En mobil by

Foto: Helle Bakke

Virkningene av at Oslo har satset på bilisme blir tydeligere dag for dag: Køene vokser, grenseverdiene for luftforurensning overskrides og klimautslippene øker. Likevel har bystyret med Oslopakke 3 vedtatt å bruke titalls milliarder kroner frem mot 2027 på å legge til rette for mer biltrafikk! Vi vil avslutte Oslopakke 3 og omdisponere ressursene fra veiprosjektene til en ny og helhetlig samferdselspolitikk for Oslo-området. Grønn samferdselspolitikk vil gjøre det lettere for Osloborgerne å forflytte seg uten bil, redusere klimautslippene, gi innbyggerne bedre helse og skape større sosial rettferdighet.

Fotgjengere og syklister først

De fleste reiser er korte. Vi vil lage nye gatebruksplaner, først for sentrum og så for resten av byen, der hensynet til fotgjengere og syklister settes først. Innenfor ring 1 vil vi fjerne alle parkeringsplasser som ikke er forbeholdt bevegelseshemmede. Personbiler henvises til parkeringshus i utkanten av sentrum, som allerede har betydelig ledig kapasitet, mens varelevering foregår etter samme regler som i gågater. Erfaringer fra blant annet Tyskland tyder på at mindre biltrafikk i sentrum også kommer handelen til gode. Gater som ikke egner seg som gågater, kan for eksempel romme lekeplasser, sykkelparkering, minitorg, miniparker eller rulleskøytebaner (les mer i bakgrunnstekst 1: En ny gatebruksplan).

Vi ønsker også å prøve ut slike bilfrie områder andre steder i byen. Øvre del av Torggata, som i dag fremstår som utrygg og lite attraktiv, vil vi omgjøre til en trivelig gågate som fortsetter opp den allerede vedtatte gågata i Markveien. Bogstadveien, Vogts gate og Thv. Meyers gate vil vi gjøre om til «strøksgater», det vil si gater forbeholdt trikk, fotgjengere og syklister, slik Ruter allerede har foreslått.

Erfaringer fra byer som København og Amsterdam viser at redusert biltrafikk er det viktigste tiltaket for å få folk til å sykle. I tillegg vil vi fullføre hovedsykkelveinettet snarest mulig. Dette er ikke et spørsmål om økonomi, men om politisk vilje. Vi vil arbeide for at byen innen kort tid får et solid, sammenhengende nettverk av sykkelveier som gjør sykkelen til et trygt og effektivt fremkomstmiddel. Vi vil etablere gater reservert for syklister og fotgjengere der dette er nødvendig på grunn av sikkerhet. Sykkelfelt må markeres med en egen farge, skilles tydelig fra gangfelt og fortau og føres gjennom kryss. Brøyting av sykkelveier må ha lik prioritet som bilveier. Vi vil gjøre det gratis å ta med sykkel på T-banen utenom rushtiden, og bysykler skal være tilgjengelige innenfor hele Ring 3.

Å få flere til å gå og sykle er mer enn bare miljøpolitikk. Manglende fysisk aktivitet forkorter idag langt flere liv enn trafikkulykker, og overvekt øker risikoen for en rekke alvorlige sykdommer. I tillegg til helsegevinsten er det også god økonomisk politikk: det er billigere å legge til rette for gang- og sykkeltrafikk enn for biler, og arealene kommer alle til gode, ikke bare dem som har råd til egen bil.

Kollektivtrafikk som monner

Kollektivtrafikksystemet i Oslo sliter i dag med alvorlige kapasitetsutfordringer, spesielt gjennom Oslo sentrum. Disse utfordringene vil bli betydelig større i årene som kommer, dels fordi kollektivandelen må økes om biltrafikken skal redusere, og dels fordi man forventer en kraftig befolkningsvekst. Dette nødvendiggjør en kraftig økning av kollektivtransportkapasiteten i løpet av de nærmeste årene.

Ruter har laget ambisiøse planer for å utvide T-banenettet med nye tunneler under Oslo sentrum. Disse planene bør utredes så raskt som mulig, men vi frykter det vil ta svært lang tid å realisere og finansiere disse fordi de innebærer bygging av tunneler under sentrale deler av Oslo, hvor grunnforholdene er meget vanskelige og bygningsmassen setter grenser for sprengning og graving. Derfor vil vi også ha utredet et alternativ, nemlig en metro over bakken fra Fornebu via Fjordbyen og Kværnerbyen til Lørenskog stasjon. Dette er både billigere, sikrere og langt raskere enn en ny tunnel gjennom sentrum, og kan erstatte den planlagte Fornebubanen/Fjord(by)trikken. I øst kan banen kobles sammen med Østensjøbanen og Lambertseterbanen, slik at kapasitet i Fellestunnelen frigjøres til hyppigere avganger på eksisterende linjer. Banen kan delvis finansieres ved at utbygger kjøper opp tomter langs traseen før bygging, tomter som vil kunne øke kraftig i verdi når banen kommer i drift (les mer i bakgrunnstekst 2: En ny metro). På det eksisterende T-banenettet vil vi prioritere å forlenge linje 2 til Ahus og linje 3 til Gjersrud/Stensrud.

