bynaturen

Biologisk mangfold skal støttes og utvikles i Oslos grøntområder, ikke reduseres til monokultur. Derfor vil vi utvikle mangfoldige beplantningsplaner for byens grønne områder med mål om 100.000 nye nyttevekster som frukttrær og bærbusker og bie- og humlevennlige planter. Vi skal utrede hvordan utelys kan utformes for å ivareta hensyn til det biologiske mangfoldet og vi skal bekjempe svartelistede arter.

Naturfornyelse i Marka

Markagrensa er under stadig press i en by i vekst og industriell skogdrift truer det økologiske mangfoldet. Vi vil aldri forhandle bort marka og jobbe for å etablere Østmarka som nasjonalpark. Oslo skal verne om ynglende ulv i Marka. Det er ikke nok å bare ta vare på naturen vi har. Derfor vil vi gjøre Oslomarka til et pionerområde for fornyelse til villere natur, der industridriften legges om for å få tilbake variert, artsrik og fleraldret skog. Flatehogst av skogsområder som har preg av gammelskog skal stanses, og klageordninger for hogstmelding styrkes betraktelig.

Bort med asfalten

Parkene og grøntområdene er byens lunger som sikrer mulighet for sunne og gode liv i kontakt med naturen. De skal vi selvfølgelig ikke innskrenke ved å helle betong på. Tvert imot vil vi restaurere sammenhengende grøntdrag med rekreasjonsmuligheter og biologisk mangfold. Asfalt skal rives opp for å lage grønne korridorer. Ett av stedene vi vil gjøre dette er ved Tullinløkka, som vi vil binde sammen med Slottsparken for å lage Oslo sentralpark.

Rom for det uorganiserte friluftslivet

Naturen skal være tilgjengelig for alle, uansett bakgrunn eller inntektsnivå. Deleordninger for idrett- og friluftsutstyr er fantastiske ressurser som må utvides og bekjentgjøres i befolkningen. Det uorganiserte friluftslivet skal ha god plass i Oslo. Naturen skal være fysisk tilgjengelig gjennom flere turtraseer og naturstier langs elver og turområder i byen, utvidet kollektivdekning til marka og strender.

Flere strender og sjøbad

Strender, vann og sjøbad gir både Oslofolk og turister mulighet til å bruke byen til rekreasjon. Spesielt om sommeren trenger vi frisk luft og rent badevann lett tilgjengelig. Strandlinja skal åpnes opp for befolkningen og privatisering av strandsonen hindres. Vi vil ha flere sjøbad og strender og utbedre skogsvann for å gi enda mer badeglede til de som oppholder seg i byen.

Grønne byrom

Mer grønt gir ikke bare bedre luft – det bidrar også til å redusere faren for flom, og til trivsel og biologisk mangfold. Flere fellesarealer på takene i byen gir oss nye grøntområder, men også mulighet for flere til å ha egne uteområder selv i den tette byen. Vi vil bruke både tak og vegger i byen til beplantning, og gi takene tilbake til folk ved å etablere felleshager for beboere på flere tak i byen. Vi vil gjennomføre pilotprosjekt for åpen overvannshåndtering, med regnbed eller andre fordrøyningsløsninger i gater og byrom.

Bevar grønne oaser i byen

Byens grøntområder er, bit for bit, under press fra utbygging og manglende ivaretakelse over tid. Vi vil sikre byens parker og grøntarealer kjærlige og kompetente hender når det trengs, ved å gjenopprette Parkvesenet og gi frivillige verktøy til å være med og vedlikeholde parker. Viktige områder, som Maridalen, Akerselva miljøpark, Bygdøy, Hovedøya, Ravnkollen, Østensjø miljøpark og Ekebergskrenten, skal vernes mot all utbygging.

Skogens ro og bølgeskvulp

Stress, psykiske helseplager og inaktivitet plager mange Osloboere og hverdagens kjas og mas kan være en belastning. Mange oppsøker naturen for å nyte ro og stillhet og være i vakre omgivelser. Vi vil slå ned på støyforurensning for å sikre at man fortsatt skal kunne nyte stille natur. Oslofjorden skal kunne nytes også for de som holder et saktere tempo. Vi vil ha 5 knop-sone i Oslos havnebasseng.

Friluftslivsferie

Hele Norge drar på Oslo-ferie, bortsett fra Oslofolk selv. Vi vil vise Oslos innbyggere potensialet i Oslo som feriedestinasjon, sånn at å feriere hjemme i egen by blir et naturlig valg. Derfor vil vi gjøre det gratis å reise ut til marka og øyene i skoleferiene, i kombinasjon med utvidelse av byens utlånsordninger for friluftsutstyr.

Svømmende Oslo

Oslo er en havneby, og alle Oslos innbyggere skal kunne ferdes ved sjøen uten fare for å drukne. Altfor mange innbyggere har i dag for dårlige svømmeferdigheter. De Grønne vil ha et massivt løft av svømmeundervisningen i barnehagen og skolen, og sikre nærhet til badefasiliteter i bydelene, enten det er basseng, badevann eller strender.

Til toppen

Oslomål 16. En ny politisk kultur

Oslo skal være en åpen, demokratisk og ubyråkratisk kommune, og være preget av tillit og nærhet mellom innbyggeren og kommunen. Det er for vanskelig å engasjere seg i politiske prosesser, og innbyggere og bydelspolitikere har for lite makt over politikk som påvirker nærmiljøet. Vi vil styrke lokaldemokratiet, flytte avgjørelser nærmere folk, gjøre det enklere å engasjere seg i politikk.

