Benkeforslag nominasjon 2016

October 18, 2016

  1. Første innkomne benkeforslag, 14. oktober 2016: Kristoffer Robin Haug, innstilt som nummer 9, utfordrer 2.-plassen.
    Begrunnelse under
  2. Andre innkomne benkeforslag, 19. oktober 2016: Einy Langmoen, innstilt som nummer 8, utfordrer 3.-plassen.
    Begrunnelse under
  3. Tredje innkomne benkeforslag, 28. oktober 2016: Adam Tumidajewicz, innstilt som nr. 19, utfordrer 3.-plassen
    Begrunnelse under
  4. Fjerde innkomne benkeforslag, 28. oktober 2016: Shoaib Sultan, innstilt som nr. 7, utfordrer 2.-plassen
    Begrunnelse under

 


 

Kristoffer Robin Haug begrunner:

Hei alle sammen,

Jeg vil si ifra at jeg stiller som alternativ 2. kandidat til Stortingslista vår.

Jeg har snakket med Per Espen, nominasjonskomiteen og styreleder Torkil om det, og nå tenkte jeg å snakke med dere om det også.

Grunnen til at jeg kommer til å foreslå for nominasjonsmøtet at jeg og Per Espen Stoknes bytter plass på lista er fordi jeg mener det er viktig at de vi får inn på Stortinget har politisk erfaring. Mange dyktige fagfolk som har kommet inn i Storting og Regjering opp gjennom tidene har møtt på store utfordringer når de først og fremst er fagfolk – ikke politikere.

Når det er sagt så mener jeg at nominasjonskomiteen har gjort en fantastisk jobb, og vi har et lite luksusproblem når kandidatene de har samlet inn til lista er så dyktige at det er mange rekkefølger de kunne satt opp som hadde fungert meget bra – vi har såpass mange dyktige folk at det er flere navn som ikke er på listen som gjerne kunne vært der også. Samtidig forstår jeg at det er en kabal som må gå opp også.

Jeg har jobbet med Per Espen ved flere anledninger tidligere og vet av personlig erfaring at han er både drivende dyktig og utrolig kunnskapsrik – et meget godt valg av nominasjonskomiteen. Mitt ankepunkt er imidlertid at jeg personlig vekter politisk erfaring enda tyngre enn det komiteen har gjort.

Jeg vil derfor benytte de anledningene som kommer frem mot nominasjonsmøtet til å argumentere for at vi velger inn meg som 2. kandidat og håpe at dere også tar diskusjonen i lokallagene deres om dere er enige i mitt resonnement eller ikke.

Mange her inne kjenner meg godt. Til dere som ikke kjenner meg så godt – her er jeg i et nøtteskall:

Helt fra jeg var veldig liten har jeg hatt vært dypt interessert i naturen – insekter, dyreliv, dinosaurer, verdensrom, vulkaner – alt mulig. Jeg leste ikke skjønnlitteratur før jeg ble ganske opp i åra, av den enkle grunn at det er vanskelig når man har en faktabok i hver hånd fra før av.

Jeg har også vokst opp med en trang til å konfrontere det ubehagelige, å ikke ignorere ubehagelige sannheter fordi de gjør vondt. En løveflokk er vakker, men de overlever ved å brutalt slakte ned en sebra i ny og ne og det må vi ta inn over oss like mye som det positive. Det er mye i verden som ikke fungerer slik vi skulle ønske, men vi må se det i øynene og finne svarene sammen utifra det fremfor å lukke dem.

Da jeg lærte om klimaendringene og mange av de andre store utfordringene vi står ovenfor var derfor planen min klar: Jeg kunne jo masse om naturvitenskap og hvordan verden fungerer helt ned på atomnivå – jeg ville bli forsker så jeg kunne finne opp en genial måte å ta i bruk energi på som ikke slapp ut forurensning. Da var jo alt i boks!