Vi vil legge Briskebytrikken om Solli plass og gjennom Skovveien til Riddervolds Plass, og forlenge den fra Majorstua langs Ring 2 til Sognsveien, slik at trikkene kjøres videre mot universitetet og Rikshospitalet. Vi vil også ha en trikkelinje fra Skøyen til Majorstuen, en «missing link» i dagens kollektivsystem. Disse to tiltakene vil ta oss et skritt nærmere den påtenkte trikkeringen langs Ring 2. Øst i byen vil vi prioritere å forlenge Sinsentrikken til Tonsenhagen snarest mulig. I sentrum vil vi forsere den planlagte trikketraseen i Frederiks gate, mellom Nationaltheatret og Tullinløkka. Dette vil understøtte trafikken ved vedlikehold og andre driftsavbrudd, og åpne for en fremtidig sentrumsring med trikken.

Et sentrum mest mulig fritt for privatbiler vil øke fremkommeligheten for buss og trikk i det som idag er byens største flaskehals. Vi vil gi bussene egne traseer i sentrum og lage kollektivfelt i Vålerengatunnelen og langs flere av innfartsveiene, som E6 i Groruddalen og E18 ut av byen. En ny bussterminal på overbygning over sporene på Oslo S må påbegynnes snarest mulig for å bedre busstrafikkens kapasitet.

Mindre støy og bedre brøyting

I Oslo er fremdeles 155 000 innbyggere berørt av et støynivå på over 55 dBA fra veitrafikk. Stockholm klarte å redusere antallet innbyggere som måtte leve med innendørs støynivåer over 35 dBA fra ca. 230 000 i 1970 til ca. 30 000 i 2007. Vi vil følge Stockholms eksempel ved å bygge støyskjermer og forbedre vegger og vinduer.

Vi vil også redusere fartsgrensen på de mest støyutsatte veiene. E6 i Groruddalen, Ring 3, E18 mellom Bjørvika og Lysaker samt Østre Aker vei bør alle få 60 km/t. For at hastigheten faktisk skal senkes, går vi inn for å  tydelige fartsmerker med jevne mellomrom langs veien. Der det finnes kollektivfelt, kan bussene fortsatt kjøre i 80 km/t, slik at kollektivtransporten blir mer konkurransedyktig, samtidig som miljøfartsgrensen reduserer støy og svevestøv. Alle boligområder bør ha 30 km/t som høyeste fartsgrense.

Istedenfor å bruke milliarder på lokk over støyende veier, vil vi gi utbyggere mulighet til å bygge lavblokker direkte over de aktuelle veiene. For å veie opp for økte byggekostnader, kan kommunen og staten tilby svært rimelig tomteleie. (les mer i bakgrunnstekst 3: Lokk over støybelastende veier).

Vi vil brøyte alle byens gater vinterstid. Bruk av snødeponier på land i stedet for sjøen har så langt bare flyttet forurensning fra Oslofjorden til lokale vassdrag og grunnvann, mens gatene ikke kan måkes skikkelig på grunn av manglende deponiplass. Vi vil følge opp planene om snøsmelteanlegg i havnebassenget. En kraftig reduksjon i biltrafikken vil også gjøre snøen mindre forurenset. Vi vil erstatte miljøskadelig veisalting med alternativer som treflis, grus, sand, bedre brøyting og lavere fartsgrenser.

Redusert biltrafikk og utslippsfrie kjøretøy

Sammen med bilfrie områder og færre parkeringsplasser kan avgifter på kjøring i byen bidra til å redusere bilbruken. Istedenfor å bygge en ny bomring eller innføre nye regler, vil vi øke prisen på dagens bomring – dette er billigere og kan gjennomføres raskere. Så lenge kollektivtilbudet ikke har kapasitet nok, går vi inn for å trappe opp bomavgiften gradvis, i takt med at kollektivtransporten styrkes. Slik vil vi få økte inntekter til å bygge ut kollektivtrafikken, samtidig som den økte bomavgiften  reduserer biltrafikken og ikke bare tvinger flere til å betale mer for reiser de uansett foretar. For dem som mangler et kollektivt alternativ fra hjemmet, vil vi utvide innfartsparkeringen og styrke kollektivtransporten.

Selv en storby vil alltid trenge noen biler. Utslippsfrie kjøretøy som el-biler er allerede en del av hverdagen i Oslo, men det er viktig at de kommer i stedet for, ikke i tillegg til eksisterende kjøretøy med forbrenningsmotor. Derfor vil vi at byen skal ha som mål å fase ut alle biler med forbrenningsmotor innen 2030. Herunder vil vi snarest innføre krav om at alle nye drosjer og kommunale biler skal være utslippsfrie, med unntak for utrykningskjøretøy. Vi vil styrke dagens incentiver, som subsidiert strøm og egne parkeringsplasser, og videreutvikle disse til å omfatte krav om reserverte plasser til el-biler i parkeringshus og ved kjøpesentre.

Vi ønsker også at Oslo kommune snarest starter en konvertering av sin bilpark fra fossilt drivstoff til elektrisk. Trondheim kommune hadde allerede i 2010 27 elbiler i drift, og har hatt gode erfaringer med dette.

Miljøpartiet De Grønne støtter satsningen på busser drevet på biogass, men vi ønsker en sterkere satsning på hydrogendrevne busser. Dette er et langsiktig tiltak for å sikre at Oslo vil være helt fri for bruk av fossilt brennstoff i transportsektoren innen 2030. I tillegg vil vi arbeide for et påbud for tilførsel av ren, fornybar landbasert energi til alle store skip i havn i Oslo, noe som kan gi store utslippsreduksjoner.

 

Les mer: