Foto: blondinrikard via VisualHunt / CC BY
Fotocredit:

Byrådet bevilger 53 mill mer til snørydding

Brøytebudsjettet i Oslo er i ferd med å bli brukt opp. Byrådet har derfor satt av ekstra penger til brøyting og strøing. I tillegg får Bymiljøetaten penger til å leie inn ekstra utstyr til fjerning av is og snø på fortau og vei i boligområder.

14. februar 2018

Den uvanlig snørike vinteren byr på store problemer. Det har aldri vært flere maskiner eller et større mannskap i sving med brøyting og snørydding, og det er brukt rekordstore mengder grus til å strø fortauene. Ved utgangen av januar var det i vinter strødd 25 500 tonn med grus, mot 15 000 tonn i hele fjorårets vintersesong.

På grunn av de uvanlige snømengdene beregner Bymiljøetaten at de vil bruke ca. 180 millioner kroner på vintervedlikehold i 2018. Det er om lag dobbelt så mye som i 2017.

– De siste ukene har det vært vanskelig å komme seg rundt i byen vår, spesielt for de som ikke er så gode til beins. Brøytebudsjettet er i ferd med å tømmes og Bymiljøetaten har derfor nå bedt om mer penger. Det skal vi selvfølgelig sørge for slik at vi kan fortsette å brøyte og strø, i tillegg til å øke innsatsen for å fjerne is og holke spesielt i boligområder, sier Lan Marie Berg, byråd for miljø og samferdsel.

Dobbelt så mye snø krever ekstra innsats
I følge Meteorologisk Institutt har det så langt i 2018 kommet nesten dobbelt så mye nedbør i Oslo som i et normalår. Mye av dette har kommet som snø, og så langt i vinter er det kjørt vekk 5000 lastebillass med snø. 750 biler er tauet vekk for å komme til med brøytemaskiner. Fagfolkene i kommunen varsler nå at det er behov for ekstra midler for å fortsette vintervedlikeholdet og utvide arbeidet med å fjerne is og snø.

– Mens Høyre har foreslått store kutt i Bymiljøetatens budsjett, har byrådet tidligere kraftig økt bevilgningene til snørydding, i tillegg til å skjerpe kravene for hvor ofte og raskt det skal brøytes. I år har det vært så mye snøfall at vi etterbevilger det som trengs av penger, sier Berg.

Isen må skrapes bort
Det skal nå gjøres en ekstra innsats for å fjerne snø og is i boligområdene. Bymiljøetaten leier blant annet flere såkalte isskrapere, som vil få vekk isen som har satt seg. Det vil imidlertid fremdeles enkelte steder være nødvendig å bruke deler av gatene og parkeringsplasser som lagringsplass for snø.

Dette har vært et ekstraordinært brøyteår og etaten har brukt mer enn dobbelt så mye penger bare i januar i år, sammenlignet med januar 2017. Konsekvensen er at brøytebudsjettet for i år snart er tomt. Den siste tiden har utfordringen med holke blitt større.

Med byrådets bevilgning får Bymiljøetaten mulighet til å skrape bort mer is og sikre bedre fremkommeligheten i boliggatene, men man kan fortsatt ikke frakte bort all snøen umiddelbart fordi kapasiteten på deponiene er sprengt. Noen steder vil snø derfor måtte legges til en side av veien.

Spørsmål og svar om brøyting

Byrådet gir mer penger til snømåking. Hva betyr det praksis?
Bevilgningene er nødvendige for å opprettholde vinterdrift i 2018. Ifølge Meteorologisk Institutt har det kommet mellom 1,2 og 2 ganger så mye nedbør i Oslo hittil i år som vanlig. Det gir spesielle utfordringer. I tillegg vil en del av de økte bevilgningene gi kommunen mulighet til å sette flere krefter inn på å skrape vekk is og snø i boliggatene, med mindre kapasiteten må brukes til å håndtere nye store snøfall.

Hvor mye penger bruker Oslo kommune på måking nå nå?
Kommunen regner med å bruke 90 millioner kroner mer enn vanlig til vintervedlikehold i 2018. Totalt  regner Bymiljøetaten med å bruke ca 180 millioner kroner på vintervedlikehold. Det er omtrent dobbelt så mye som snittet de siste åra. Av dette dekkes 37 millioner ekstraordinært over Vintervedlikeholdsfondet, som er oppbrukt. 53 millioner dekkes inn i det reviderte budsjettet 2018.

Hvordan vil Bymiljøetaten prioritere de ekstra bevilgningene?
Kommunen ønsker  å prioritere fremkommelighet ved å gjøre en ekstra innsats på snø- og isfjerning i boligområdene, og ved å prioritere fresing og eventuelt opprydding og bortkjøring av snø. Det kan fjerne isete spor og vanskelig tilgjengelige fortau slik at fremkommeligheten blir bedre. Ett av tiltakene vil være å leie inn ekstra «veihøvler» som skraper bort is. Kommunen har fått tak i tre maskiner fra Haugesund i tillegg til de åtte kommunen allerede har, og jobber med å skaffe til veie enda flere.

