Valgkamp på Karl Johan

Blader som er fylt ut av velgere og partimedlemmer om deres håp for fremtiden. Foto: Carl Haakon Samuelsen
Valgkampstanden til Miljøpartiet De Grønne. Foto: Carl Haakon Samuelsen

Et raskt blikk ned hovedgaten i Oslo levner liten tvil. Det er valgår. Følger du Ibsens historiske fotspor fra Grand kafé til Nationaltheateret, vil du i tillegg til å kunne lese visdomsord fra den gamle forfatteren, kunne foreta deg en reise i Norges politiske landskap. En reise som vil eksponere deg for alt fra de tradisjonelle blokkpartiene som Høyre og Arbeiderpartiet til radikale sosialister i tømmerhus, kristne mot bomstasjoner og  pirater som seiler på de syv digitale hav. Midt mellom dresskledde høyrepolitikere og datanerder – som gjerne skulle byttet ut ipaden med en kruttladet muskedunder – finner vi valgkampstanden til Miljøpartiet De Grønne.  

IMG_55491
Gørild Beatrice Cordtsen Bendixen på stand for Miljøpartiet De Grønne. Foto: Carl Haakon Samuelsen

På standen, som symboliserer en skog kledd med blader av håp for fremtiden, står valgkampfrivillig Gørild Beatrice Cordtsen Bendixen. Hun engasjerer aktivt forbipasserende, deler ut flyere og slår av en prat med de som har spørsmål til politikken eller er generelt interressert i hva De Grønne står for. «Responsen er svært positiv,» sier hun. «De fleste har fått med seg at vi fikk over 5% på den siste meningsmålingen.» Mens vi snakker med Gørild, kommer det to unge damer forbi og forteller oss at de har forhåndsstemt på Miljøpartiet. «Dette er det faktisk ganske mange som sier,» sier hun og referer til lignende episoder hun hadde tidligere på dagen da hun drev valgkamp på Frogner.

Hun mener at den gode responsen kommer fordi vi representerer noe nytt, noe grønt og friskt og legger til at er det utrolig mange som er positive til at det endelig er noen som våger å bryte ut av blokktenkingen. På spørsmålet om hva hun opplever som det vanligste argumentet mot å stemme på Miljøpartiet svarer hun velferd, folk lurer på hva vi leve av hvis vi ikke fortsetter å bruker oljen, dessuten er veldig mange skeptiske for å måtte gå ned i lønn. Som avslutning anmodet vi henne om å komme med et par tips til nybegynnere på stand, her trakk hun fram viktigheten av å være åpen, blid og å respektere andres grenser gjennom å ikke bli for påtrengende.

Hvis vi følger Ibsen forbi nasjonalteateret og videre i retning hans gamle hjem viskes sporene av valgkampen sakte ut, her er alt stort sett som før. Klassekamp, lavere skatter og avgifter og lengde på pappaperm virker plutselig langt borte. Igjen står jeg og ser utover Oslo, utenriksdepartementet, den amerikanske ambassaden og alt det grønne i Slottsparken og håper flere gjør som Beatrice. Tenker nytt og stemmer grønt for miljøet, klimaet og fremtiden.