Oljefondet må sikre vår felles fremtid

11106447_10153343501879154_23849680_n

Et samlet Storting har nå vist vilje til å bevege oljefondet i en bærekraftig retning.

Av: Anders Gravir Imenes, lokallagsleder for De Grønne i Nordre Aker

En kortversjon av denne kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv 30.05.2015.

Dag Dyrdal, medlem av NBIMs ledergruppe fra 2009 til 2012 skriver i DN 27. mai at forvaltningen av SPU, heretter kalt oljefondet, er tuftet på en bred politisk enighet om klare rammer som både sikrer en forsvarlig og langsiktig forvaltning. I kronikken beskriver han MDGs krav om en bærekraftig forvalting av fondet som en særinteresse som bør unngås. Men hva er langsiktig og forsvarlig forvaltning. Annet enn miljømessig bærekraft?

Et samlet Storting har nå stilt seg bak vårt krav om å trekke fondet ut av kull. Dette vil gi konkrete resultater. India er i så måte et godt eksempel. 220 kullfyrte kraftverk er på tegnebrettet. Ettersom India har et mangelfullt utbygd sentralnett, vil utbyggingskostnadene for dette kunne sammenlignes med en tilsvarende satsing på solkraft. Når vi trekker våre pensjonspenger ut av kullkraft, stiger finansieringskostnadene og gjør nye innvesteringer i kullkraft dyrere. Hvis vi investerer pengene i solenergi i stedet, så vil finansieringskostnadene her, som ifølge Scatec Solar er 9%, falle. Dette kan være tungen på vektskålen som tipper investeringsbeslutninger i favør av solkraft.

Vitenskapelig konsensus sier at bryter vi to-gradersmålet kan irreversible klimaendringer inntreffe og økosystemer stå i fare for å utryddes. Hvis vi fortsetter med status quo som Dyrdal agiterer for, vil vi sprenge togradersmålet. Kull og oljesand er de energikildene vi har som slipper ut mest Co2 i forhold til energien som frigjøres ved forbrenning. Det betyr at også oljesanden må bli liggende hvis vi skal nå dette målet. Norge har vedtatt et togradersmål og jobber for å sikre dette gjennom internasjonale avtaler. Hvis vi får til en internasjonal klimaavtale som sikrer dette målet, vil all oljesanden bli verdiløs. Dyrdal ønsker likevel å fortsette å investere nettopp i slike aktiva som er avhengig av at internasjonale avtaler feiler. Men i stedet for å begrunne hvorfor han mener at kull og oljesand er en viktig del av investeringsporteføljen antyder han i stedet at MDG sitt ønske om et bærekraftig oljefond er et utrykk for …en mangel på politiske visjoner her hjemme?

Dyrdal tematiserer heller ikke at vi har investert uforholdsmessig mye av nasjonalformuen i fossil energi. To av våre fremste samfunnsøkonomer, Holden og Hoel har i DN tatt kraftig til orde for hvorfor det er en unødvendig risikabel strategi. Men Dyrdal later ikke til å bry seg om at vi har lagt litt for mange egg i samme kurv.

Det han heller ikke later til å bry seg om og i alle fall ikke opplyser om i kronikken er at han er seniorrådgiver i Gambit Hill + Knowlton og jobber med strategiarbeid rundt omdømmerisiko og interessentgrupper. Hill og Knowlton har hatt store oppdrag for selskaper som utvinner Oljesand i Alberta, Canada og har kjørt massive kampanjer for å bedre deres image. Debatten om hvordan vi vil skape et langsiktig og bærekraftig oljefond hadde blitt ryddigere hvis Dyrdal hadde opplyst om dette, så kan vi slippe å vente på gode, men ubekreftede rykter.