Sammenhengende planlegging for hele regionen

Hanna E. Marcussen og Harald A. Nissen, hhv. vara og fast medlem i Oslo bystyre. Foto: Helle Bakke

Utvikling av arbeidsplasser, bosetting og transport i Oslo henger tett sammen med utviklingen i hele Østlandsregionen. Miljøverndepartementet har pålagt Oslo og Akershus å samarbeide om planlegging, men samordningen er alt for dårlig. Vi går derfor inn for å utrede sammenslåing av Oslo og Akershus til ett fylke. I mellomtiden vil vi arbeide for at Oslo skal bidra tydeligere og mer forpliktende til bedre regionale løsninger, på tvers av kommune- og fylkesgrenser. De foreliggende planene for Fjordbyen vil i praksis øke avstanden mellom fjorden og folk flest. Vi vil arbeide for å snu denne utviklingen.

Effektiv arealbruk og bedre boligpolitikk

I takt med at Oslo vokser, trenger vi flere boliger. Samtidig skal byens gode livsmiljø, grøntområder, nærhet til vann og verdifulle kulturmiljøer opprettholdes. Dette forutsetter langt strengere krav til arealeffektivitet. Byrådet har derimot vedtatt at ingen nye leiligheter i indre by skal være på under 40 m2, og at halvparten må være minst dobbelt så store. Vi vil fjerne disse kravene, samtidig som kravene til antall parkeringsplasser settes så lavt som mulig. Slik vil vi både få flere boliger til lavere pris og legge til rette for en mer miljøvennlig livsstil.

Fjordbyen må ikke bli noe nytt Aker brygge. Vi vil derfor øke andelen rimelige utleieboliger fra 10 % til minst 25 %. Nye småhus, og da helst rekkehus som kan utnytte arealet effektivt, må kun bygges i områder som allerede er dominert av blokkbebyggelse, som i drabantbyene i Groruddalen. Vi vil arbeide for flere parsellhager og kolonihager på ubrukte gressplener i drabantbyene. For å redusere behovet for å grave i gatene, vil vi støtte forslaget om å legge all underjordisk infrastruktur i felles vedlikeholdstunneler.

Bolig er den største utgiftsposten i private husholdninger. En god boligpolitikk er derfor nøkkelen til å sikre alle byens innbyggere en anstendig levestandard. Produksjonen av nye boliger holder langt fra tritt med folkeveksten, og fører sammen med mangel på ikke-kommersielle boliger til kraftig prisvekst. Derfor ønsker vi at 25 % av alle nye leiligheter i Oslo skal være ikke-kommersielle utleieboliger. På vei mot dette målet vil vi la en ny boligstiftelse ta hånd om kommunens boliger. Byrådet skal ikke kunne ta utbytte fra stiftelsen eller selge unna verdifulle eiendommer for å pynte på budsjettet. Derimot vil vi la en betydelig del av inntektene fra eiendomsskatt finansiere oppkjøp av store boliger, som deles opp i mindre utleieboliger miljøvennelig og ressurseffektiv standard (les mer i bakgrunnstekst 4: Mer enn bare boligbygging).

Vi vil prioritere utbygging av nye studentboliger i tilknytning til SIO. Aktuelle områder er i området rundt Sogn vgs., Bjørvika og på Filipstad. Studentboliger bør inngå som en andel av alle videre utbygginger i Fjordbyen, både for å sikre flere studentboliger og for å sikre mangfold i de nye boligområdene. Vi ønsker at så få studenter som mulig må ty til det private boligmarkedet. Nye studentboliger bør bygges med en mer klimavennlig passivhus-standard.

Vi er imot bygging og utvidelse av flere bilbaserte kjøpesentre, som planene for et nytt Økernsenter. Vi vil også ha en tettere og mer urban bebyggelse når Gjersrud/Stensrud-området bygges ut, slik at Oslos siste større ubebygde område innenfor markagrensen ikke blir et bilbasert byggefelt.