Da jeg begynte å studere oppdaget jeg imidlertid et par ting:
– Det er mange andre smarte mennesker som jobber med dette
– Stort sett alle løsninger vi trenger ble utviklet allerede under oljekrisen på 70/80-tallet, de hadde bare ikke blitt tatt i bruk!

Jeg bestemte meg derfor etter fullført studium for at det var mye nyttigere for meg å bygge på det jeg nå kunne om fornybar energi med markedsføring og business, for å kunne ta teknologien ut i markedet. Jeg begynte derfor på Gründerskolen.

Etter Gründerskolen hadde jeg lært et par ting til:
– Selv om markedet er et veldig effektivt verktøy for å produsere og fordele varer basert på etterspørsel til de som har råd til dem, så er det ikke det eneste saliggjørende verktøyet for å endre samfunnet
– Hovedproblemet er at de som sitter på makten og pengene verken har kunnskapen eller viljen som skal til for å ta i bruk løsninger som allerede finnes

Mitt a-ha øyeblikk kom da jeg satt i salen under en presentasjon fra det private kommunikasjonsbyrået Geelmuyden.Kiese – der de fortalte hvordan de hadde hjulpet Helsedirektoratet med en kommunikasjonsstrategi som til syvende og sist endte med innføringen av røykeloven. Det ble da klart for meg at kommunikasjon – evnen til å snakke med folk – er det viktigste verktøyet for å få til endring i samfunnet. Jeg bestemte meg for å søke jobb i Geelmuyden.Kiese for å lære alt jeg kunne om dette verktøyet.

Etter å ha jobbet noen år med alt fra markedsføring til politisk kommunikasjon og endringsledelse, med både å selge chips og shampo og jobbe med endringskommunikasjon i store bedrifter, kom jeg på at det kanskje var på tide å jobbe i praksis for å få til endring og jeg søkte jobb i Forskningsrådet med kommunikasjon av fornybar energi.

Selv om jeg hadde jobbet frivillig med kommunikasjon i MDG en stund, stod jeg nå fritt til å melde meg inn ettersom jeg ikke lenger jobbet et sted der det var en fordel å være politisk uavhengig for å jobbe med politisk kommunikasjon.

Under oppbyggingen av et skoleringsopplegg i kommunikasjon for MDG fikk jeg vite fra lokallagsinitiativet at vi ikke hadde et lokallag i bydel Bjerke. Jeg tok derfor initiativ til et møte med de som var aktive i Groruddalen og sammen gikk vi i gang med å starte lokallag i hver bydel i dalen og fikk stablet lister på beina.

Valgkampen var ikke nådig i blodrøde Groruddalen, og vi lærte mye om hvor skittent politikk kan bli hvis man først tillater det. Vi lærte at det også kan fungere i praksis å spille det politiske spillet på en helt annen måte – uten å ta i bruk skitne triks og trekke hverandre ned i søla. Flere bydelsutvalg skrev historie da de fikk inn sin første representant fra De Grønne. BU i Bjerke var et av dem.

Jeg har lagt meg til en arbeidsform som politiker som baserer seg på å søke løsninger, støtte og samarbeid fremfor konflikt. Selv når vi markerer tydelig at vi er uenige i saker så benytter vi heller anledningen til å kommunisere hvorfor dette er en viktig sak og vår politikk er best fremfor hvorfor de andres er dårlig. Det klarer folk å skjønne selv hvis de først klarer å se at vi har en bedre politikk.

Jeg tror jeg ville gjort en god jobb for De Grønne også i den nasjonale politikken enten vi ender i opposisjon eller posisjon.

[Til toppen]


 

Einy Langmoen begrunner:

“Jeg stiller herved som alternativ til Hanna Marcussen som 3. kandidat på Oslo MDG sin stortingsliste. Jeg snakket med alle berørte parter i går, og her er begrunnelsen for å benke på tredjeplassen:

Som lokalpolitiker, kulturarbeider og mangeårig tillitsvalgt i LO, vil jeg styrke bredden i stortingsteamet. Fra min tid som fagforeningsrepresentant har jeg erfaring med vanskelige politiske forhandlinger, som blant annet nasjonale tariffoppgjør. I MDG har jeg markert meg som en resultatorientert, uredd og nysgjerrig lokalpolitiker gjennom arbeidet i bydelsutvalget på Nordstrand, to år i fylkesstyret og snart fire år i lokallagsstyret.

