Byrådet øker satsingen på urbant landbruk
Fotocredit:

Byrådet øker satsingen på urbant landbruk

September 27, 2017

Nå skal det tilrettelegges for flere urbane dyrkingsprosjekter, flere spiselige vekster, utvikling av blomsterenger, etablering av parsellhager og mer. Byen blir bokstavelig talt grønnere.

Grøntstrukturen har en rekke viktige funksjoner i byen. I tillegg til å være leveområder for planter, dyr og innsekter, bidrar byens grønnstruktur til bedre luft, økt livskvalitet for innbyggerne og håndtering av overvann. Urbane dyrkningsaktiviteter kan skape gode sosiale møteplasser i nabolagene og bidra til læring og integrering.

I fjor lanserte byrådet en tilskuddsordning for urbant landbruk som sameier og borettslag kunne søke på. Det var veldig populært. Som følge av ordningen har man blant annet fått hundrevis av flere dyrkekasser i byen, flere drivhus og hønsehus i byen.

– I budsjettet for 2018 foreslår vi å videreføre denne tilskuddsordningen, slik at byen blir enda flere kan få gleden av å dyrke egne grønnsaker. I tillegg foreslår vi å sette av 5 mill. til videre utvikling av Geitmyra skolehager og oppfølgings av et handlingsprogram for urbant landbruk, sier Lan Marie Berg, byråd for miljø og samferdsel i Oslo kommune.

Det foreslås å sette av 5 mill. kroner til urbant landbruk i 2018. I tillegg videreføres tilskuddsordningen for urbant landbruk (2 mill. kroner). I 2017 ble det bevilget 2 mill. kroner til urbant landbruk gjennom tilskuddsordningen. Det var nesten 200 borettslag og sameier som søkte. 65 borettslag og sameier fikk innvilget støtte. I tillegg inngikk Bymiljøetaten en rekke samarbeidsprosjekter om urbant landbruk for til sammen 1 mill. kroner. Resultatene av tiltakene på urbant landbruk i 2017 var samlet sett:

I årets Oslo-budsjett har byrådet fått satt av 5 millioner til en pott til urbant landbruk. Dette er en videreutvikling av den svært populære støtten til urbant landbruk. I 2017 ble det bevilget 2 mill. kroner til urbant landbruk. Resultatene av disse satsningene samlet sett i 2017 er:

– Nærmere 1500 dyrkingskasser
– 3 vertikal dyrking
– 3 hydroponisk dyrkingssystem
– 2 akvaponianlegg (hydroponi med fisk inkludert i dyrkingssystemet, som gir næring til vannet som plantene vokser i)
– 12 drivhus
– 5 hønsehus
– 19 kompostbinger
– 15 redskapsboder
– 1 regnvannssamler
– Flere tusen spiselige planter, bærbusker og frukttrær

Det var 75 borettslag og sameier som søkte, 65 fikk innvilget støtte. I tillegg inngikk Bymiljøetaten en rekke samarbeidsprosjekter om urbant landbruk (støttebeløp til sammen 1 mill. kroner).