Fotocredit:

Det store veivalget

I disse dager forhandler Oslo og Akershus om hvilke store samferdselsutbygginger vi skal prioritere de neste årene. Her kunne du i forkant av forhandlingene i 2016 lese om hva Oslopakke 3 er, og hvorfor det er viktig både for deg og for miljøet. Nå er forhandlingene ferdig, og noe av teksten er derfor utdatert.

April 21, 2016

Hva er Oslopakke 3?

Oslo og Akershus planlegger store investeringer i samferdsel i årene som kommer. Dette planlegges gjennom den såkalte “Oslopakke 3”.

Hovedformålet med “Oslopakkene” er å bestemme hvor det skal være bomstasjoner og hva det skal koste. Avtalen bestemmer også hva pengene skal gå til for at Oslo og Akershus får et godt transportsystem.

Mange omtaler “Oslopakke 3” som en ferdig pakke, men det er bedre å tenke på dem som en prioritert ønskeliste. Både Akershus og Oslo har mange prosjekter vi ønsker å prioritere: veier, tunneler, t-banelinjer, sykkelveier osv. Ved å bli enige om hva som skal prioriteres, kan Oslo og Akershus spleise på de viktigste prosjektene.

De siste månedene har Oslo og Akershus sittet i tunge forhandlinger om å reforhandle denne avtalen. Disse forhandlingene skal etter planen være ferdig i løpet av mai.

Hva ønsker Akershus og Oslo seg?

Akershus ønsker seg først og fremst ny vei i Asker og Bærum. Dette veiprosjektet, kalt E18 Vestkorridoren, og er det dyreste på hele ønskelista. Dagens planer har en prislapp på nærmere 40 milliarder.

Oslo ønsker seg utbygginger av kollektivprosjekter som ny T-bane- og sentrumstunnell, bedre busstilbud og sykkelveier. I tillegg mener byrådet i Oslo at vi ikke kan prioritere veiprosjekter som øker trafikken inn til byen. Dette vil nemlig føre til økt luftforurensing og økte klimagassutslipp.

E18: den store kampsaken

Motstand mot E18-utbyggingene ble en viktig kampsak i valgkampen i Oslo. Både MDG, SV og Rødt var tydelige på at vi ikke ønsket utbygging av E18 slik den var planlagt. Dette ble også standpunktet til byrådet etter valget. Byrådet mener E18 ikke kan føre til noe økt kapastitet for privatbiler inn til Oslo.

E 18 består av flere deler. Noen vil gi bedre lokalmiljø og byutvikling, mens andre vil gi dårligere miljø og høyere klimautslipp. Spørsmålene om skalere ned delene av veien, planlegge de på en annen måte og utsette byggingen av de dyreste delene er viktige i forhandlingene.

Hovedinnvendingene mot dagens E18-planer:

  • FLERE BILER: Alle politikere i regionen er enige i at vi ikke skal ha vekst i biltrafikken. Men flere delprosjekter av E18 kan legge til rette for en vekst i trafikken inn mot Oslo med opptil 40 prosent.
  • MER FORURENSING: Oslo er plaget med helseskadelig og direkte livsfarlig luftforurensing på de verste dagene, og ønsker å redusere klimagassutslippene sine. Den eneste måten å fikse disse to problemene på, er å redusere biltrafikken. Derfor er målet til Oslo å redusere biltrafikken med 20 prosent i løpet av bystyreperioden, og 30 prosent innen 2030.
  • IKKE SAMFUNNSNYTTIG: Ettersom E18-prosjektet er det dyreste på hele ønskelista, vil det suge opp brorparten av bompengene. Det er også et av det minst lønnsomme blant prosjektene, med en stor negativ samfunnsnytte, ifølge Nasjonal transportplan. Dette er et argument for å nedskalere deler av veien og å utsette andre.
  • BRYTER MED ALLES MILJØMÅL: I tillegg har både Akershus og flertallet på Stortinget slått fast at trafikken ikke skal øke, og at luftforurensingen og klimagassutslippene skal ned. Målet er at all trafikkøkning skal tas med miljøvennlig transport. E18-planene har gått ut på dato.
  • MER BEHOV FOR BOMPENGER: Akershus’ fylkesordfører Anette Solli har slått fast at hun ønsker lavere bompenger. Men dagens E18-planer krever enda mer bompenger enn det som så langt har blitt forespeilet.
  • USIKRE FORDELER: I følge Vegvesenets egen konsekvensutredning, er det små positive effekter av veien lokalt, og mange av effektene vil være negative, ikke minst i den lange byggefasen. De fleste av de som i dag ønsker seg veien, vil bare få oppleve støyende byggearbeid i sin levetid.
  • FORTIDENS LØSNING: Erna Solberg ønsker seg at 80-90 prosent av trafikken i storbyene våre skal være kollektiv innen 2040. Samtlige partier på Stortinget har akseptert klimaforliket, som slår fast at framtidens byer skal være basert på miljøvennlig transport. Da er en stor motorvei det siste Oslo og Akershus trenger.