Byen for alle

Norway Cup. Foto: VisitOslo (Creative Commons)

Etter hvert som byen vokser vil avstanden mellom folk flest og Rådhuset bli større. Derfor bør vi utvikle en mer desentralisert forvaltning. Det er også nødvendig å arbeide mer aktivt for å gjøre den lettere tilgjengelig og relevant for byens innbyggere.

Folkelig engasjement og brukermedvirkning

Vi vil overføre flest mulig av kommunens oppgaver til bydelene og øke bydelsutvalgenes innflytelse i for eksempel plan- og reguleringssaker, åpningstider for serveringssteder, skjenkesaker og lokale miljøsaker. Bydelsdirektøren skal ikke være byrådets forlengede arm, men ansettes av bydelsutvalgene selv. Vi vil oppmuntre til forsøk med deltagende budsjettering, der innbyggerne involveres direkte i budsjettarbeidet, vi vil gjøre økt bruk av bystyre-initialiserte folkeavstemninger, og vi vil gi større muligheter for bruk av innbyggerinitiativ, både på bydelsnivå og bystyrenivå.

Eldrebølgen og stadig mer kompliserte sykdomsbilder fordrer nytenkning. Mange helseproblemer kan lindres dersom ensomhet og ensidig fokus på sykdomstilstand erstattes med sosiale fellesskap der alle kan bidra med sine ressurser. Vi vil utvikle Aker sykehus til en ny «helsebydel», der tradisjonelle helsetjenester, forsknings- og kompetansesentra, ordinære kommunale tjenester som skole og bibliotek, og et mangfold av boformer danner en organisk helhet. Over hele byen vil vi støtte opp om initiativer der innbyggerne tar ansvar for egen helse og alderdom, for eksempel ved å regulere tomter til eldrekollektiver.

Vi vil arbeide for å involvere brukere av kommunale tjenester direkte i driften av tjenestene, og prøve ut lokale styrer for kommunale institusjoner, som barneskoler, der både ledelse, ansatte og brukere er representert. Styrene må få reell mulighet til å påvirke for eksempel institusjonens budsjett.

En tilgjengelig by

Vi vil at Oslo skal være ledende på digital kommunikasjon med innbyggerne. Blant annet vil vi etablere en frivillighetssentral på internett, der byens innbyggere kan utveksle tjenester. Vi vil gjøre mest mulig kommunal informasjon og statistikk tilgjengelig i åpne formater på kommunens nettsider. Alle programvareløsninger som kommunen kjøper inn skal, så sant det er mulig, ha åpne formater.

Vi vil arbeide for universell utforming over alt der byens innbyggere ferdes. Kryss må tilrettelegges mer for fotgjengere, med god belysning, tydelige lydsignaler og lengre overgangstid i lyskryss. Regler mot plassering av skilt, varer og andre hindre på fortau må håndheves langt strengere. Vi vil prioritere belysning der folk ferdes på kveldstid, for bedre tilgjengelighet og trygghet. De nye trikkene som skal kjøpes inn må ha god plass til sykler, barnevogner og rullestoler.

Vi vil arbeide for at offentlige instanser skal gå foran med et godt eksempel, ved å tilpasse arbeidsplasser til mennesker med funksjonsnedsettelser. Den gamle TT-ordningen for arbeidsreiser må gjeninnføres dersom ikke samkjøringssystemet kan fungere knirkefritt.

Integrering og mangfold

Å integrere betyr å innlemme, innordne i et hele, la inngå i, blande seg. Vi vil derfor ha en integreringspolitikk som bygger på to fundamenter:

Det første fundamentet er at norskopplæringen må gjøres mer praktisk med fokus på kommunikative språkferdigheter i stedet for grammatikk. Opplæringen må komme i gang tidligst mulig etter ankomst til landet.

For voksne innvandrere har norskkurs på skole vært en bærende del av integreringsprosessen. Men mennesker med liten eller ingen skolebakgrunn har vansker med læring gjennom teoretisk klasseromsundervisning. Dette er et velkjent pedagogisk faktum. Likevel er det teoretisk undervisning alle får tilbud om. Krav om godt norsk kan derfor bli et krav som inntil 2/3 av ”elevene” ikke har forutsetninger for å innfri.  Med ”godt norsk” menes at formsiden av språket er korrekt, grammatikalsk. (For eksempel blått hus i stedet for blå hus, feil bruk av verbets tider, uttaleproblematikk osv.)

Det andre fundamentet er at språkopplæringen bør foregå i en form for arbeidssituasjon som reelt kvalifiserer til en jobb.Vi vil arbeide for at selve norskopplæringen blir langt mer praktisk, gjennom utbygging og forbedring av dagens kvalifiseringstiltak. Mennesker med liten eller ingen skolebakgrunn lærer gjennom praksis, dvs. ved å bruke språket og utvikle sine kommunikative ferdigheter gjennom samfunnsdeltagelse. Det norske språket skal være ”godt nok” ut fra den enkeltes forutsetninger.

Denne opplæringen kan skje i frivillige organisasjoner, praksisplasser eller vanlig arbeid. En rask inkludering i arbeid av ulikt slag, vil dessuten øke motivasjonen innvandrerne har til å komme i gang med sine nye liv, stå på egne bein og klare seg selv, styrke sitt menneskeverd, skape et nettverk og inngå i sosiale relasjoner – og hindre tilpasning til en passiv mottakerrolle.

Forutsetningene for at denne typen tilbud skal gi bedre integreringsresultater er at det gis tettere og annerledes oppfølging enn dagens praksis. Arbeidsgivere trenger også veiledning og støtte for at integreringen skal lykkes bedre. Dette vil inkludere nye innbyggere i samfunnet bedre og hjelpe folk ut av fattigdomsspiralen. Pensum i en slik lærings- og integreringsprosess skal inneholde ferdigheter som etterspørres av ulike arbeidsgivere; personlig egnethet for spesifikke jobber, faglig kompetanse, lærevillighet, kommunikative ferdigheter, evne til selvstendighet og å ta ansvar, kunnskap om arbeidslivets og samfunnets skrevne og uskrevne regler, samarbeidsforståelse og innsikt i å forstå og løse konflikter.

Vi vil arbeide for at Oslo kommune oppretter praksisplasser som følger disse retningslinjene, til erstatning for dagens kvalifiseringsprogram. Kompetente veiledere må utdannes til disse tiltakene, som vil erstatte den tradisjonelle norskopplæringen som i dag tilbys.