De Grønne sier nei til den nye planen for Bjørvika

 

Foto: Helge Høifødt, CCB4-SA 3.0

Oslo bystyre vedtar 12. november nye reguleringsplaner for området bortenfor Operaen og Barcode. Forslagene tilfredsstiller ikke de kravene som Miljøpartiet De Grønne stiller til luftkvalitet, transport, kulturminnevern eller energiløsninger som får ned klimautslippene.

Utbyggernes krav og rettigheter vinner fram på bekostning av et godt boligtilbud. Det gjør at planene som vi behandler i dag, ikke tilfredsstiller de kravene bystyret i sin tid satt. På grunn av trafikk- og miljøproblemene frarådet Vegvesenet allerede i 1998 en utbygging på mer enn 350 000 kvadratmeter. Nå er det inngått avtale med utbygger om totalt 960 000 kvadratmeter. Dette kan ikke Miljøpartiet De Grønne være med på.

Planen legger opp til en massiv boligmur langs Håkon 5. gate. Dette har vi blitt frarådet før, senest under diskusjonene om Barcode. Det riktige er å dele opp kvartalene, både av hensyn til utlufting og siktlinjer. Biltrafikken må også reduseres drastisk. Da de første planene om Bjørvika ble laget, skulle det være en bydel som satt en ny standard for miljø og bærekraft. Vi frykter at vi får en ny eksosbydel i stedet.

Vi mener det er på høy tid å ta opp Bjørvikaplanen på nytt. Målene som ble satt for byutviklingen er så langt ikke oppnådd, verken når det gjelder boligtilbud, miljøkvaliteter, energi og klimamål, trafikkløsninger eller tiltak for å sikre levende byliv. I den eksisterende avtalen fra 2003 har Bjørvika Infrastruktur, grunneiernes utbyggingsselskap, påtatt seg å finansieres offentlig infrastruktur med inntil 2 milliarder i 2003- kroner. Dette beløpet har ligget fast siden, mens boligprisene er mer enn doblet. Vi mener det er på tide å sørge for at budsjettet for offentlige rom justeres opp, i tråd med den verdiøkningen som har vært på boliger og næringseiendom i området. Vi savner også en plan for hvordan de fremtidige offentlige arealene i Bjørvika skal driftes og sikres for allmennhetene.

 

Her er hele vår formelle merknad til bystyrets behandling av reguleringsplanene:

Miljøpartiet De Grønne er kommet til at vi ikke kan stille oss bak en storstilt boligutbygging i Bispekilen med de planene som er presentert.  Byen trenger boliger sentralt, men det må være boliger og boområder med miljøkvaliteter og løsninger som vi kan leve med, både nå og i fremtiden.

Bispevika er et krevende å område å utvikle. Det er tungt trafikkert, med luftforurensning og støy langt over det helsemessige krav, det ligger i vannflaten, med vanskelig grunnforhold og flomrisiko og det er uten vegetasjon og vindutsatt.

Det er utfordrende å finne gode løsninger for en fremtidsrettet byutvikling her, og planleggerne har   ikke løst oppgaven. Planen innebærer at det bygges store kvartalsblokker som en mur mot de sterkt trafikkerte Kong Håkon den 5 s gate og Dronning Eufemias gate. Her vil til sammen ca 800 leiligheter komme i såkalt rød støysone. Luftforurensningen vil være på helseskadelig nivå for alle leiligheter under 5 etasje, og i utredningen som følger planen er det ikke anbefalt å etablere boliger.

De massive kvartalene langs hovedveiene er et svar på uløste utfordringer med trafikkavviklingen i Bjørvika. Veisystemet her er ikke tilpasset den nye byutviklingen. Det har vært kjent helt siden vegvesenet arbeidet med planleggingen av senketunnelen og advarte mot å bygge ut mer 350 000 kvadratmeter i Bjørvika på grunn av trafikkbelastningen.

Så sier byplanleggerne at vi må bygge tett rundt knutepunktet fot å møte klimautfordringen. Og det er vi selvsagt enig i. Med vår politikk vil også privatbiler i sentrum forsvinne. Så om vi ser langt nok frem, vil problemene knyttet til luftforurensning og støy bli løst. Men da vil vi fortsatt sitte igjen med noen mastodonter av boligblokker, utformet som støyskjermer vi ikke lenger trenger. Dette er ikke bærekraftig planlegging.

