Fotocredit:

Bedre luft med lavutslippssone i Oslo

Etter mange års debatt ønsker Oslo endelig å innføre en lavutlippssone i byen. Forslaget er nå ute på høring. Her er spørsmål og svar for deg som lurer på hvilken effekt det vil få på luftkvaliteten og varetransporten.

July 7, 2017

Derfor innføres lavutslippssoner:

– Vi setter helsa først. I stedet for å la befolkningen betale gjennom dårligere helse, for tidlig død og høyere helsekostnader, må forurensere betale.

– Vi slipper å innføre midlertidig dieselbilforbud igjen.

– Halvparten av lastebilene er allerede miljøvennlige, og slipper avgift. Dette gjør det enda mer lønnsomt å omstille seg.

Bakgrunn:

Oslo kommune har ikke overholdt de lovpålagte grenseverdiene for Nitrogenoksid (NOx/NO₂) siden de ble innført i 2010. Utslipp fra dieselbiler (eksos fra tungtransport, varebiler og personbiler) er den største kilden (80 %) til NOx-utslipp som gir høye NO₂-konsentrasjoner i Oslo. Videre utgjør utslipp fra havna en stor andel (9 %). Problemet oppstår særlig om vinteren, når kald luft skaper et “lokk” over byen. Luftkvaliteten er så dårlig at byrådet på de verste vinterdagene har måttet advare mennesker med luftveissykdommer, eldre og barn om å bevege seg utendørs. Vi har gått til valg på å innføre kraftfulle tiltak mot dette problemet.


Oslo har også utfordringer med svevestøv/partikler i luften (PM10 og PM2,5), selv om det har vært en betydelig nedgang i konsentrasjonene de siste 10-15 årene og vi for tiden overholder grenseverdiene. En undersøkelse fra Folkehelsenstituttet i fjor anslår at hele 185 mennesker dør for tidlig i Oslo av svevestøv. Vi har ikke tilsvarende tall for Nitrogenoksid. De største lokale kildene til svevestøv i Oslo er veistøv og vedfyring. Som følge av at svevestøv medfører negative helseeffekter selv ved relativt lave nivåer, er de lovpålagte grenseverdiene skjerpet fra og med 2016. Det er derfor viktig med tiltak også mot svevestøv.

Oslo bruker både gulrot og pisk mot begge former for luftforurensing. Innbyggerne får tilskudd for å bytte ut gamle vedovner, vi vil tilby landstrøm til båter som ligger til kai i havna, vi har økt bevilgningene til vasking av veiene, vi bygger ut ladeinfrastruktur for elbiler og gir fritak for elbiler i bomringen, vi bygger ut sykkelveinettet, man får tilskudd for å installere el-lading i borettslag og vi har innført støtte til el- og lastesykler. I tillegg finnes det nasjonale støtteordninger både til energieffektivisering og naturligvis elbiler.


Men vi trenger også nye tiltak. I vinter brukte vi et av dem: midlertidig dieselbilforbud i Oslo. Det var effektivt, men vi ønsker å slippe å gjøre igjen. Vi venter på tillatelse til å innføre såkalte “beredskapssatser” (høyere pris i bomringen på akutte dager), men vil naturligvis først og fremst løse dette gjennom å innføre mer permanente tiltak. Et av dem er lavutslippssoner. Det er vedtatt en statlig forskrift som gir kommunene hjemmel til å innføre lavutslippssoner med flertall i Stortinget. Stortinget stiller seg altså bak dette virkemiddelet. Oslo har nå utarbeidet utkast til en slik lokal forskrift som nå sendes på høring.

En stor andel av lastebilene som kjører inn til byen har allerede Euro 6 -standard eller tilsvarende, og vil slippe avgift. Lignende tiltak er innført i byer over hele Europa.

I Oslo bystyre har også tiltaket hatt bred støtte. Forskriften skal behandles i bystyret til høsten med mål om innføring vinteren 2017/2018. Forslaget går ut på at forurensende tungtrafikk (kjøretøy med lavere motorklasse enn EURO VI) som eldre busser og lastebiler må betale gebyr for å kjøre i Oslo.

Spørsmål og svar

Hva ønsker Byrådet å oppnå med lavutslippssonene?

Hensikten med tiltaket er å redusere luftforurensningen og få til en raskere innfasing av kjøretøy med lave utslipp. Lavutslippssonen gjør det mulig å redusere Oslos store problem med luftforurensning permanent, slik at vi unngår å ta i bruk akutte tiltak som dieselforbudet som ble innført i januar i år.