Grønn urbanisme

Vi vil arbeide for at kommunens byøkologiske program blir en sammenhengende plan med tydelige prioriteringer, slik at det ikke føyer seg inn i den lange rekken av intensjonserklæringer som ikke fører til konkrete handlinger.

Kommunen har begynt å satse på grønne tak, med blant annet Norsk Gjenvinnings bygg på Alnabru og vedtaket om at halvparten av byggene i Barcode-rekken skal få grønne tak, men vi ønsker å gå lenger: Vi vil følge i Københavns fotspor og påby grønne tak på alle nye bygninger med takvinkel under 30 grader. Det samme bør gjelde for bygninger som rehabiliteres med offentlig støtte, samt offentlige bygg der konstruksjonen tillater det. Vi vil også anlegge takhager som fungerer som uteareal for barnehager på dagtid og rekreasjonsområde for beboerne på kveldstid.

Oslo bærer i dag preg av mange midlertidige løsninger. Midlertidige barnehager spretter f.eks. opp for å sikre barhagedekning. Miljøpartiet De Grønne vil arbeide ut fra et prinsipp om at varige løsninger er bedre enn midlertidige løsninger, både av hensyn til miljøet og til befolkningen. Vi mener det er viktig med barnehager, men at det er bedre å bygge permanente barnehager enn midlertidige brakkebarnehager. Noe kan bygges nytt, andre steder kan man kjøpe eksisterende bebyggelse og bygge om denne. Dette vil bli dyrere på kort sikt, men vi mener at varige løsninger vil være det mest lønnsomme i lengden.

Det er en uholdbar situasjon at Oslo eksporterer matavfallet sitt til Sverige, når det heller kunne vært anvendt til lokal biogassproduksjon. Vårt mål er at Oslo innen 2015 skal samle inn 70 prosent av byens matavfall fra storkjøkken, restauranter og husholdninger. Videre har Oslo et stort potensiale når det gjelder satsning på solkraft og vindkraft. Når det skal bygges i Oslo skal kommunen kreve fornybar energi som standard. Oslo har også en utfordring i at mer olje og parafin enn før benyttes til oppvarming, noe som øker byens klimagassutslipp. Det er lite vi kan gjøre med kalde vintre, men det er samtidig mulig å forbedre energieffektiviseringen i boligene byen selv eier med 30 prosent fram mot 2014, samt å slutte å bruke fossilt brennstoff som basis for oppvarming.

Ettersom klimagassutslipp og påfølgende klimaendringer er et globalt anliggende, må Oslo også fokusere på de indirekte utslippene, fortrinnsvis fra forbruk av varer og tjenester, som kan utgjøre mer en 6 ganger utslippene fra bygg og transport sammenlagt. Miljøpartiet De Grønne ønsker derfor en sterkere kommunal satsning på gjenbruk. Bruktbutikker, loppemarkeder og privat netthandel spiller her en viktig rolle for å fremme resirkulering av klær, møbler og annet.

Vi støtter ordningen med kildesortering, men vil sette langt sterkere fokus på å redusere den totale avfallsmengden. Kommunen må gå foran med et godt eksempel, og i langt større grad unngå nye innkjøp til fordel for sparing, gjenbruk og reparasjon. Vi ønsker flere «gratisbutikker» – steder hvor man gratis kan hente stadig brukbare ting som ellers ville vært kastet – i tilknytning til gjenbruksstasjonene slik at færre brukbare ting ender i søpla. Vi vil satse på vannmiljøet i Oslo-området. I tillegg til å forsere gjenåpningen av elv- og bekkeløp, vil vi utarbeide en offensiv plan for å gjenetablere våtmarker, sjøgress-enger og amfibiedammer i regionen. Vi vil utrede oppdrett av blåskjell og østers som et tiltak for å filtrere fjorden, og få på plass et forbud mot dumping av ballastvann i indre Oslofjord.

