Veldig lite grønt – Hvorfor våger ikke Erik Solheim å sikre rovdyrbestanden?

Saken har tidligere stått på trykk i Klassekampen 29.06.2011 - Side: 2 - Del: 1

Forfatter: Shoaib Sultan

Vi er flere som har hatt store forhåpninger til det grønne elementet i en rødgrønn regjering, særlig fordi det er en regjering som utgår fra et flertall på Stortinget, og fordi SV var en del av dette samarbeidet, trodde nok mange av vi skulle ta et langt steg i grønn retning. Dessverre har man ikke sett mye til denne siden av regjeringen og stortingsflertallet så langt. Det siste signalet (eller beviset) var i så måte rovdyrforliket, som våre folkevalgte kom i havn med for en kort stund tilbake, og som ved nærmere ettersyn lider av en rekke svakheter.

Kort fortalt ser der dessverre ut til at forvaltningen av truede dyrearter og sårbar natur er interessebasert framfor å være kunnskapsbasert, slik man skulle ønske. Det er besynderlig hvordan retningen i forhold til avtalen fra 2004 entydig går mot dårligere vern av truede arter. Vi går i retning av «kunstige» innslag av rovdyr i norsk natur, heller enn levedyktige og naturlige bestander. Ikke særlig grønt.

Miljøvernministerens oppgave må være å sikre levedyktige bestander av store rovdyr i norsk natur i henhold til internasjonale avtaler og norsk lov. Derfor er det er oppsiktsvekkende når miljø- og utviklingsminister Erik Solheim mener seg svært fornøyd med et forlik som må sies å gå på tvers av naturmangfoldloven, hvor det klart uttrykkes følgende: «Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder». Eller leses dette (både lovteksten og den faktiske situasjonen) annerledes på partikontoret til SV og i departementet?

Konflikten mellom bønder og rovdyr kan nok sies å virke noe konstruert, all den tid man tar de faktiske forhold til følge. Det døde 120.000 sau på beite i Norge I 2009, av disse er det dokumentert at omtrent 3000 ble tatt av rovdyr. Nå skal det sies at det reelle tallet nok er høyere, fordi man ofte ikke finner kadavrene etter dyr som er tatt. Likevel er det et klart mindretall av de døde sauene som tas av rovdyr.

Det er ikke meningen å antyde at rovdyr ikke kan være et problem for den enkelte sauebonde, det kan det nok helt klart være. Men det overdrevne fokuset står ikke helt i forhold til realitetene. Det kan virke som man har unngått å ta det man ser på som vanskelige og upopulære beslutninger. Utryddelse av rovdyr er dog ikke en langsiktig løsning. Det virkelige problemet for næringen ligger i helt andre ting, som for eksempel mangel på lønnsomhet og rekruttering.

Et annet interessant element er synet på natur. Har naturen en verdi i seg selv? I dette forliket virker det absolutt ikke slik. Det nye rovdyrforliket nevner nemlig ikke verdien av store rovdyr i norsk natur en eneste gang. Alt dreier seg om at store rovdyr skaper konflikter og hvordan disse skal takles. Problemfikseringen koker et komplisert spørsmål ned til kun å gjelde hvor mange (eller få) dyr vi skal la leve. All den tid fødselstallene synes å gå i motsatt retning er det kanskje andre tilnærminger som hadde vært nyttigere? Det er også håpløst feilslått å åpne for at rovdyr skal kunne avlives ved direkte angrep på hund. Problemet ligger her i utgangspunktet i at man jakter med løs hund i områder med ulverevir, ikke at det lever ulv i disse områdene.

Man tar tak i feil ende av problemet. Hvis målet er å sikre levedyktige bestander av ulv i Norge er den viktigste enkeltfaktoren å bekjempe ulovlig jakt, som står for 50 prosent av dødeligheten. Nå ser ikke situasjonen bedre ut fra motsatt side av næringskjeden. Vi mister årlig rødlistearter fra bunnen av næringspyramiden. Igjen, alt dette under en rødgrønn regjering. Dessverre.

Shoaib Sultan 3.-kandidat til bystyret fra Miljøpartiet De Grønne