FNs bærekraftsmål 16: Fremme fredelige og inkluderende samfunn med sikte på bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer

Lokaldemokratiet skal styrkes

I dag har bydelene ofte lite de skulle sagt i avgjørelser av lokale saker som er viktige for nærmiljøet, som etablering av fortau, fartsgrenser, fartshumper, bilfrie soner rundt skolene og sykkelveier. Lokalpolitikere har ofte bedre kjennskap til sakene enn bystyret. Derfor vil vi at flere av disse sakene avgjøres lokalt. For at bydelene skal kunne ta best mulig avgjørelser, vil vi gi bydelsutvalgene mulighet til å bestille tjenester og utredninger av kommunens etater, forutsatt at bydelene dekker kostnadene. Bydelsutvalgene skal kunne oversende saker som har fått to tredels flertall til behandling i Oslo bystyre.

Kommunen skal være åpen, demokratisk og ubyråkratisk

Det er altfor vanskelig å engasjere seg eller sette seg inn i pågående politiske prosesser i dagens Oslo, og det skal være enkelt å komme i kontakt med kommunen og de underliggende etatene. Derfor vil vi styrke det deltakende demokratiet ved å opprette en veiledningstjeneste for innbyggerinitiativ og beboeraksjoner og prøve ut deltakende budsjettering i bydelene. Kommunen og kommunens virksomheter skal praktisere mer åpenhet og raskere innsyn enn det loven krever i dag. Vi vil ha mye lavere terskel for å informere innbyggere om viktige saker som påvirker folks hverdag, for eksempel ved SMS eller e-post.

Vi skal etablere en ny politisk kultur i Oslo

Det er viktig at politikere har et forhold til arbeidsoppgavene de ansatte i kommunen har. Derfor vil vi at alle heltidspolitikere skal jobbe én uke i praksis hvert år ved en kommunal arbeidsplass som er relevant for deres ansvarsområde. Vi skal også gjøre det enklere for innbyggere og media å følge med på politiske prosesser, blant annet ved å innføre lobbyregister for møter med politikerne og direktesende politiske møter på web-tv og arkivere dem på kommunens nettsider, både i bydelsutvalg og i bystyret.

Barn og unge skal få mer innflytelse over politikken i byen

Barn og unge påvirkes av politiske beslutninger akkurat som de voksne, og det er et problem at de ikke får delta nok i demokratiske prosesser. Derfor vil vi styrke unges perspektiver i politiske prosesser, innføre stemmerett til 16-åringer i lokalvalg, og opprette et eget barneråd, etter modell fra ungdomsrådet.

Til toppen

Oslomål 17: Den beste byen for verden

Oslo skal ikke bare være den beste byen i verden, men også den beste byen for verden. De siste årene har vi vist at Oslo kan være en rollemodell som går foran med radikal og nytenkende klima- og miljøpolitikk som gjør byen bedre å bo og leve i. Det må vi fortsette med. Oslo skal bidra til å løse klima- og miljøproblemer internasjonalt, spesielt der byene kan gå foran.

FNs bærekraftsmål 17: Samarbeid for å nå målene

For å lykkes med bærekraftsmålene trengs det nye og sterke partnerskap. Myndigheter, næringslivet og sivilsamfunnet må samarbeide for å oppnå bærekraftig utvikling. Bærekraftsmålene skal fungere som en felles, global retning og prioritert innsats de neste 15 årene. Erfaring fra Tusenårsmålene viser at denne typen målrettet innsats virker.

Oslo skal levere klimaløsninger til andre byer

Klimakrisen er her. Der landene svikter, går byer som New York, Paris, Buenos Aires, Lagos og Hong Kong foran. Oslos klimasatsing har først stor verdi når våre løsninger deles med andre. Internasjonalt samarbeid må dreie seg om handling, ikke ord. Oslo skal derfor prioritere å hjelpe andre byer med innføring av klimabudsjetter, fossilfrie anleggsplasser og omlegging av transport i sitt internasjonale arbeid.

Oslo skal være en fredsby med rom for debatt

Verdenssamfunnet er inne i en urolig tid. Utviklingen av demokratier og fredelig samarbeid er truet av blant annet radikalisering og nye former for propaganda og krigføring. Behov for dialog og internasjonalt samarbeid er stort. Oslo har tradisjoner og muligheter til å være en møteplass for samtale og dialog. Nobels fredspris setter Oslo på kartet som fredsby. Oslo skal stille opp som godt vertskap for aktører som ønsker å diskutere fredelige løsninger på voldelige konflikter. Åpen debatt og uenighet gjennom dialog er et gode. Arrangementer som bidrar til mer debatt og diskusjon på tvers av historiske, religiøse og ideologiske skillelinjer skal støttes av kommunen.  

Reelt samarbeid med byer i hele verden

Verden er mer enn New York, London og Silicon Valley, men i samarbeid ser Oslo oftest dit. Spesielt i Afrika sør for Sahara og Øst-Asia ser vi nå en voldsom utvikling i byene, som opplever de samme problemene og mulighetene som alle andre byer. Oslo skal derfor inngå forpliktende partnerskap med en by på hvert kontinent.

Oslo skal bli en by i Europa

Oslo har på mange områder mer til felles med Gøteborg og København enn norske byer. Likevel glemmer vi våre naboer i øst og sør. Oslo skal være en pådriver for enklere flyt av mennesker, varer og kunnskap på tvers av nabobyer på andre siden av landegrenser. Vi vil jobbe for høyhastighetstog mellom Oslo, Gøteborg, København og Stockholm. Oslo skal få til et felles samarbeid om kollektiv og næringslivspolitikk, og deltagelse i alle relevante EU-programmer.

Til toppen