Aldri for sent å snu?

Zooicide

Vi belaster verden med et stadig større overforbruk. Ikke i noen annen tid på året kommer dette tydeligere til uttrykk enn i jula. Om vi ikke snart gjør vendereis blir miljøet og verdens fattige i første rekke taperne.

Jula forbindes med skiturer, duftede granbar, julesang, lange måltider og stille stunder. En tid for ettertanke, takknemlighet og solidaritet. Ingen av disse tingene fordrer et overdådig forbruk. Men vi drar visakortet som aldri før.

Nordmenns forbruk er mer enn tredoblet siden 1958. Veksten applauderes av samtlige stortingspolitikere. Vi må for all del ikke røre ved folks forbruk! Minst av alt i jula. Halv skatt i desember og døgnåpne shoppingsentre. I løpet av julemåneden forventes vi å legge igjen hele 45,4 milliarder i kasseapparatene, et beløp 35 prosent høyere enn resten av året, og tre prosent høyere enn i fjor.

Forbruksvekstens konsekvenser finnes overalt, også på julebordet. I dag kommer røk- eller gravlaksen i økende grad fra oppdrettsanlegg preget av forurensning og sykdommer. For hver kilo oppdrettsfisk som produseres, går det med fôr tilsvarende over to og en halv kilo villfisk. Norsk oppdrett bruker dermed mer fisk enn den produserer, en produksjon som neste år forventes å passere én million tonn. Snart kan også juletorsken komme fra slike anlegg.

Spiser man ikke fisk til jul, er det ikke stort bedre stilt med pinnekjøttet, ribba eller kalkunen. Flertallet av alle kyr, griser og fjærkre tilbringer nå sine korte liv på få kvadratmeter og, i mangel på utmark, fores de hovedsaklig med importert korn og kraftfôr. Åkrene hvor dette dyreforet blir dyrket er sårt tiltrengt verdens én milliard sultende. Siden 1990 har kjøttforbruket økt med nesten 50 prosent i Norge. Samtidig har fedme blitt en folkesykdom.

Også juletrær er blitt ”big business”. De dyrkes i stadig større omfang som andre jordbruksvarer – ved et ensidig jordbruk med både kunstgjødsel, sprøytemidler og maskinell ”høsting”. Plasttrær kan synes riktig, men også disse produseres – i likhet med kunstgjødslet, sprøytemidlene og bensinen – med olje, en ikke-fornybar ressurs som fører til klimagassutslipp, ekstremvær og, på lang sikt, dårlig skiføre.

I Norge og EU har man et vedtatt mål om tre prosent årlig vekst i BNP. Men hvem kommer egentlig denne veksten til gode? I Miljøpartiet De Grønne stiller vi spørsmålstegn ved vekst som et gode i seg selv. Samfunnet må tilrettelegges for aktiviteter som øker livskvaliteten, matsikkerheten og energisikkerheten, ikke lukusforbruket som er med på å opprettholde verdens urettferdige ressursfordeling.

La jula i år bli en annerledes jul. Velg økologisk til julemiddagen. Gi bort symbolske julegaver. Bruk mer tid på hverandre. En slik omlegging er både riktig og nødvendig for våre barn og barnebarn. Severin Suveren kan kanskje oppfatte det som et nederlag å gjøre vendereis. Men av og til er det rett og slett det eneste fornuftige.

Sindre Buchanan,
leder, Miljøpartiet De Grønne Oslo
sindre.buchanan@mdg.no

Også publisert på Nye Meninger 22. desember 2010.