Oslos grønne lunger er under press. Det byen trenger er flere parker, grønne fristeder og aktivitetsområder. Miljøpartiet De Grønne er opptatt av å bevare Oslos parker og friområder og vil prioritere det høyt i den kommende bystyreperioden. I denne forbindelse er det viktig å bevare Ekebergsletta og Ekebergskogen. Dette er bl.a. Nord Europas største byskog, og den må fredes for å gi den varig vern. Vi sier derfor nei til den foreslåtte skulpturparken i Ekebergskogen, og vil heller hjelpe Christian Ringnes med å finne en annen lokalisering til skulpturene, f.eks. i forbindelse med en ny skulpturpark i Groruddalen.

Miljøpartiet De Grønne mener det er viktig med eksperimentering, lokal deltakelse og langsiktighet i byutviklingen. Oslo kommunes byøkologiske program inneholder mange gode intensjoner. Disse vil vi være med på å løfte fram på en forpliktende måte. Miljøpartiet De Grønne mener Oslo må få på plass større og mindre arealer for byøkologisk eksperimentering, som for eksempel Vauban i Freiburg og Svartlamoen i Trondheim. Det er oppsiktsvekkende at en by på Oslos størrelse ikke tilstrekkelig har klart å løfte denne type forsøk gjennom sitt byøkologiske program.

Attraktive uterom i byen

Den årlige bydugnaden Rusken viser at det er mulig å involvere innbyggerne direkte i arbeidet for en renere og triveligere by. Vi vil bygge videre på erfaringene fra Rusken og prøve ut kommunale dugnader i flere sammenhenger, for eksempel oppussing og forskjønning av offentlige steder.

Vi vil gjøre offentlige toaletter gratis og sette ut flere toaletter ved kollektivknutepunkter og friområder. Vi ønsker også langt flere drikkefontener, og vil følge opp forslaget om  treningsapparater i byens parker.

Vi vil sikre alle Oslo-borgere tilgang til fjordnære områder. Med utbyggingen av Filipstad-området har vi en historisk mulighet til å øke friarealene langs fjorden i indre Oslo. Vi vil pålegge Filipstad-utbyggerne å anlegge et sammenhengende parkområde fra Filipstad til Bygdøy. Som et ledd i dette vil vi skrinlegge planene om ny cruisekai på Hjortnes, og vi vil legge E18 i tunnel under Frognerstranda.

Marka for folk, dyr og planter

Med mer enn en million mennesker i sin umiddelbare nærhet, er Oslo-marka Norges suverent viktigste arena for friluftsaktiviteter. Vi vil ta steget videre fra Markaloven og vurdere å gi Marka status som nasjonalpark. Hensynet til kommersielle interesser bør ikke legge føringer for markapolitikken. Disse verdiene blir uansett ubetydelige sammenliknet med områdets posisjon som rekreasjonsområde for en fjerdedel av landets befolkning.

I dag preges store deler av Marka av intensivt industrielt skogbruk, store hogstfelt og monokultur i form av plantet, tettvokst granskog. Resultatet er at store skogområder mister sin verdi for annet enn trevareproduksjon. Vi vil at dagens industrielle hogst skal erstattes med skånsom plukkhogst og aktiv skogskjøtsel, for å gjenopprette naturverdier og artsmangfold. Dette vil også kunne hindre betydelige karbonutslipp fra jordsmonnet. Vi vil gjøre Oslo kommunes skoger til et eksempel til etterfølgelse.

Vi ønsker ikke flere store naturinngrep i markas randsoner. Samtidig vil vi legge stor vekt på at marka er lett tilgjengelig for byens befolkning. Vi vil videreføre dagens vedlikehold, merking og drift av skiløyper, stier og sykkelveier, uten å utvide det som allerede er et av verdens mest omfattende løypenett.

Vi vil regulere den nedlagte militærleiren på Skar innerst i Maridalen til økologisk forsøksområde, og invitere miljø- og friluftsorganisasjoner, forskningsmiljøer og andre interesserte til idédugnad for området. Skar er en nær inngangsport til Marka fra sentrum. Et fremtidig senter for økologisk teknologi, livsstil og friluftsliv kan bli en viktig kilde til kunnskap og inspirasjon langt utover Oslos grenser (les mer i bakgrunnstekst 5: Økologiske forsøksprosjekter).

 

Les mer:

Bakgrunnsstoff