Bjørvika som helhet blir for øvrig ikke spesielt tett for å være en sentrumsutvikling. Den har under halvparten av arealutnyttelsen på Aker Brygge og Tjuvholem. 40% av arealene i Bjørvika er satt av til offentlige rom og ytterligere 20% er gateareal.  Det foreligger flotte programmer for utforming av disse byrommene, men budsjettene er begrenset og behovet for trær og vegetasjon på bakkeplan er stadig utfordret av utbyggingsplanene. Miljøpartiet De Grønne savner en sammenhengende grøntplan for hele området som sikrer gode oppholdssoner og et levende og vakker bymiljø. I Bjørvika vises det stadig til at grøntfaktoren blir innfridd med grønne tak. Vi støtter grønne tak, som er et godt tiltak for vannfordrøyning, men det kan aldri bli en erstatning for offentlige parker og grøntstruktur på bakkeplan. Rik og mangfoldig vegetasjon er ekstra viktig for å skape et trivelig bymiljø i Bjørvika, der utgangpunktet er golde flater og mye vind.

I likhet med tidligere, er de planene vi får til behandling i hovedsak planer for oppføring av bygg. Disse bebyggelsesplanene viser ikke hvordan de grunnleggende strukturene for en bærekraftig byutvikling, i form av et fungerende kollektivtilbud, sykkelveinett, en klimanøytral energiforsyning og en sammenhengende grøntstruktur skal komme på plass. Verken busstraseer, grøntstruktur, energisentral eller sykkelveinettet er ferdig planlagt. Resultatet av denne måten å planlegge på er at løsningene enten uteblir, slik vi har sett med den klimanøytrale energisentralen, eller blir altfor dårlige, slik tilfellet er med sykkeltraseen i Dronning Eufremias gate.

Den overordnede Bjørvikaplanen fra 2003 ble vedtatt med en ambisjon om å skape et europeiske foregangsområde for bærekraftig byutvikling. Bjørvika skulle være en klimanøytral bydel, med balanse mellom forbruk og produksjon av energi, de asfalterte vei- og havnearealene skulle få en ny grøntstruktur med et rikt vegetasjonsdekke, og all trafikkvekst som følge av utbyggingen skulles løses med kollektivtransporttilbud. Boligtilbudet skulle omfatte minimum 10% rimelige utleieboliger og høyder og skala i byrommene skulle utformes i en i en «menneskelig målestokk».

Men i stedet for å konsentrere planleggingen om disse målene, har planprosessen vært styrt av økonomiske avtaler og volumregnskap. I praksis er det blitt utbyggernes mål og behov for forutsigbarhet som definerer mulighetsrommet. Det er selvfølgelig alt for snevert og begrensende, ikke bare for byen men også for utbyggerne selv, som ikke får de utfordringene de trenger for å utvikle nye innovative miljøløsninger.

Miljøpartiet De Grønne vil ha en snuoperasjon der kravet til miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft blir premissgivende for byutviklingen. Det betyr blant annet at vi må få konkrete planer for infrastruktur i form av klimanøytral energiforsyning, et fungerende kollektivtilbud og sykkelveinett og en overordnet og sammenhengende grøntstruktur, fremlagt sammen med bebyggelsesplanene. Disse planene må følges av budsjetter for både investeringer og drift og behandles sammen med utbyggingsplanene. Først da kan vi si at vi tar ansvar for hvordan Oslo skal møte veksten og klimautfordringen fremover.

Tilleggsforslag fra MDG

  1. MDG ber om å at det blir utarbeidet en helthetlig plan for bærekraftig infrastruktur som viser hvordan Bjørvika skal bli en klimanøytral bydel innen utbyggingen er avsluttet 2020, og innfrir den opprinnelige ambisjonen om å skape et europeisk foregangsområde for bærekraftig byutvikling.  Planen skal legges frem sammen med budsjett for investeringer og drift og gjøres forpliktende i avtalen med Bjørvika Utvikling.

Det utarbeides en ny plan for byområdet i Bispevika/Kongsbakken som realiserer den opprinnelige ambisjonen om å skape et europeisk forgangsområde for bærekraftig byutvikling, både sosialt, økonomisk og ut i fra klima- og miljøhensyn.

Teksten er utarbeidet og skrevet av Harald Nissen, Beate Folkestad Habhab og Pål Thygesen.