Jeg har lett for å snakke med folk og er en interessert lytter. Diskusjon og uenighet bringer verden framover, og jeg har lyst til å bidra til en åpen politisk debatt. Vi trenger et politisk klima som handler mer om resultater og mindre om å slå hverandre i hodet med punchlines. Jeg er i tillegg klar over at også politikere har to ører og en munn.

Et stort politisk prosjekt for Nordstrandlaget, Oslolaget og meg har vært å sørge for at Ekebergsletta blir fredet mot utbygging. Vi er ikke ubetinget fornøyd med det foreliggende resultatet, men mye vil bli vernet, og der har min flerårige innsats vært et viktig bidrag. Gjennom arbeidet med Ekebergsletta har jeg bygget lokale tverrpolitiske allianser. Fra kollegaer i andre partier får jeg skussmål som ærlig, initiativrik og samarbeidsbyggende, både i partipolitikken og opp mot aksjons- og innbyggergrupper.

Jeg har vært frilansmusiker og musikklærer hele mitt voksne liv, og jeg har fagkompetanse på kulturens og kulturarbeiderens samfunnskår i Norge. For meg er det opplagt at framtidas grønne samfunn vil prioritere kreativitet, kunst og kultur over materielt forbruk.

Bortsett fra vår aller viktigste sak, klimasaken, har jeg et oppriktig engasjement for å involvere grasrota. Demokratiet dør hvis folk opplever at det ikke nytter å engasjere seg. Jeg har under hele min tid i partiet tatt til orde mot maktkonsentrasjon, og kommer til å fortsette med det enten jeg blir valgt som nummer tre eller ikke.

Det er viktig at vi fostrer mange kompetente politikere. Ved å spre tillitsverv, blir nødvendigvis flere bra folk involvert. Disse folkene mobiliserer igjen i nærmiljøet rundt seg, og jeg har tro på en folkebevegelse som løfter oss over sperregrensa.

Jeg gleder meg til en fantastisk valgkamp!

[Til toppen]


 

Adam Tumidajewicz begrunner:

Kjære Oslo MDG!
Jeg vil med dette kunngjøre mitt kandidatur til Oslo-lista på 3. plass. Det gjør jeg fordi jeg synes det er viktig å gi medlemmene i partiet vårt et alternativ til nominasjonskomiteens innstilling, noe jeg mener er nødvendig på denne plassen.

Mangfold og maktspredning er grunnprinsipper som skal prege vår organisasjon. De bør også være kjennetegn for fremgangsmåten vår når vi velger våre politikere. Derfor må denne innstillingen endres! Jeg mener også det er viktig for MDG å ha en positiv brodd og glimt i øyet – vi er fremdeles et annerledes og radikalt parti med bein i nesa! La oss vise det ved å velge en kandidat med disse kvalitetene.

Jeg stiller til 3. plassen for å tilby et større politisk, sosialt og etnisk mangfold på en liste som trenger mer av det. Jeg har en annerledes sosial bakgrunn og en kjærlighet til byen og naturen vår preget av min oppvekst i og rundt Oslo. Jeg stiller også fordi jeg mener det er dårlig personalpolitikk å sende byråden til varaplass på tinget når hun har viktigere ting å bruke tida på og når jevngode kandidater vil vise hva de er gode for.

Mange i Oslo MDG kjenner meg, men her er en kort oppsummering: Jeg er født 1985 i Norge av polske foreldre som flyktet hit samme år. Jeg har mastergrad i retorikk, jobber i Dysleksi Norge, har vært medlem i MDG siden 2005. For tiden er jeg med i kontrollkomitéen, Frogner BU og nestleder i Oslo MDG. Jeg er spesielt interessert i felter som skolepolitikk, naturvern, innvandring og kulturpolitikk. Det er våre nytenkende programpunkter som engasjerer meg mest!