Finnes det tilgjengelig kapasitet til å trappe opp fjerningen av snø og is i tiden fremover?
Det har snødd mye i store deler av landet, og spesielt i våre nærområder. Det er derfor stort press på maskiner og mannskap, men Bymiljøetaten vil nå gjøre det de kan for å få tak i ledig kapasitet. Veihøvler er dyre og kompliserte maskiner som krever spesiell kompetanse for å bruke. Mange kommuner i Østlandsområdet sliter med mye snø, så tilgangen på ledige maskiner er liten.

Tar kommunen fotgjengere på alvor?
Fortau er prioritert foran vei i mange tilfeller, men Bymiljøetaten varsler at det er mange utfordringer med å holde fortauene frie for is og snø:

  • Snøen  må ofte legges på kantstein eller i bakkant av fortau, fordi brøytemannskapet ikke har andre steder å legge snøen. Dette gjør at det blir liggende mye snø på fortauet, sånn at de blir smale mange steder.  Det er  svært stor forskjell på å brøyte veier/sykkelveier/fortau i områder der man kan «legge fra seg» snøen og der det ikke er plass til snø.
  • Det er  færre steder i nærområdene å legge snø på grunn av  økt fortetning i Oslo de siste årene.
  • Oslo har for liten kapasitet til å  deponere snø.
  • Temperaturendringene gir store utfordringer fordi mildvær og smeltevann fører til at grusen flere steder vaskes vekk og synker ned i isen, for så å fryse fast igjen. Og i andre tilfeller så er isen så glatt at grusen bare sklir bort, slik at man må strø mange ganger. Mildvær og smeltevann fører også til at grusen flere steder vaskes vekk og synker ned i isen.

Vent litt, sa du at kommunen mangler plasser å putte all snøen?
Ja. Kommunen bruker i dag tilgang til snølekteren S/S Terje, som driftes av NCC på kontrakt for Bymiljøetaten. For en del år tilbake hadde kommunen flere deponi rundt omkring i byen – rundt fem stykker inkludert Åsland. En del av områdene er nå bygd ut, og det er ikke plass til å lagre snø der lenger. Det er også mye strengere krav til hvor man kan lagre snø, fordi forurensa snø som smelter kan forurense naturområder. Man trenger tillatelse for å ha snødeponi, og det må gjøres miljøanalyser. Å finne nye plasser å dumpe snøen er ikke enkelt, ikke minst fordi det innebærer mye trafikk og bråk.

På grunn av årets situasjon har Bymiljøetaten  fått tillatelse fra Fylkesmannen til å benytte deler av det gamle deponiet på Åsland. Dette gjelder kun «ren» snø, altså ikke snø fra bykjernen. Tillatelsen er et godt bidrag til å få opp hastigheten på bortkjøring av snø. Samtidig som at det har blitt færre steder å plassere snøen, har behovet økt. Fortetningen av byen krever at mer snø fraktes vekk til deponier for å få samme «standard» som tidligere ved store snøfall.

Salt smelter snø. Hvorfor kan ikke kommunen bare salte fortauene på lik linje med bilveien?
Bymiljøetaten bruker salt der det er hensiktsmessig. Samtidig har ikke Oslo hatt en praksis for utstrakt bruk av salt på fortau. Det er både lite hensiktsmessig, og skadelig for miljø, maskineri, klær og dyr. For at salt skal være effektivt må det tilføres energi (friksjon). Det blir som regel for lite friksjon på fortau og gangvei til at saltet får god effekt. Standarden for fortau er at brøytemannskapene brøyter og freser,  og strør når det er glatt. Nytt av året er at Bymiljøetaten starter arbeid med fortau tidligere enn de har gjort før. Nå krever kommunen at entreprenørene skal starte opp brøyting av fortau når det har falt 3 cm snø, og de skal være ferdige i løpet av fire timer.

Det har snødd mye i vinter. Når var siste gang vi hadde en vinter med så mye snø? Var det like vanskelig å fjerne snøen da?
Kommunen har hatt utfordrende vintre tidligere også, både når det gjelder snømengder, enkeltsnøfall og store temperaturforskjeller. Spesielt årene 2006 og 2009 kom det store enkeltsnøfall. Det som er annerledes i år er at det har kommet store mengder snø totalt sett, og flere store enkeltsnøfall. I år har Oslo også hatt mange tilfeller av regn og mildvær etterfulgt av frost, noe som gjør at det er enda vanskeligere å holde veiene farbare, siden det blir mer hålke. Altså har det vært ekstra vanskelig å holde veier og fortau is- og snøfrie.

Får det noen konsekvenser hvis entreprenørene som arbeider med å fjerne snø ikke gjør en god nok jobb?
Ja, hvis kontraktene brytes får de bot. I vinter har bøter for rundt 213 000 kroner blitt delt ut for mangelfull brøyting av fortau, trapper, boligveier, manglende strøing av fortau og boliggater, og ved manglende rapportering.

 

Her er noen artige tall over vinterens utfordringer:

  • Omtrent 100.000 kubikkmeter snø har blitt sendt til deponi. Det er omtrent 75.000 tonn snø, eller  5.000 lastebillass
  • Det er brukt i overkant av 25 000 tonn grus, fordelt på i underkant av 10 000 tonn i desember 2017 (det samme som hele vinteren 2015/2016) og nesten 9000 tonn i januar 2018.
  • I følge inntauingstomten er totalt 750 biler er tauet bort relatert til vinterdrift.