Feiringen av 25 års jubileumet til Oslo MDG

Oslo MDG hadde ei fin feiring av 25 års jubileumet sitt 8. Mai. Vi startet markeringen med tale ved Hans Borgen. Vi ble tatt med i Oslo MDGs tidlige historie på humoristisk vis, før han leverte fra seg mikrofonen til jazzsangerinnen Hanna Gjermundsrød. ”The Times They Are A-Changin’” av Bob Dylan var et passende valg for et lite parti som vil mye. Vi avsluttet med økologisk smoothie, kransekake, og en fantastisk marsipankake bakt av Thuvaraga I. Rajah Simonsen.

Vi fikk et utrolig fint gratulasjonsbrev fra en av partistifterne våre, Ane Aadland, som dessverre ikke kunne komme. Brevet kan gi litt av stemningen talen til Hans gav, og stemningen i partiet, og i Norge for 25 år siden. Her er brevet fra Ane:

 

 Gratulere med 25 åringen !

 Stolt og glad over å kunne gratulere med en så oppegående og fremadstormende 25 åring.

 Ikke alle 25 åringer i dagens Norge som har bolig i sentrum og plass i bystyret !

 Husker godt fødselen. En fødsel i det grønne , en grønn spire verdig.

 Vi møttes i Frognerparken, en av Oslos vakre grønne lunger og kulturelle oaser. Et sted der både unge og gamle, tobente og firbente, innbyggere, nyinnflyttede og turister, møtes, trives og nyter glade dager. Eller rusler rundt i stillhet en kveld.

 Valget av sted var enkelt. Det var for å symbolisere at vi ville verne om , og lage flere grønne lunger i byen vår og at vi ønsket mer kultur og estetikk i byplanleggingen. Derfor spesielt deilig å ha ha fått en løvetann med i planleggingen .  Stå på Harald!

 At selve fødselen foregikk på Vigelandsbroen , var et symbol på at vi ville være brobyggere mellom individer, grupper og nasjoner. Vi inviterte Oslos borgere til å bli med å bygge et politisk parti, som ville være det politiske talerøret for freds-, miljø-, og solidaritetsbevegelsen.

 I 1987 hadde akkurat den såkallte “Brundtland-rapporten ” – “Vår felles fremtid ”  – blitt lagt frem, og det var skremmende , dog ikke overraskende  lesning. Verden sto overfor store utfordringer. Men konklusjonen var overraskende nok “Vekst og vern”.

 Konsekvensene og omfanget av Tsjernobyl katastrofen året før begynte sakte men sikkert å gå opp for oss. Sau og rein måtte slaktes eller fores ned. Soppen var uspiselig. Det var en liten økning i antall spontanaborter hos kvinner, men det er fortsatt ikke bevist at det skyldtes stråleskader.

 Enda idag, 26 år etter må  reindriftssamene i Snåsa kontrollere at de ikke har fått for høye strålingsdoser. Og fremdeles er røya fra Tunnsjøen i Nord-Trøndelag uspiselig på grunn av høy radioaktivitet.

 Til tross for at vi kunne skilte med verdens første miljøverndepartement og eksperter fra  Statens strålevern , var myndighetene totalt uforberedt på en slik katastrofe. Katastrofen avslørte også manglende beredskap og samordning mellom ulike myndighetsorganer. Høres det kjent ut ? At det må skje katastrofer før myndighetene våkner ?

 Grønn politikk bør i enhver sammenheng tuftes på forebygging og langsiktighet. Reparering koster så utrolig mye mer. Både i menneskelig sammenheng og samfunnsøkonomisk.

 Det er mange jubileer i år. Miljøverndepartementet feirer 40 års jubileum i disse dager, “Brundtlandrapporten ” er som sagt 25 år, og det er 20 år siden Rio-konferansen. Konferansen som ga oss Agenda 21, en handlingsplan for det 21. århundre. Den konkluderte med at all forurensing oppstår lokalt og tiltak må derfor gjøres nettopp lokalt. Lokal Agenda 21 var verktøyet vi fikk til å lage egne handlingsplaner i alle verdens kommuner. Myndighetene, ved Gro Harlem Brundtland,  fant ingen grunn til å oversette dokumentet til norsk, da de mente norske kommuner var grønne nok, i og med den såkallte MIK-reformen. (Miljøarbeid i kommunene) Evalueringen av MIK-reformen viste i ettertid at det IKKE var nok. Ble vi overrasket ?

 Stiftelsen Idèbanken hadde imidlertid oversatt kapittelet om Lokal Agenda , og laget materiell til studiesirkler :” Fra Rio til Roa”. KS var også pådriver for å få norske kommuner igang med sine handlingsplaner. De holdt blandt annet en stor konferanse i Fredrikstad hvor deltagende kommuner skrev under på den såkallte ” Fredrikstad-erklæringen. ”  Men hva skjedde så ? Hvor ble alle gode tanker og intensjoner av ? Kommuner ble omorganisert, mijøvernrådgiverene eller konsulentene fra MIK- prosjektet forsvant de fleste steder,bærekraft og bærekraftig , ble et main-stream ord på linje med likestilt og likestilling, og alt fortsatte snart som før.

 Så var det plutselig Klima som ble hot. I dobbelt fortsand. Prosjekter ble lansert. Klimarådgivere kom på plass,  penger ble og blir brukt. Samtidig settes bussbillettene opp, nå også muligens i rushen i Oslo ! – og togstasjoner legges ned. Nei , prosjekter og fragmentert politikk har vi hatt nok av. Vi trenger en helhetlig og langsiktig politikk.

 Her er det De Grønne kan gjøre en forskjell. Vise at grønn politikk er mer enn ord. Den er gjennomtenkt og forskningsbasert. Vi er en del av en stor grønn global familie , og den grønne bevegelsen er faktisk den raskest voksende politiske bevegelsen i vår tid. Samtidig  blir den mer og mer nødvendig som en motvekt til  nasjonalismen og ny-fascismen.

 Grønt er håpets farge, og uten håp intet liv.

 Alt godt til 25 åringen og nye og gamle venner.

 Kos dere i Frognerparken.

 Grønn hilsen fra en av fadderene.

Ane på Gjøvik