Jeg har arbeidet lenge med å fremme og forbedre partiet, mer innad enn utad, og har over tid fått svært solid kjennskap til politikken. Jeg er talefør, erfaren og pålitelig. Og selv om jeg er komiker av gamle dager, kan jeg kunsten å uttrykke meg med alvor, lidenskap, takt og tone. Jeg klarer å kommunisere på en tillittsvekkende måte, og håper nominasjonsmøtet vil gi meg sin tillit. Med den kan jeg love at jeg vil gjøre mitt livs innsats!

Jeg legger også til at alle parter involvert, både Einy, Hanna og andre, har blitt informert i forkant av denne kunngjøringa. Nå gleder jeg meg til kommende debatt, på RS-møtet og sofasamtalen i morgen og i ukene fremover. I mellomtiden håper jeg de som har spørsmål tar kontakt med meg.

Takk for oppmerksomheten!

[Til toppen]


 

Shoaib Sultan begrunner:

Kjære venner i Oslo MDG!

Jeg ønsker med dette å benke meg inn på 2. plass på Oslo MDGs liste for Stortingsvalget. Jeg har vært veldig i tankeboksen på dette de siste ukene, og har snakket med mange om det, men har nå bestemt meg for å gå for 2. plassen. Jeg har tidligere idag snakket med Per Espen Stoknes (som jeg synes er en glitrende god ny grønn tilvekst til partiet) om dette, med Kristoffer Robin Haug som også har benket på samme posisjon og har også varslet Torkil Vederhus som leder i Oslo MDG.

Jeg synes vi har en sterk liste allerede, og takker nominasjonskomiteen for å ha blitt innstilt til 7. plass, men mener jeg kan bidra med mer høyere opp. Det handler om å gi et større mangfold på listen, men også om sette fokus på praktisk politisk erfaring. Jeg har en litt annerledes ungdomstid enn de fleste her, gjennom min oppvekst i de dype skogene i Skaubygda på Nes, Øvre Romerike. Jeg har dog min tidlige barndom og hele mitt voksne liv i Oslo, og føler en sterk tilknytning, tilhørighet og kjærlighet til denne byen. Det har vært utrolig spennende og givende å representere Oslo MDG som bystyrerepresentant og medlem av finanskomiteen. Nå håper jeg å kunne sette Oslopolitikken mer i fokus gjennom arbeid på Stortinget.

Jeg har vært med i partiet siden 2008, men siden partipolitisk engasjement ikke passet med mitt daværende yrke ble jeg aktiv først da jeg sluttet som generalsekretær for Islamsk Råd Norge i 2010. Jeg var Oslo MDGs Ordførerkandidat ved valget i 2015. Til daglig jobber jeg ved Antirasistisk Senter, hvor jeg jobber med kartlegging av ekstremistiske grupper, jeg er nestleder i Nei til EU, og har til tider vært vakthavende muslim for norsk presse, spesielt under min tid som General sekretær i Islamsk Råd Norge der jeg satt ifra 2007 til 2010. En rolle jeg av og til fremdeles dras inn i. Jeg har en mastergrad i ledelse og finans, og en bachelor i statsvitenskap, begge fra USC i USA der jeg studerte ifra 1994-2000.

Tiden min i partiet har vært en fantastisk reise så langt, og jeg håper at partiet gir meg tilliten til å representere oss på Stortinget. Om jeg får deres tillit lover jeg å gjøre alt jeg kan for at også Stortinget skal få et grønt skjær over seg etter valget neste år.

Jeg håper å se mange av dere både på representantskapsmøtet og på sofasamtalen på Eldorado, og håper vi får en god og fruktbar debatt frem mot nominasjonsmøtet og at partiet står godt rustet til det jeg tror blir en forrykende valgkamp neste år. Om noen ønsker å snakke med meg er jeg tilgjengelig på Facebook eller på telefon (99736409).

[Til toppen]