Han vil gjøre byen til et galleri

Denne artikkelen av aftenpostenjournalistene Nicoline Haugsvær og Rolf Øhman (fotograf) var på trykk i Aftenposten den 18. oktober 2014.

Viktor Gjengaar samlet på kunst, men fant ut at det var gammeldags å henge den på veggen. Nå fargelegger han Oslo. Oslo er full av signaturer, motiver og farger. Fotograf Rolf Øhman har fanget noe av byens gatekunst på film.


 Tagging, graffiti, gatekunst, veggkunst og fasadekunst. Byen er full av signaturer og motiver, og det finnes mange betegnelser på fenomenet.- Jeg vil kalle det for urban samtidskunst, sier utendørskurator Viktor Gjengaar.

Han brenner for temaet, og vier all sin tid til å sette Oslo på kunstkartet gjennom Foreningen for urban samtidskunst, som han startet i 2012.

 

Viktor Gjengaar

Viktor Gjengaar

Gjengaar, som vokste opp på Sagene, er selvlært, men har tidligere drevet med graffiti og street art. Han har også samlet på kunst, men syntes etter hvert at det var gammeldags å henge kunst på veggene, og ville heller være med å finansiere kunst ute i byrommet. Etam Cru har dekorert store vegger over hele verden. Motivet «Sleeper» ser du i Schweigaards gate 48.

FOTO: Rolf Øhman

Siden har han sørget for at alt fra bitte små til over 100 m2 store bilder preger bybildet. Flere av motivene blir definert som landemerker.

- I begynnelsen kontaktet jeg de med store, fine vegger og spurte om de ville ha gratis veggkunst. Nå kommer folk til oss, og vi kan velge vegger som passer, sier han. Gjengaar har ikke oversikt over hvor mange verk han står bak.

- Vi teller ikke. Kunsten er på en måte levende. Det som er på gatenivå er sårbart, sier han.

Foreningen for urban samtidskunst jobber med de ypperste frilansmalerne og gatekunstnere med bakgrunn fra både graffiti og kunstakademier. Gjengaar tror det er grunnen til at han har fått store internasjonale navn som Inti, Aryz og Etam Cru til å male fasader i byen.

Men Oslo er også et egnet sted for gatekunst på grunn av mange store gavlvegger. I 1899 var det boligkrakk i Oslo, som førte til byggestopp. Det kom aldri nye bygg mellom flere av bygårdene, som førte til at vi har flere store vegger uten vindu og balkonger.

Gjengaar innser at det kan komme planer på de tomme nabotomtene når som helst, men håper folk setter ekstra stor pris på motivet mens de er der. Så langt er ikke det et problem. Fra publikum har de fått kjemperespons.

- Vi savner nesten kritikk som kan hjelpe til å gjøre det bedre, sier Gjengaar.

Oslo henger etter

Fra myndighetene er det derimot vanskeligere. De som eier gårdene får bestemme hvilken kunstner som skal pryde deres vegg, men Gjengaar må søke både Plan- og byggningsetaten, og byantikvaren.

 

Oslo har lang tradisjon for reklame malt på gavlvegger. Det er en av grunnene til at byantikvaren har gitt tillatelse til å dekorere fasadene, forteller Gjengaar.FOTO: Rolf Øhman

- I Oslo er det veldig strengt. Man skal ikke lenger enn til Drammen før det holder med tillatelse fra veggeier for å få male en vegg lovlig, mens vi i Oslo i tillegg må søke diverse etater, sier han. I Bergen ønsker kommunen at byen skal være toneangivende for gatekunst, mens i Stavanger har de i flere år arrangert den internasjonalt anerkjente gatekunstfestivalen Nuart.

I Oslo finnes kun én offentlig malevegg, som ligger på Torshov, og to private, Hausmania og Gamlebyen Sport og Fritid (GSF).

- Graffiti er en utbredt kunstform. Folk må få uttrykke seg. Skal vi utvikle lokale talenter trenger vi flere malevegger, mener Gjengaar.

Vil ha handlingsplan for gatekunst

Harald Nissen, gruppeleder i Miljøpartiet de grønne, har levert et privat forslag til bystyret der han ber om en handlingsplan for graffiti og gatekunst i hovedstaden.

- Situasjonen er så spesiell i Oslo. I forhold til andre byer det er naturlig å sammenligne oss med, henger vi langt bak på dette området. Ved å få en handlingsplan kan vi få i gang en seriøs diskusjon rundt gatekunst, forteller Nissen.

Han vil blant annet ha lovlige graffitivegger i hver bydel, øke byens kompetanse på området, og få et bedre samarbeid med graffitimiljøet. Mens gatekunst blir en stadig mer akseptert kunstform, er det fortsatt nærmest ulovlig i Oslo.

- Ungdomskulturer skaper nye uttrykk som ofte skaper rabalder, men vi må ta det på alvor. Det fortjener miljøene som jobber med det, mener han.

Nissen synes det er et paradoks at Oslo er landets eneste storby, men likevel er Bergen, Stavanger, Drammen og Kongsberg langt foran oss på dette området.

- Gatekunst er fremtidsuttrykk som fortjener en legal plass. Det tar samtidsuttrykkene til byrommet, gir nytt sanseinntrykk og stimulerer byopplevelsen, sier han.

Oslo er full av signaturer, motiver og farger. Fotograf Rolf Øhman har fanget noe av byens gatekunst på film.