Hvilke område omfattes av sonen?

Sonen vil omfatte hele Oslo kommune.

Hvilke kjøretøy omfattes av sonen?

Vi starter med en ordning som kun er rettet inn mot de eldste og tyngste kjøretøyene, som eldre busser og lastebiler (kjøretøy med lavere motorklasse enn EURO VI). Det er fordi det er disse bilene som bidrar mest til den farlige luftforurensingen. Dieseleksos fra eldre tunge kjøretøy står for en vesentlig andel av NOX-utslippene i Oslo.

Hvilke kjøretøy er fritatt?

Ingen andre kjøretøy skal omfattes av sonene. Det betyr at de ikke skal gjelde for personbiler og de nyeste tunge kjøretøyene (euroklasse seks, som har vært gjeldende siden 2014), siden tester viser at disse har lave utslipp. Beregninger viser at sonen på denne måten også vil bidra til en raskere innfasing av kjøretøy med lave utslipp.I tillegg vil det selvsagt være unntak for blant annet utrykningskjøretøy og forflytningshemmede.

Hvordan vil sonene påvirke lastebileiere i området?

Lastebileierne i regionen er framoverlente og mange har allerede byttet til mer moderne biler. Hensikten med sonen er å premiere alle de som velger miljøvennlig og at forurenser skal betale. Ellers vil sonen ikke medføre fysiske hindre av noe slag.

Hva vil det koste å kjøre inn i sonen?

Foreslåtte priser i den lokale forskriften er vist i tabellen under. Oslo kommune har i sitt forslag lagt vekt på at størrelsen på gebyret skal reflektere kostnaden ved bilens utslipp. Gebyret kan betales via elektroniske kanaler som app og web, og på automater som er plassert på utvalgte steder.

 

Gebyrpliktig kjøretøy

1 døgn

30 dager

1 år

Overtredelsesgebyr

Mellom 3,5 og 12 tonn (totalvekt fra og med 3501 kg til og med 12000 kg), euroklasse I til V og pre-euro

300 kr.

4 000 kr.

25 000 kr.

4 000 kr.

Over 12 tonn (totalvekt fra og med 12001 kg), euroklasse I til V og pre-euro

600 kr.

8 000 kr.

50 000 kr.

8 000 kr.

Hva skal pengene fra avgiften brukes til?

Pengene skal øremerkes til målrettete miljøtiltak, blant annet for utslippsfrie transportløsninger. Dette er altså ikke en avgift som skal gå rett inn i bykassa.

Hvorfor er ikke sonen innrettet mer mot å redusere klimagasser?

Byrådet har nylig fått en rapport fra Klimaetaten som foreslår lavutslippssoner rettet også mot klimautslipp, og dette er noe vi nå også vil se nærmere på. Foreløpig har imidlertid staten bestemt at  lavutslippssonene bare skal være et virkemiddel mot dokumentert lokal luftforurensing.

Hvordan skal dette kontrolleres/følges opp?

Planlagt oppstart for lavutslippssonen er vintersesongen 2017/2018. I en første fase vil kontroll og håndheving måtte gjøres manuelt, enten av Statens vegvesen og/eller Politiet, eller av Bymiljøetaten, Statens vegvesen og/eller Politiet. I en senere fase, med planlagt oppstart fra 01.07.2018, vil kontroll/håndheving gjøres automatisk, ved elektronisk lesing av registreringsnummer og oppslag mot norske og utenlandske motorvognregistre.

Hvor lenge skal lavutslippssonen opprettholdes?

Kommunen vil sørge for at det jevnlig gjennomføres beregninger for å vurdere behovet for tiltaket i lys av andre tiltak som implementeres, f.eks. tiltak i forbindelse med Oslopakke 3. Samtykke fra regionvegkontoret til å innføre lavutslippssone kan gis med varighet opp til 6 år fra det tidspunktet den kommunale forskriften trådte i kraft (jf. § 4 i sentral forskrift for lavutslippssone). Dersom det ikke lenger er fare for overskridelse av grenseverdiene for lokal luftkvalitet, vil tiltaket opphøre.

Hvordan skal ikke-norske sjåfører/lastebileiere forholde seg til lavutslippssonen?

Det legges opp til likebehandling av norske og utenlandske sjåfører, dvs. at ikke-norske sjåfører/lastebileiere må forholde seg til lavutslippssonen på lik linje med norske. Oslo kommune vil sørge for at utenlandske sjåfører informeres om ordningen.